Det har seg nemlig slik at hvis du ikke selv tror at du kan bli smartere, så er du bortimot sjanseløs. Foreldre og gener spiller opplagt en rolle, men i voksen alder kan din egen innstilling være vel så viktig.
Intelligens er ikke bare oppskrytt, men også misforstått. Det mener psykolog Torstein Låg, fagansvarlig for psykologi, psykiatri og filosofi ved Universitetsbiblioteket på UiT Norges arktiske universitet.
Låg, som også har en doktorgrad i kognitiv psykologi, er spesielt opptatt av hvordan vi forstår, misforstår, bruker og misbruker informasjon. På psykologi.no, skriver han: «Å være smart avhenger ikke av at vi har høy intelligens (utover et visst minimum, selvsagt), men av at vi faktisk bruker den intelligensen vi har.» Låg mener det er spesielt to forestillinger som både er utbredte og uheldige: Den første er at høy intelligens automatisk gjør et menneske rasjonelt. Den andre er at intelligens er et uforanderlig og naturgitt talent.
Men flere studier har vist oss at forbindelsen mellom intelligens og evnen til å være rasjonell, faktisk er overraskende svak. Så om du skårer høyt på en IQ-test, bør du ikke slå deg selv for hardt på ryggen ennå. Fullt så enkelt er det ikke. «Intelligenstester er utmerkede mål på hvor raskt vi bearbeider informasjon, hvor flinke vi er til å holde på og manipulere med informasjon i arbeidshukommelsen, og hvor godt vi kan fokusere på et mål og styre unna distraksjoner.
Rasjonalitet, derimot, dreier seg mer om å velge ut de målene det er verdt å styre mot, om å kritisk vurdere den informasjonen vi forholder oss til, og om å basere beslutninger på den beste kunnskapen. Slikt måles ikke i noen intelligenstest», forklarer Torstein Låg via nettstedet psykologi. Og det kan legges til at når vi har levd en stund, så blir vi også oppmerksomme på at vår egen intelligens kan variere veldig i forhold til både dagsform og periode av livet. For eksempel kan utbrudd av langvarig sykdom, eller kanskje bare et par dager med utmattelse, virke kraftig inn på evnen til å tenke klart.
Smerter og våkenetter, depresjoner og stress virker naturligvis også inn på det kognitive. Når vi er «utenfor oss selv», kan det føles som en tåkebank har slått seg ned rundt skolten. Trøsten er at vi vet den forsvinner, vi må bare gi det tid. Og som gamle og klokere vet vi at det er helt ok å ikke være på topp.
Noen fordeler skal man ha med årene. For eksempel at usikkerhet og mangel på selvtillit som mange av oss opplever i puberteten – kanskje helt frem til trettiårene, vil bli mindre, og fordufte helt på enkelte områder. Som ung, uerfaren journalist, husker jeg at jeg reflekterte rundt at evnen min til å tenke og prate varierte veldig. I noen situasjoner kunne jeg bli helt stum. Det var som om tankene ble numne, jeg kom ikke på en fornuftig ting å si. Jeg fikk ikke ut et ord.
Og jeg tenkte, hva er dette? Jeg vet jo at jeg ikke er dum – hvordan kan det være at jeg mister mål og mæle? Hvorfor fungerer ikke hjernen min i denne situasjonen? Svaret var blyghet. Jeg rødmet langt opp i tjueårene. Var ekstremt ubekvem med å bli sett eller lagt merke til. Ja da, det gikk over. Men førti år senere er jeg fortsatt ikke spesielt glad i oppmerksomhet, så kanskje noe ligger i genene.
Min far fortalte en historie fra da han var ung gutt, og ble sendt til nabogården for å gi en viktig beskjed. Dette var langt nord i landet, i 1940-årene. Gården manglet telefon, men problemet var at når den unge budbringeren kom frem, turte han ikke å si et «steikanes ord». Pappa fortalte at han satt på vedkassen i kjøkkenet hos naboen, taus og målløs. Naboen måtte vekselvis presse og lokke ordene ut av kjeften hans.
Vi har flirt godt av den historien, for min fars stumhet gikk over. I voksen alder var han en god historieforteller som elsket å dele små anekdoter som fikk andre til å le. Å være smart avhenger ikke av at vi har høy intelligens – men av at vi bruker den intelligensen vi har – og at vi tåler perioder hvor vi ikke funker optimalt. Smarthet kan handle om å gå i hi når du er på lavbluss, lagre energi. Eller å trene, bygge muskler, når kroppen tåler det. Høy praktisk intelligens må være å leve etter føre og forhold – tørre å utfordre seg selv, men også beskytte seg, når det er nødvendig.
Med en viss intelligens i bunn, og en god porsjon nysgjerrighet på toppen, kan vi fortsette å utvikle oss gjennom hele livet. Årene har også lært oss at livserfaring kan være vel så viktig i krisesituasjoner, som evnen til å dividere eller multiplisere. Og at å holde hodet kaldt, også en form for intelligens. En annen form for intelligens er sensitivitet og varsomhet, denne varianten er viktig for individet, men kanskje vel så viktig for de rundt oss.
«Du har blitt en sånn mykis», sa en venn som selv er kjent og beundret for sin høye IQ. «Ja», svarte jeg, og så at han ikke forsto hvordan jeg kunne ta det som en kompliment.
SE OGSÅ Føler du deg trøtt hele tiden? Her er 5 overraskende grunner
