© Esten Borgos / Getty Images

- Den nye mannen har en mer individuell forståelse av hva det vil si å være mann

Han har kommet gradvis. Blitt mer synlig. Han representerer ikke den myke mannen, heller ikke machotypen. Han er i ferd med å finne sin egen vei.

9. september 2020 av Lisbeth Pettersen

De lærte av sine fedre at menn ikke gråter. At mannfolk biter nederlag i seg. Skjuler skuffelsen. Er mann. De var menn i mannsboksen. Ingen rom for slingring. Vit hvem du er. Hvordan du skal opptre. Som far, så sønn. Mange menn – kanskje de fleste – har vært fanget i mannsboksen, og noen er fortsatt der, men det har skjedd en spennende utvikling. På samme måte som mange kvinner (og noen menn) har gjort opprør mot tradisjoner gjennom selvrealisering og alternative retninger, har en del menn funnet sin vei ut av tvangstrøyen kjønnsroller kan være. 

Den nye mannen har en mer individuell forståelse av hva det vil si å være mann enn det hans far og forfedre hadde. Det gir ham frihet til å være seg selv. Den følelsene hans forteller at han er. 

Kanskje er han hyppigst å få øye på i urbane strøk. I storbyen. På Kampen eller Grünerløkka i Oslo. Der er det ikke lenger mor som henger med barna i parkene. Det er like selvfølgelig far. Den nye mannen er mykere enn den gamle, men ingen tøffel. Mine øyne ser en ung mann som føler seg frem i en verden som endrer seg lynraskt. Det varmer. 

Ifølge BBC-podkasten «The Why Factor», viser undersøkelser at omtrent førti prosent av menn fortsatt er fanget i en tradisjonell forståelse av hva manndom er. Men det betyr at godt over halvparten har funnet nye veier hvor maskulinitet ikke er synonymt med tøffhet. 

Men, det er ikke til å komme bort fra: En del menn mener at deres kjønn er under beleiring, og at mannlige holdninger og atferd ikke lenger aksepteres. Det sier den britiske artisten Grayson Perry, som diskuter saken i «Why Factor». Podkasten tar utgangspunkt i at ikke alle aksepterer ideen om en maskulinitetskrise, og ser nærmere på konseptet «mannsboksen», som består av holdninger og antagelser mange menn sliter med å håndtere. 

For den eldre garde kan det være for sent å fornye seg, noen prøver med et halvt smil om munnen. Det oppleves nok betydelig verre å være ung og se at tiden renner ut. Å være den som strever med å tilpasse seg, mens andre unge menn er i bevegelse mentalt. Forlater gamle idealer, og nyter personlig frihet med nye rammer rundt sin eksistens. Og attpåtil får damer. 

Men hatet til de som ikke henger med, går mot kvinner. Noen ser på selvstendige kvinner som en trussel mot deres maskulinitet. Andre mener at kvinners frigjøring har gitt en overkorreksjon som gjør at menn diskrimineres. I USA og Storbritannia har det vokst frem ytterliggående grupper av menn som sier rett ut at de hater kvinner. De har hårreisende synspunkter om kjønnsroller. Tanker som er så ekstreme at de bare kan deles anonymt i nettforum, blant likesinnede. 

Så har man de som identifiserer seg som Incels (ufrivillige sølibater). Rasende menn som ikke får seg dame, og mener kvinner har plikt til å være tilgjengelig seksuelt. De ser oss som underdanige vesen, og forventer underkastelse. Det handler om menn med vonde følelser som har malt seg inne i et hjørne. 

Men hva kan gjøres for å skyve tilbake den type ideologier og anti-kvinneretorikk? Hvordan kan vi få menn i mannsboksen til å utforske og erkjenne myke følelser, slik at de får rikere liv? 

© Getty Images

Emosjonell intelligens – mer mindfulness rundt eget vesen – gjør det lettere å forstå hvordan gamle sår, livserfaring og gener har formet oss. Og tilpasse oss. Menn trenger også å snakke for å fri seg fra gammel indoktrinering om manndom. De må få erfare at maskulinitet også rommer følsomhet. At det gir frihet å være den man er. Ikke bare en skygge av pappa. 

Som kvinne er jeg opplagt feminist. Det er absurd å hevde at et kjønn skal underkaste seg et annet, eller få mindre betalt for samme type jobb. Men vi bør ikke måle og veies mot hverandre. Vi bør møte menn der de er – og gi litt slingringsmonn, litt tid til å finne sin vei, parallelt med at vi er bevisst egne grenser, og kommuniserer dem klart. 

Det kan ta tid å rydde i uvaner, enten det skyldes ren latskap eller mangel på vilje. Men undertrykkelse og misbruk blir gjerne til bitterhet med tiden. Da er det kanskje bedre å ta de små hverdagskampene. 

På tampen – Nettavisen spør i ingressen: «Hvem tenner damer mest på: Myke, følsomme menn eller tause, sterke alfamenn? Svaret vil nok overraske.» Psykolog og sexologisk rådgiver Anders Lindskog sier til avisen at historisk sett var det den sterke alfamannen, han som rett og slett tok kvinner, som vant drakampen. «Når det er sagt, så er det ikke bare kvinner som liker å ha sex med en som tar kontroll i senga», sier Lindskog til avisen. «Det gjør menn også. Har du forsøkt å søke på «women dominating men» på Google, eller?» Som sagt, så gjort. Nettavisens kvinnelige journalist fikk følgende treff på nettsøkene: «Women dominating men»: 38 400 000. «Men dominating women»: 193 000 000. 

Det sier kanskje litt om hvor vi står – akkurat nå. Resten er opp til oss. Og den nye mannen. 

Les også: Menn som gifter seg med intelligente kvinner lever lengre

Lisbeth Pettersen (63)

Lisbeth har vært Taras faste mindfulness-spaltist siden 2011. Hun har bakgrunn som journalist, reiselivsgründer og meditasjonslærer. Lisbeth har skrevet flere bøker om meditasjon, og høsten 2018 debuterte hun også som krimforfatter med boken «La meg ikke huske». 

Det er tretti år siden Lisbeth begynte å utforske mindfulness systematisk. Hun beskriver metoden som et observasjonsverktøy. Lisbeths spalte «Skvis livet» handler om mindfulness i et livsperspektiv. 

Seneste

Kanskje er du også interessert i...