© Getty Images

Kan forskning på Covid løse fatigue-gåten?

Det skjer for tiden forskning som kan være interessant for både de som har en ME-diagnose eller lever med fatigue etter kreftbehandling.

25. mai 2021 av Lisbeth Pettersen

Snart ti år etter cellegiftbehandling mot brystkreft har kroppen min fortsatt senskader. Noe er blitt bedre, og noe er blitt verre. Vondtene og utmattelsen integreres best mulig i hverdagen, og der lever de sine egne liv

Hvis kroppen har energi, våkner den lykkelig og gleder seg til alt den skal. Dagen blir god. Men om kroppen blir for ivrig, og brenner for mye energi, kan utmattelsen ta over. Men ikke alltid. Dette må tas med i betraktningen når gjøremål skal planlegges. 

Noen dager våkner jeg med lett hodepine og en følelse av at kroppen er for trang. Jeg må i gang. Få opp blodsirkulasjonen. Andre dager våkner kroppen utmattet, og vet at dette blir en passiv dag – uansett hva skolten vil. Men med årene har viljen tilpasset seg kroppen. Vi krangler ikke mer. Ifølge Kreftforeningen rammes hele 30–40 prosent av såkalte «brystkreftoverlevere» (et grusomt ord som lett skaper identifikasjon) av kronisk tretthet/fatigue. Forskning har fortsatt ikke funnet svar på hvorfor noen rammes og andre ikke. 

Symptomene på fatigue er forvekslende lik senskader som kan komme etter en covid-infeksjon – med utmattelse, kroppssmerte, problemer med hukommelsen og konsentrasjon. Alt etter som – individuelt dosert. 

CNN skriver at Long Covid, eller post-Covidsyndromet, som det også kalles, er i ferd med å bli et omfattende og varig helseproblem verden rundt. Bare i England sliter 700 000 med senskader 3 måneder etter infeksjonen. For 10 prosent, 70 000, vedvarer plagene ett år senere.

 Hvordan det vil gå med dem kan bare tiden vise. Dessverre rammes også flere unge nå av senskader. Så hva er det som skjer i kroppen når utmattelse ikke går over, og blir en sykdom i seg selv? 

Danske leger mener de nærmer seg et svar på Long Covid-syndromet. Ifølge professor og overlege ved Aarhus Universitetshospital, Lars Østergaard, ser det ut til at utmattelsen oppstår fordi kroppen til en del koronapasienter ikke klarer å danne tilstrekkelig med energi. Dette bunner trolig i at oksygenet som er i blodet, ikke når frem til cellene. Altså at det skjer en lekkasje underveis. 

Les også: Råd til deg med hodepine

Symptomene på fatigue er forvekslende lik senskader som kan komme etter en covid-infeksjon

© Getty Images

Det forskes videre ut fra tre teorier: 

  • Kroppens energifabrikker i cellene er satt ut av funksjon. 
  • Det kan ha dannet seg små blodpropper i blodkar som gjør at blodet ikke kommer frem til cellene. 
  • Immunforsvaret kan ha fått skader som hindrer evnen til å danne energi av oksygenet som er i blodet. 

Dette skulle man tro er særdeles interessant for ME-forskning. ME, denne triste diagnosen hvor teoriene om årsaken og mulige kurer spriker, og hvor folk kan bli liggende utmattet i årevis. 

Rådet om å trene bort utmattelse har man gått bort fra etter hvert. Man bør heller vente til energien pipler igjen, og komme forsiktig i gang. 

Uansett årsak: Uten energi har du ingenting. Uten brensel går ikke motoren rundt. Det er en enkel og smertefull erkjennelse som ikke kommer før du ligger der. Og tragisk nok er det ofte unge mennesker som rammes av ME. Men når et ungt menneske rammes, så følger en hel familie med. 

Men det er håp. Kanskje er en del av utmattelsesmysteriet er løst. En fersk studie fra Haukeland Universitetssjukehus indikerer «mulige sirkulasjonsforstyrrelser» hos pasienter med ME/CFS. Pasientene i undersøkelsen har fått blodårene gransket ved hjelp av ultralyd. Resultatet viser nedsatt evne til å regulere blodomløpet. 

«Blodårenes evne til å finregulere blodstrømmen slik at vevet får nok surstoff og næring, særlig ved anstrengelse, kan være påvirket. Dette kan tenkes å bidra til pasientenes symptombilde», skriver Kavlifondet.no, som har støttet undersøkelsen økonomisk. 

Å leve med usynlige sykdommer er utfordrende, spesielt når du er ung. Tenk deg å være 20 år og bo i en kropp som ikke fungerer. En ung kvinne som har begynt på en utdannelse, men må trekke seg fordi kroppen mangler energi. Men kunnskapen om kvinnehelsen er besynderlig lav i Norge, til tross for at vi har et av verdens beste helsevesen. Det forskes for lite på typiske kvinnesykdommer, som for eksempel ME, hvor dobbelt så mange kvinner som menn rammes. 

19 år gamle Bork Johnsen fra Hordaland Unge Høyre skrev i 2020 et engasjert innlegg i Aftenposten hvor han krever mer forskning på kvinnehelse. «Frem til 2019 ble det gitt to millioner kroner til et forskningsprosjekt på ME ved UiB, men i fjor ble disse forskningsmidlene fjernet. Dette er et steg i feil retning, og Høyre må støtte flere forskningsprosjekter på kvinnesykdommene vi vet for lite om. 

Regjeringen skal sette ned et utvalg som vil se nærmere på kvinners helse og helse i kjønnsperspektiv. Dette må gi svar på hvilke forskningsprosjekter som må prioriteres for å gi kvinner tilgang på behandlingen de fortjener.» 

Det gjenstår å se – vi følger med.

Test deg selv: Er du høysensitiv?

Seneste

Kanskje er du også interessert i...