© Esten Borgos / Getty Images

Oppdag gleden i å trenge mindre

Hva skal til for at du har det godt nok og trives i eget liv? Det spørsmålet kan det bli nødvendig å stille seg selv, skriver Lisbeth Pettersen.

25. februar 2020 av Lisbeth Pettersen

Fleksibilitet er en undervurdert kvalitet. Denne livskunsten – å tilpasse seg det som skjer. Tåle forandringer i egen kropp. Forandringer på jobben. Forandringer i familien og blant venner. Intellektuelt vet vi at livet handler om kontinuerlig prosesser, men de fleste endringene skjer så sakte at vi knapt merker dem. Det går som det går. Vi tilpasser oss, mer eller mindre begeistret. 

Men i vår tid tvinger det seg frem spørsmål som det haster å ta stilling til. 

Som: Hva gjør måten jeg lever på med verden jeg lever i? Hva er mitt klimaregnskap? Hva er mitt fotavtrykk? Mange blir stresset av tanken på klimakrisen og endringene som er i gang, men de føler seg maktesløse. Å sortere søppel er greit, men det er verre å måtte endre vaner og livsstil. Dermed skyves problemstillingen vekk fra oppmerksomheten og blir liggende å murre i bakgrunnen. 

Jeg tror ikke på skam. Hverken flyskam eller kjøttskam. Skam er en konstruert følelse, ofte brukt til å manipulere. Å påføre andre skam kan utløse angst og sinne, da er interngranskning bedre. Vi kan heller spørre oss selv: Hva kan jeg gi slipp på og fortsatt føle at livet er ok? Vi kan skreddersy. Finne egne løsninger. Rydde i holdninger og forventninger. Vaner og uvaner.

Justere litt, minske forbruket der det svir minst. Stoppe før vi shopper. Tenke gjennom kjøpelysten. Må jeg virkelig ha en genser til? Kanskje droppe nytt kjøkken, spise mindre kjøtt, la bilen stå oftere, osv. Når vi endrer rutiner, utvikler vi også evnen til fleksibilitet. Vi lager plass for nye og bedre vaner. Blir bedre på å akseptere, slippe tak i det gamle. Og får fornyet oss. Tanken på å endre livsstil kan få oss i stå, men egentlig handler det bare om å redusere forbruket. Bruke litt mindre av alt. Som ved slanking. For å gå ned noen kilo behøver vi ikke å kutte ut alt vi liker. Vi kan bare spise litt mindre av alt.

© Getty Images

«Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten.» Dette sa Øystein Dahle, tidligere leder av Esso Norge og Turistforeningen, nylig til Naturvernforbundet. I 1991 var Dahle gjest hos «Luftslottet – for alle med svin på skogen», en miljøserie som gikk på tv på NRK. Jeg var akkurat ferdig med journalisthøgskolen og debuterte som programleder, og jeg intervjuet Dahle som var opptatt av vern av skog og villmark. 

Serien, som ligger i NRKs nettarkiv, dokumenterer at vi sliter med nøyaktig de samme miljøutforingene nå som da, bare i langt større skala. Klimaendringene var det mindre fokus på. I dag spør Dahle seg selv og Naturvernforbundet: Hvem skal lære oss gleden ved å klare oss med mindre? Er det filosofene? Eller reklamebransjen? Hva med kirken – eller skolen? 

Selv mener han det er gledesfylt å klare seg med mindre, og at det er nøkkelen til å løse klimakrisen. Jeg tror han har rett, og jeg tror svaret er mindfulness. Å bli noe bevisst. Lære seg å skille mellom falske og ekte behov. Ikke se bort, men se på – og handle. Pragmatisk oppmerksomhetstrening kan virke bedre enn moralens pekefinger. 

Forfatter og professor i psykologi ved Aarhus Universitet, Svend Brinkmann, skrev en kronikk i VG for en tid siden om begrepet FOMO – Fear of Missing Out. Frykten for å gå glipp av noe. Han mener at denne innstillingen gradvis er blitt en grunnstemning i vår kultur, og at den skaper en mild angstfornemmelse. Brinkmann synes vi bør vurdere å bytte FOMO med JOMO – Joy Of Missing Out. Hylle «less is more»-filosofien, nærvær og sinnsro, og utdype en forståelse av at mennesker har en verdi i seg selv. 

Og er det ikke nettopp det som skjer – verden over? Vi deler som aldri før. Gir bort saker på nett. Kjøper bruktmøbler i stedet for nye. I 2019 valgte et stigende antall nordmenn å feriere her til lands. I byer med masseturisme går befolkningen i protesttog. De står opp for nærmiljøet. Turister bryr seg mindre. Gjestene forurenser og sløser. Tramper seg vei i naturen. Nok er nok, synes mange, og sier fra. 

Verden har fått Greta Thunberg. En seksten år gammel jente som har bevisstgjort en ny generasjon. Fått de unge ut i gatene for å protestere mot makten, de som sitter fast i gamle vaner. I hjemlandet hennes Sverige, var det en merkbar nedgang i antall som fløy i 2019. Jo, enkeltmennesker har kraft til å endre verden når vi begynner med oss selv. Og vi oppdager at vi ikke trenger så mye som vi tror. Og tilpasser oss en ny tid. Innser at å dele er vinn-vinn. 

Hvis hytta står ubrukt 95 prosent av tiden. Eller bilen. Eller boligen. Å endre vaner kan gi nye perspektiv. Erkjennelser. Kanskje luksusen var et substitutt? Et dekke for andre behov? De store internasjonale samkjøringene for å berge kloden må politikerne ta ansvar for. Men vi kan vise vei. Våre holdninger, våre gjerninger, våre protester og våre valg kan og vil skyve politikken i en sunnere retning. 

Seneste

Kanskje er du også interessert i...