Bodil Dorothea Gilje
Bodil Dorothea Gilje er Taras tidligere grafiske designer. Bodil ble kåret til og stemt frem som «Årets turjente 2017».
Her deler hun tips for å nyte livet utendørs, og viser deg hvor mye du kan få ut av litt planlegging.
Jeg ble alltid så imponert da jeg så familier på telttur med barn. Jeg som hadde mer enn nok å bære med meg for én person da jeg skulle på tur – gjerne 25–30 kilo bagasje til en liten helgetur. Hvordan i all verden får de med seg alt ekstrautstyret til barna? Og maten? For et par år siden tok jeg utfordringen og inviterte ambisiøst med meg tre av tantebarna på telttur.
I kjent stil pakket jeg med meg vaffeljern, pannekakerøre, sjokolade, kakao, marshmallows, pinnebrød, reinskinn og mye mer. Sekken min veide 32 kg og den til Elois (6) veide 2 kg. Eldstemann, Alexander (12) bar det ene teltet. For vi hadde med to – ett til tante Bodil, og ett til barna.
Jeg hadde skyhøye forventninger, og ville at tantebarna skulle oppleve alt det jeg elsker med å være ute på tur. I håp om at det kanskje ville gi mersmak. Barna hadde ingen forventninger. De var bare glade for å få bli med tante Bodil på eventyr – samme hva slags.
Vi gikk 2,5 km, og jeg visste det ville ta lenger tid enn jeg vanligvis bruker. Og teltplassen jeg hadde sett meg ut, var heldigvis ledig – selv om det er et svært populært sted og vi dro midt i uka – helt på tampen av skoleferien. Jeg hadde sett for meg at jeg kanskje måtte følge med på og underholde tre barn hele tiden – «ikke gå så nær vannet», «pass deg for kniven», «har dere husket å drikke vann?», «vær forsiktig med fiskestanga», «du må ikke pirke sånn i bålet».
PAKKESEL: Når halvparten av bagasjen må henge utenpå sekken, er det fint at det ikke er så langt å gå.
© Bodil Dorothea Gilje
HJELPER TIL: Alle var med og bestemte hvor teltet skulle stå og hjalp til med å sette det opp.
© Bodil Dorothea GiljeMens Malene (11), Alexander og jeg satte opp teltene, rakk Elois å ta seg et bad, spikke seg fiskestang med min skarpe kniv, finne en gammel sluk på bakken, tre på fem meitemark og få en (bitte liten) ørret. Alle fikk prøve fiskestanga mi, vi tente stort bål (på godkjent bålplass), stekte pølser og koste oss til sola nesten var på vei opp igjen.
SOMMERNATT: Det er ingen grunn til å legge seg tidlig en sommernatt på telttur, med solnedgang og bål.
© Bodil Dorothea Gilje
Klokken fire om morgenen, da sola varmet opp teltet og varslet om en ny, varm dag, kom Elois krypende inn i teltet mitt og lurte på hvorfor vi fortsatt sov når det var helt lyst ute. Da hadde hun sovet i knappe fire timer. Litt overtalelse og noen timer til på armen til tante, mens døra sto på gløtt og andungene tuslet forbi – og nye eventyr kunne begynne (klokken åtte, etter litt mer søvn).
Jeg skjønte fort at å dra på telttur er noe av det morsomste et barn kan oppleve. Steiner blir til troll, pinner til fiskestang og teltet en hemmelig hule og kosekrok. Samme hvor langt man er hjemmefra, eller hva du spiser til lunsj. Opplevelsen av å oppdage noe nytt er nok i seg selv, og mestringsfølelsen de reiser hjem med gjør at de sover ekstra godt en uke etterpå. Det gjorde tante Bodil også.
BARN PÅ TELTTUR
- Finn et sted ikke så langt hjemmefra. Det viktigste er å sove ute et sted, ikke hvor langt du må dra for å komme dit.
- Senk forventningene og pakk deretter.
- Husk at det kan bli kjølig om natten. Ta med lue og gode soveposer til alle.
- Ikke regn med så voldsomt mye søvn, i hvert fall ikke den første natta. Mange inntrykk, ny seng og soloppgang klokken fire gjør ofte at små barn får lopper i blodet og vil ut og opp så fort det er lyst.
- Ta med mye kaffe.
- La barna få hjelpe til. Mestringsfølelsen av å få sette opp telt, blåse opp liggeunderlag, gjøre det koselig i teltet, spikke med kniv, gjør at de føler seg inkludert og mest sannsynlig vil gjøre det igjen.
- Spør hva barna vil – still åpne spørsmål og bli med på leken.
- Bare gjør det!
