© Bodil Dorothea Gilje, Ivar Lien, Bjørn Tore Moen, Sigurd Stubberud, Anita Bergh og Kristine Englund

Taras turjente: Tilbakeblikk på året som gikk

Alle disse dagene som kom og gikk… Det er først når jeg tar meg tid til å tenke tilbake på dette året, at jeg innser hvor mye jeg har opplevd. Og nå er det snart klart for et nytt kapittel…

19. desember 2019 av Bodil Dorothea Gilje

Mitt årshjul baserer seg stort sett på hvor tykke ullsokker jeg må ha på føttene. Om jeg må smelte snø til kaffen, eller kan hente friskt fjell vann i bekken. Om jeg bør sove under myggnetting eller kan sove under åpen himmel. Hvert år starter oftest med friskt mot, tung pulk full av godsaker og kram snø under treskia. 

Og sakte, men sikkert en lengsel etter vår, lysere dager og lettere fjellsko. 2019 var på mange måter et litt annerledes turår for meg. Antall solo­turer ble færre, nå som jeg har en samboer som er minst like glad i å sove utendørs som meg. Det er nytt og spennende å dele disse opplevelsene med en man er så nær. Flytting fra storbyen til «lille», koselige Kongsberg har tatt en del av tur­tiden i år, men også gitt meg tilgang til enda flere turområder – rett utenfor døra, som jeg gleder meg til å ta i bruk fremover. 

Allikevel sitter jeg igjen med et år fullt av nye opplevelser. Jeg har sneket inn en og annen alenetur med hunden min Ronja. Disse innebærer stort sett slumring i soveposen, radio og en god bok. Jeg har sovet i snøhule for første gang. Jeg fikk gleden av å være med til Svalbard på en firedagers rundtur med pulk og telt på våren. Der fikk jeg sitte isbjørn vakt med rifle, nødpeiler og gåsehud, i midnattsol og et fantastisk landskap. Jeg har padlet meg igjennom Østmarka i pack raft, og sittet ved bålet og skravlet med venn inner langt inn i natten. 

Men det som kanskje har gjort mest inntrykk i år, var eventyret i Alaska i høst. Jeg hadde vært der før, og hadde en viss forventning om hvordan det ville bli. Allikevel kan man aldri være godt nok forberedt. Vi gjorde alt vi kunne for å beskytte oss mot bjørn og andre rovdyr. Vi hadde med oss satelittelefon, revolver, rifle og førstehjelps utstyr. Heldigvis hadde vi også reiseforsikringen i orden. 

Eventyret tok en uventet vending da blindtarmen til Ivar, min samboer, sprakk en uke inn i ferien. Sju tunge døgn på Fairbanks Memorial Hospital, en sterkt redusert og syk Ivar, to operasjoner og en sykehusregning ut av denne verden. Heldigvis plukket forsikrings selskapet opp hele regningen. Jeg bodde i en stol ved siden av Ivar i sju døgn, og fikk kjent på både redsel, lettelse og et enda sterkere bånd mellom oss. 

Og selv om turen til Alaska allikevel ble et eventyr og en opplevelse – om enn litt annerledes enn planlagt – vet vi enda bedre å sette pris på det vi har. Ingen kan plan legge hva som vil skje. Vi går inn i 2020 med åpent sinn, en blind tarm mindre, god reise forsikring og er klare for nye eventyr. 

Godt nytt år!

Seneste

Kanskje er du også interessert i...