Dette kan ti minutter i kontakt med naturen gjøre for deg

Det siste halvåret har jeg kjent mye på den berømte dørstokkmila. Jeg er vant til å pakke sekken og reise ut på overnattinger og småturer flere ganger i uken, og da er samvittigheten desto bedre de timene jeg tilbringer i sofaen om kvelden de dagene jeg ikke er ute på tur. Nå skal det jaggu litt mer til før jeg pakker sekken for en lengre tur. Bleieskift og minusgrader. En baby som er for liten for både pulk og skivogn – da begrenser det seg litt for de større ekspedisjonene – foreløpig. 

Guttungen har blitt fem måneder nå, og han synes verden utenfor huset blir mer og mer spennende for hver dag som går. Og er vi heldige rekker vi en skitur med pulk før vinteren er over for denne gang. 

Norsk friluftsliv startet en kampanje mot slutten av 2020 – ni måneder etter at koronapandemien tok over landet. Målet er å inspirere folk til å ta #1omdagen – en liten tur ut i frisk luft hver dag. 

– #1omdagen kan være alt fra å sette seg på en benk eller en stubbe og få litt dagslys, til å gå seg en liten tur, eller finne et sted utendørs der du kan nyte kveldsmaten. Her er det bare fantasien som setter grenser, sier generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Bente Lier. 

Kampanjen ble populær, og mange har delt sine tips til #1omdagen under denne emneknaggen på Instagram. Jeg har selv brukt denne huskeregelen for å motivere meg selv. Ikke for å komme meg ut én gang om dagen, men for å trøste meg med at noen ganger er det nok. Dårlig samvittighet for ikke å være lenge eller langt nok på tur, er helt unødvendig. Får jeg en pustepause i frisk luft hver dag – om den er aldri så liten – så har jeg gitt kroppen og hodet en sjanse til å la tankene vandre og gi plass til de spontane dagdrømmene og ideene som ellers må kjempe seg frem mellom alle gjøremålene i huset. Med lille Birk i barnevogn eller bæresele har jeg gått en tur hver dag. Noen ganger bare til postkassen og tilbake, men ofte blir turene lenger enn planlagt, og noen ganger flyr timene før vi kommer oss hjem igjen.

Resultatet er at både Birk og jeg sover bedre, og vi tør å dagdrømme om lengre turer når våren kommer. I alle fall jeg – Birk har nok ikke så mye valg.