Bodil Dorothea Gilje: På tur med bærbar båt

Da jeg var liten syntes jeg det var stas med gummibåt. Den var enkel å ta med til stranda og tok liten plass. Men jeg vet ikke om jeg hadde turt å ta med meg hund, sekk, kamera og fiskestang på langtur i en gummibåt fra lekebutikken. 

Til min store begeistring har jeg oppdaget et alternativ som er litt mer robust og enda mer anvendelig, og som ser ut til å være veldig populært blant friluftsfolk for tiden. En packraft er en liten og oppblåsbar båt, som stort sett veier mellom 2 og 3,5 kg. Du kan krysse elver, innsjøer og fjorder, eller padle nedover bekker og strie elver, og den padles stort sett som en kajakk. Disse båtene er håndlaget med slitesterk nylon og tåler både steiner, greiner og hundeklør. 

Jeg har vært på tur med sammenleggbar kano, og jeg liker å padle i kajakk. Alt har sine fordeler og ulemper. Heldigvis for meg ser det ut som Ronja Sjørøversen trives i alt av farkoster på vann – hun sovner stort sett uansett, så lenge det skvulper rundt ørene. 

Men det fiffige med denne packraften er at den kan brettes sammen og puttes inni bilen – uten takstativ. Eventuelt på sykkelen eller i kofferten. Den kan bæres på sekken og den er lett å blåse opp. Skal du krysse flere vann kan du binde fast sekken på fronten av båten, slik at du rett og slett bare bærer den oppblåste båten på ryggen når du går – og slenger den nedpå neste vann du kommer til. Her finnes det regler for desinfeksjon av båt mellom ulike vassdrag, for å unngå smitte av sykdommer – enkelt, men greit å lese litt om på forhånd. 

Jammen finnes det også to-setere for de som vil padle flere i én, og det er mange ulike modeller og leverandører på markedet. Det har åpnet opp nye muligheter for å utforske naturen for min del. Telttur på øyer i marka, fisketur med Ronja etter jobb og generelt færre hindringer for å komme meg dit jeg vil. 

Nå i august skal jeg på padletur med en venninne på Hardangervidda – kanskje kommer vi oss litt lenger enn vi pleier å gjøre til fots. Fortsatt god sommer!