I denne situasjonen gjelder det å ikke holde hodet kaldt

Jeg vet ikke hvorfor, men mitt største mareritt er å gå igjennom isen. Tanken på å miste kontroll, få panikk og forsvinne langt under isen uten å finne veien opp igjen – det høres ut som, ja, et mareritt. 

Som barn overlot jeg ansvaret til pappa. Hvis han sa det var trygt, da stolte jeg på ham. Som voksen har jeg unngått islagte vann så godt jeg kan. Jeg har ikke stolt på min egen evne til å bedømme hvorvidt det er trygt eller ikke. 

De siste årene har jeg blitt kjent med folk som sitter på god kompetanse og mye erfaring med ferdsel på is, og sammen med disse har jeg dristet meg til flere turer over isen, med både pulk og oppakning. Men jeg tør fremdeles ikke å ta dette ansvaret selv – her har jeg mye å lære.

Om vinteren holder jeg og noen venner kurs i friluftsliv. Og som avslutning på kurset vårt får deltagerne muligheten til å «falle» gjennom isen under sikre forhold. Jeg kan ikke undervise i vinterfriluftsliv uten å ha prøvd dette selv, og benyttet sjansen til å «hoppe i det» mens mine erfarne kolleger passet på. 

Å kjenne hvordan kroppen og hodet reagerer på et slikt sjokk er en god erfaring. Og for en gangs skyld bør du prøve å ikke «holde hodet kaldt». Det viktigste er å bevare roen, så godt det lar seg gjøre. Hold hodet over vannet, bena bak kroppen og bruk staver eller ispigger for å komme deg opp igjen på samme side som du falt igjennom isen. 

Jeg «ramlet» uti med alle klærne på, inklusive tunge skisko, og fikk kjenne på hvor tunge de blir når de fylles med vann. Jeg fikk også erfare at det tar tid før det kalde vannet trekker igjennom klærne og inn til kroppen, jeg ble ikke så kald som jeg fryktet – ikke før jeg kom opp på land igjen.

Det finnes mange spennende opplevelser på isen. Turskøyter, ishockey, skiturer og isfiske. Og det gir mulighet for snarveier i skogen og på fjellet – en sann fryd når du går med tung pulk for eksempel. Ikke minst, følelsen av å gå der du vanligvis ikke kan gå, og den brakende lyden av is som blir tykkere. Men sørg for å lære deg grunnleggende is-sikkerhet før du begir deg utpå. 

Jeg vil anbefale «isskolen» til Varsom.no. Varsom er en kilde til varsler og kunnskap om naturfarer i Norge, og «isskolen» er laget for å øke kunnskapen du trenger for å ferdes på is. På Varsom.no kan du også sjekke isobservasjoner rundt om i landet, og laste ned et eget iskart til mobilen, slik at du kan sjekke tykkelsen der det er gjort observasjoner. 

Vær varsom, og nyt vinterisen! 

Se isvettreglene nedenfor

Isvettreglene

Isvettreglene er utarbeidet av Norges Livredningsselskap. Her er de med Varsoms utfyllende kommentarer:

1. HA RESPEKT FOR ISEN. – Det finnes nesten alltid steder med usikker is. 

2. IKKE GÅ UT PÅ IS UTEN SVØMMEFERDIGHETER. – Øv deg på det å falle i iskaldt vann. Da blir du kjent med din egen reaksjon, og sjokket blir mindre om det skulle skje. Turskøytegrupper har slike øvelser. Bruk flyteplagg/redningsvest om du ikke kan svømme. 

3. HUSK SKIKKELIG OG TILSTREKKELIG SIKKERHETSUTSTYR – SPESIELT ISPIGGER LETT TILGJENGELIG. – Alltid ispigger rundt halsen og tau/kasteline tilgjengelig. Ha ull innerst på kroppen og vindtette klær ytterst. Er man langt fra bil/hus må tursekken inneholde tørt skift i vanntett pose. Hvis sekken festes med reimer under skrittet gir tøyposen deg ekstra oppdrift. Isstav gir økt sikkerhet, da isens bæreevne kan testes ofte. 

4. GÅ FLERE I FØLGE. ER DERE MANGE, GÅ LITT SPREDT. – Med avstand reduseres sjansen for at alle går igjennom isen samtidig. Store grupper samlet krever tykkere is enn enkeltpersoner. 

5. HOLD DEG PÅ SIKKER IS. – Unngå innløp, utløp, trange sund, odder, råker, broer og sivområder. Sjekk istykkelsen på nytt ved skillelinjer (forandring i farge, snømengde eller struktur). Istykkelsen på fjordis og elveis varierer mye mer enn på innsjøer. Regulerte vann kan ha svak is på uventede steder. Se bakgrunnskartet på iskart.no. 

6. VÆR SPESIELT OPPMERKSOM PÅ SNØDEKKET IS OG ÅRSTIDSENDRINGER. – Snø skjuler skillelinjer, så istykkelsen kan endre seg uten at du ser det. Isveksten bremses også betydelig av snø på isen. Mot våren kan sola påvirke isen og omdanne isen til våris. Isen mørkner, får vertikale nålstrukturer, og mister bæreevnen. Våris kan bære etter en kald natt, men plutselig miste bæreevnen, typisk på formiddagen. Det er nesten umulig å komme seg opp av hullet, da vårisen bare brister på nytt. 

7. BRUK ALLE SANSENE, LYTT ETTER LYDER I ISEN. – Høye og korte lyder er et varsel om tynn is, også stjerneformete sprekkmønstre. Når isen blir tykkere, mer enn 10 cm, sprekker den i overflaten i sterk kulde og lager mye lyd, isen «synger». Det er normalt og ikke farlig! 

8. HVIS DU GÅR GJENNOM ISEN, PUST ROLIG, IKKE FÅ PANIKK. – Gjør svømmetak med beina for å unngå å få hodet ned i vannet. Tenk at dette skal du klare! Snu deg rundt og ta deg opp der du kom fra. Der vet du at isen kan bære deg. Brekk løs is med albuene og jobb deg til sterkere is. Slå ispiggene (kniv, stavspiss) i isen og dra deg opp mens du løfter bena opp i svømmestilling og sparker fra. Om du skulle havne under isen, så ser hullet mørkt ut nedenifra. 

9. HVIS ANDRE GÅR IGJENNOM ISEN, HOLD AVSTAND. – Situasjonen blir mye mer kritisk hvis flere faller i vannet. Sikrest er det å kaste ut en line eller redningsbøye. Hvis ikke må du nærmere. Legg deg på magen. Rekk ut en «forlenget arm» som en ski, skistav, et belte, en grein etc. Man må unngå å bli dratt uti selv. Er det glatt is må man forankre seg selv, for eksempel ved at flere ligger på magen i kjede. 

Kilde: Varsom.no/isskolen