LEVER DRØMMEN:
LEVER DRØMMEN:

– Jeg fulgte mitt indre kompass til gleden, ikke de tingene jeg trodde ville gi glede, men ting jeg interesserte meg for, forteller Björg.

© Kirsten Carlson

Björg fulgte hjertet og flyttet til Hawaii

Kunstneren Björg Thorhallsdottir tok sats og stolte på magefølelsen.

5. juli 2016 av Bjørg Thorhallsdottir

Jeg sto opp kl. 05 i dag, og kjørte til en av øyas vakreste strender. Der møtte jeg en gruppe på 25 stykker, fikk klemmer og god morgen.

Den hvite sanden lyste opp i daggryet, og på stranden lå det fire gamle «Hawaii-kanoer». De ser ut som to kanoer, festet sammen med to lange buer i tre. De er tunge, vi flokket oss rundt dem og dyttet de tunge drogene bortover sanden og ut i vannet. 

Så padlet vi ut, mens lyset ble sterkere og solen kom opp. Vi padlet i takt, jeg hørte på bølgene, kjente vinden, kunne se det turkise vannet som kanoen hoppet i, komme bølgende.

En skilpadde stakk hodet opp av vannet ved meg, så meg inn i øynene før jeg kunne følge den langt av gårde i det klare vannet. Lykke. Ren pur lykke.

Min historie om reisen til Hawaii er for meg en historie om forventninger, og hvor viktig det er å ikke la seg styre av dem.

Tolli og Björg:
Tolli og Björg:

– Det har vært viktig for forholdet mellom meg og sønnen min at vi reiste hit til Hawaii, sier Björg.

© Madison Hobson

For tre år siden bodde sønnen min Tolli og jeg seks måneder på Bali. Vi bodde i et stort hus midt i Ubud, og vi hadde en vennegjeng som vi reiste med i helgene til de forskjellige øyene. Det gikk nesten ikke en natt uten at Tolli hadde overnattingsbesøk. Vi fartet rundt på scooter, mens Tolli holdt de små hendene om midjen min. Vi var i et deilig kaosland av farger.

Så kom vi til Hawaii, øya Oahu. Skyskraperne var ikke så inviterende, alt var dyrere enn i Norge, gatene fulle av hjemløse. Skulle ikke dette være et paradis?

De første ukene tenkte jeg at jeg virkelig hadde valgt feil sted. Strippeklubber, ingen koselige kafeer på stranden, hvor var magien? Var dette bare et kommersielt ferieparadis? Jeg lette etter det som hadde betydd så mye for meg på Bali, men fant det ikke – før jeg sluttet å lete.


Viktig egentid

Jeg bestemte meg for at én dag i uka skulle være min dag. Jeg skulle dra helt alene og gjøre noe som interesserte kun meg. Det var da jeg fant det. Magien som jeg ikke kunne lete etter, for jeg visste ikke at den eksisterte.

Jeg gikk alene på konferanser for illustratører og møtte likesinnede. Møtte kunstnere som inspirerte meg, og så utstillinger som beriket. Jeg fulgte mitt indre kompass til gleden, ikke de tingene jeg trodde ville gi glede, men ting jeg interesserte meg for.

Nå har jeg vært her i over fire måneder. Jeg har endelig funnet roen her. Mitt råd til alle som har lyst til å følge drømmen: Vær åpen og gå dit magefølelsen fører deg. Om du lar forventningene styre deg, blir du blind for alle mulighetene som er rett foran deg – for du leter bare etter noe som kun eksisterer i ditt hode. Det blir jo aldri slik du tror. Slik som nyttårsaften stort sett blir en skuffelse, fordi det er så mye forventninger til festen, mens en plutselig spontan fest kan bli den beste.

Så styr mot der hvor interessen din ligger, og nyt reisen!

Tegner hver dag:
Tegner hver dag:

Björg er en av Norges mest populære kunstnere. Hennes livsfilosofi synes i alt hun gjør, og publikummet hennes elsker det. Her på Hawaii har kreativiteten blomstret.

© Kirsten Carlson

– Den reddeste av alle

Jeg er ikke tøffere enn andre. Folk tror at jeg bare hopper ut i det – uten frykt. Jeg tenker av og til på meg selv som den reddeste av alle. Jeg ser for meg den lille jenta jeg var, gjemt bak mor, turte ikke snakke høyt. «Snakk høyere, Björg, vi hører deg ikke!»

Jeg vet ikke når det snudde, når jeg skjønte at det var mye morsommere å leve, enn å vente. At uansett hvor skummelt noe virket, så om lysten var der og jeg kvelte den med frykt, var det som om jeg hatet meg selv litt etterpå, for å tørre.

Jeg har funnet ut at hver gang jeg gjør noe ut av frykt, så går det alltid galt. Som når jeg valgte en kjæreste som var over seg forelsket i meg, men som jeg egentlig ikke var forelsket i. Men jeg valgte ham fordi frykten for ikke å bli elsket var så stor. Dermed risikerte jeg heller ikke å bli avvist. Jeg visste at jeg var trygg, men det går ikke an å velge frykt over kjærlighet. Jeg ble i et forhold altfor lenge fordi jeg fryktet hva som ville skje når jeg slo opp, frykten for å såre. Men hvem såret jeg mest? Meg selv!

Jeg har lært at den største gaven jeg kan gi til dem som er glad i meg, er min glede. Når jeg er bevisst på å velge kjærlighet i alt jeg gjør, uansett hvor stor frykten er, blir jeg lykkelig. Jeg har så utrolig mye mer å gi. Jeg kan heller ikke skylde på noen annen enn meg selv, om jeg ikke har det bra. Dette er det motsatte av egoisme. Det som gjør meg lykkelig er å se at de jeg er glad i har det bra.

Det viktigste i mitt liv er mine nære relasjoner, derfor vil jeg å ta valg hvor jeg tar vare på dem. Hvis jeg tar valg hvor jeg ofrer meg for alle andre og ikke tar hensyn til mine behov, blir jeg sur og bitter, og har ikke noe å gi – annet enn dårlig samvittighet til de som har frarøvet meg gleden. Men det er jo egentlig jeg som har tillatt at de gjorde det.


Enke og alenemor

Jeg har vært alenemor 100 % i 10 år. Jeg vet hvordan det er å tilrettelegge livet sitt etter andre. Min største glede er å se Tolli glad, da er jeg en lykkelig potet. Min glede vil få de rundt meg til å vokse og tørre å følge sine drømmer.

I en alder av 30 år ble jeg enke. Jeg lærte jeg hvor skjørt livet er. Du vet aldri når det er siste gang du kler på deg. Siste gang du elsker med din elskede. Siste gang du gir en du er glad i en klem. Det er 10 år siden, og for hvert år føler jeg at jeg lever sterkere.

Jeg har skjønt hvor utrolig verdifulle de som bor i hjertet vårt er. Savnet som aldri forsvinner, selv om du lærer deg å leve med det. Vi må leve dobbelt, for de som ikke er her mer. Når du danser, ta en dans for dem. Når du er redd, når du er full av frykt, spør deg selv – hva om jeg velger kjærligheten? Svaret du får, er det eneste som er riktig å gjøre.

Da jeg i høst merket at Tolli skjøv meg unna, slik ungdommer gjør, en kommende tenåring på 12 år, bestemte jeg meg for å stoppe tiden, finne pauseknappen. Jeg ville ha et nærere forhold før han vil fly sin vei. Hjemme jobbet jeg mye, og hadde begynt å få så vonde skuldersmerter at Tolli ofte måtte hjelpe meg på og av med kjolene mine.

Jeg ville bli bra og jeg ville ha et enda nærere forhold til min eneste sønn. Jeg valgte å flytte til Hawaii. Jeg tenkte: USA, der er alt enkelt, ingen prøver å lure meg der når jeg skal kjøpe bil eller ordne andre ting. Tolli og jeg har surfet litt før, vi kan dykke, vi trives i vannet.

Nyter livet:
Nyter livet:

Hawaiilivet byr stadig på nye opplevelser.

© Kirsten Carlson

– Alt er mulig!

Jeg ringte storesøster Dora og spurte om hun og barna ville være med. Hun sa nei, selv om hun ville. Jeg sa: – Men er det ikke ditt liv? Og vips sa hun ja.

Mange sier til meg at det er skummelt å flytte bort. Det er ikke skummelt. Det som er skummelt er at alt er nytt, det er som å gå inn i et mørkt rom hvor du ikke aner hvor noe er. Men sakte men sikkert siver lyset inn, og du føler deg mer og mer hjemme.

Uansett hvor du kommer hen i verden vil du møte hyggelige mennesker. Det er så mange bra mennesker over hele planeten som blir venner. Det er ikke skummelt.

Storfamilien:
Storfamilien:

Björg fikk med seg søsteren Dora og barna hennes Sara (10) og Elias (8) på sitt Hawaii-eventyr. Dora har blant annet jobbet med sitt nye standup-show som har premiere i januar 2017.  

© Madison Hobson

Du kan gjøre følgende: Finn et land som du liker og som interesserer deg. Alt virker skummelt på utsiden synes jeg, men når du kommer dit så er det annerledes.

Livet er så gøy,når du tør å gå ned en ny gate. Når du ser eller hører om noe som interesserer deg, gå inn i det, finn ut av det. Ikke vær redd. Husk at alt er mulig, den eneste som stopper deg er deg selv. Hei på deg selv, velg bare venner som heier på deg, hva skal du med de som ikke gjør det? Lev i kjærlighet, husk at snillhet til deg selv er undervurdert! 

Kanskje er du også interessert i...