Soppekspert Mette Alstad: – Skattejakt i skogen er for alle

Undertittel på boken er «En nybegynnerguide til soppsanking», men man skal ikke ha lest mange sidene før man innser at dette er basisboken i soppkunnskap, også for den som i årevis har vært kompis med 18-20 kurante matsopper. Med oppmuntrende pedagogisk teft gir Mette Alstad innføring i nyttige tips som å sjekke sporepulver og vite forskjell på de ulike soppfamiliene.

Mette reflekterer rundt hvorfor så mange er engstelige for å legge ut på soppjakt:

– Det har mye med tenkemåten å gjøre. Når du ikke kan så mye om en ting, er det vanskelig å vite hvor du skal starte. Til forskjell er det å plukke bær noe vi lærer fra barnsben av. Vi kjenner forskjellen på blåbær, bringebær og tyttebær uten å tenke over det. På samme måte kan du bli trygg på sopp. I boken har jeg satt sammen en rekke kjennetegn som gjør at du etter hvert kan vite med sikkerhet hva du har funnet. En av de aller enkleste begynnersoppene er selvsagt kantarell. Det skal mye til å forveksle den med andre sopp, og den smaker kjempegodt.

De aller sikreste soppene ble Mette introdusert for allerede i barndommen. Hun vokste opp i en Oslo-familie som var mye ute i skog og mark. Begge foreldrene er realfagutdannet, og interesserte seg for det meste i naturen, fra steiner til småkryp. I august-september la de ut på soppsanking, men kjente bare til de klassiske soppene som mange kan. Kurvene ble fylt med blant annet kantareller, steinsopp og piggsopp. Først da Mette i 20-årene møtte en som var soppsakkyndig og kunne plukke all slags sopp, ble hun inspirert til å lære mer. Hun fant det irriterende at han kunne plukke så mye mer enn henne.

– Jeg skjønte at jeg måtte lære mer for å tilfredsstille min egen nysgjerrighet. Mye var egenstudier, men jeg gikk også på soppkurs sammen med kjæresten. Mens han var fornøyd med bare å lære litt mer, utviklet jeg meg til soppnerd. Jeg skjønte at jeg ikke kunne gi meg før jeg hadde avlagt eksamen som soppsakkyndig. Det
gjorde jeg i 2021. Fordi jobben min har vært innenfor kommunikasjon, reklame og som manusforfatter, fikk jeg lyst til å videreformidle min kunnskap om sopp på en enkel måte.

Hva er det viktigste rådet til nybegynneren?
– Det handler om å starte i det små og begynne med de soppene som er lettest å kjenne igjen. For å bli trygg, bør du ha fokus på én-to sopper om gangen. Gå gjerne på kurs i regi av din lokale sopp- og nyttevekstforening. Som egenstudium kan du legge soppene du er usikre på i en egen kurv eller et luftig nett. Når du kommer hjem, kan du google i ro og mak. Har du venner som er flinkere med sopp enn deg, kan du be om å få bli med på tur.

På spørsmålet om hva som er mest fascinerende med sopp, kommer svaret raskt:
– Skattejakt! Sopp, som er frukten av det underjordiske mycelet som trenger seg opp på overflaten, er mye særere enn planter. Det er ikke like lett å skjønne hvor de trives. Det fører til gledeshyl når en koloni med kantareller plutselig dukker opp mellom trærne. Når du skjønner mer av hvordan, og i hvilken type skog de ulike
soppene lever, er det mer sannsynlig at du finner det du er på jakt etter. Soppen liker dessuten en passe blanding av fuktighet og varme for å frukte seg og komme opp til overflaten. Er det for tørt, vil du lete forgjeves.

Noe som også gleder en soppentusiast som Mette Alstad er en klart økende interesse for soppsanking.

Dette mener hun skyldes flere faktorer:

– Mye av interessen kom nok med pandemien. Særlig yngre mennesker begynte å benytte seg av skogen og nærmiljøet. Storbyhelger var i en lengre periode ikke mulig. Med det oppdaget mange gleden av å sanke gratis råvarer fra naturen, noe som også motiveres av dyrtid og økte matvarepriser. Er man litt filosofisk, kan det også forklares med at verden går for fort og vi dyttes i alle retninger. Vi søker tilbake til røttene. Å lete etter mat er innpodet i menneskets biologi. Det skaper ro, gir adrenalinkick og glede. Det er jo ganske kult å tenke på at du ofte ikke trenger å gå lenger enn til nærmeste bypark for å fylle kurven med åkersjampinjonger.

Stekingens A-B-C

Ifølge Mette er noe av grunnen til at mange ikke setter særlig pris på skogsopp at de ikke vet å steke den riktig. Da blir den svampaktig i konsistensen og lite lekker verken på smak eller av utseende. Ved å følge disse rådene er du garan tert et godt og smakfullt resultat:

Du trenger:

• Fersk sopp – kuttet i biter eller skiver
• Vann – rundt 15–20 ml
• Nøytral olje, smør
• Salt og pepper

Slik gjør du det:
Varm opp en stekepanne på medium pluss varme. Ha i soppen til den dekker bunnen av stekepannen, men ikke mer enn at hver enkelt skive/bit er i kontakt med pannen. Har du mer sopp, kan du steke i flere omganger. Etter hvert vil soppen begynne å slippe opp vann. Denne prosessen kan du kickstarte ved å helle vann i pannen. Når alt vannet har sluppet og så fordampet, har du i nøytral olje og steker soppen til den begynner å få stekeskorpe. Ha i smør, salt og pepper og stek til den er gyllen og har god steke skorpe.

Fluesopp og fare

Angsten for å ta med seg giftige sopper, er for noen årsak til at de ikke våger seg ut i skogen med soppkniv og samlekurv.

Mettes råd til skeptikere er følgende:
De aller fleste soppene som står oppgitt som giftige, er ikke livsfarlige, men kan gi en kraftig matforgiftning. Selv om det kan være svært ubehagelig, er det ikke dødelig.

Tre av de farligste, og som også er ganske vanlig å støte på, er den hvite fluesoppen, spiss giftslørsopp og flatklokkehatt. De to førstnevnte finnes i de fleste skoger, men er mest vanlig i moserik barskog. Flatklokkehatten er liten av størrelse og vokser på stubber og gammelt treverk.

En viktig huskeregel er at alle de giftigste soppene er skivesopper. Hvis du er helt nybegynner, kan du droppe å plukke sopp med skiver. Da trenger du ikke å bekymre deg så mye for hva du tar med hjem. Det er også betryggende å vite at uansett hvor giftig en sopp er, så er det ikke farlig å ta på den. Du må spise en bit for å bli dårlig.

Rimelig hobby

Soppsanking er en hobby som ikke krever mye stæsj og utstyr. Utgangspunktet er en soppkurv som er stabil og luftig. Den bør også være oversiktlig. En kurv med bred bunnflate og lave kanter er aller best. Det er et godt tips å ha med noen små papirposer eller plastbegre uten lokk, slik at du kan sortere sortene underveis.

En god soppkniv er å anbefale/foretrekke. Den bør ha en stiv bust i enden slik at soppene delvis kan renses i skogen. Det sparer deg for mye søl og arbeid når du kommer hjem.

Verdt å merke seg: plastpose gir verken luft eller stabilitet. Blir soppene liggende i en tettpakket plastpose, risikerer du å komme hjem med en suppe av ødelagt sopp. En luftig kurv vil dessuten bidra til sporespredning der du rusler omkring. Det kan bety mer sopp til neste sesong

Omfatende skolering

Å gå opp til eksamen som soppsakkyndig er en krevende utfordring. For å bli soppkontrollør må man ta soppsakkyndigkurset som går over 40 timer, i regi av Norges sopp- og nyttevekstforbund. Dette kurset sammen med turer over det neste året er forberedelsen til å bli soppsakkyndig, som kan stå på kontroll og lede egne kurs og turer. De som begynner på kurset i høst, må lære seg 154 sopper og slekter samt om de er giftige eller spiselige. Dette er sopp det er sannsynlig å komme borti som sakkyndig på soppkontroll