Møt Taras nye økonomi-spaltist Derya Incedursun

Hei, Derya, nå blir du Taras økonomispaltist, hva tenker du om det? 

Jeg har et brennende engasjement for at kvinner skal engasjere seg og snakke mer om økonomi og investering, så at jeg får muligheten til å bli økonomi-spaltist i Tara, synes jeg er utrolig spennende og givende. 

Hva vil du formidle i spalten? 

Hvilke økonomiske muligheter som finnes, hvordan og hvorfor du bør investere, og hva du skal være oppmerksom på når det gjelder dine juridiske rettigheter i ulike livssituasjoner. Livet har ulike faser, og de ulike livsfasene kan by på mange økonomiske og juridiske utfordringer. Jeg ønsker at mine råd skal inspirere Tara-leserne til å få mer ut av pengene sine gjennom livet. 

Hva tenker du er folks største utfordring når det gjelder egen økonomi? 

Jeg tenker at den største utfordringen er at vi forbruker mer enn vi trenger, og at dette går på bekostning av sparingen. Og så tror jeg det er en utfordring for mange å fortelle om sine økonomiske problemer og be om hjelp. 

Si litt om deg selv. 

– Jeg elsker å reise og se verden. Jeg er superinteressert i andre mennesker, kultur, mat og historie, så det å reise gir meg mye verdi. To av mine beste turer var til Cuba og Jamaica. Jeg har også interesse for kampsport, og drev med karate og kickboksing i noen år. 

Med alderen er jeg blitt glad i å gå turer i naturen samt å stå på ski. Problemet er bare at jeg er dårlig på ski. Men jeg gir ikke opp, da målet er å bli så god at jeg ikke faller i bitte små nedoverbakker. 

Fortell oss gjerne litt om bakgrunnen din?

– Jeg har kurdiske røtter og kom til Norge sammen med mor og mine søsken da jeg var 10 måneder gammel. Far var politisk flyktning og ventet på oss i Norge. Han døde brått og uventet da jeg var 8 år gammel – mor satt igjen alene med fire små barn, i en alder av 38. Det var trangt økonomisk, og vi levde under fattigdomsgrensen, men med masse kjærlighet og støtte fra mor har jeg og mine søsken klart oss bra. Mamma er den tøffeste dama jeg vet om. Jeg kom meg inn i arbeidslivet da jeg var 14 år, og fikk dekket mine utgifter til klær, sko og sosiale sammenkomster. Det var veldig verdifullt for meg å komme tidlig ut i arbeid. Jeg utviklet meg raskt, lærte mye om arbeidslivet og håndtering av egen økonomi. Jeg visste allerede da at jeg ville bli advokat. 10 år senere gikk drømmen i oppfyllelse, og jeg prosederte en rekke saker i tingretten og lagmannsretten. Etter hvert fikk jeg jobb i Nordea som advokat, og senere som forbrukerøkonom.

Hva brenner du for?

Et inkluderende og rettferdig samfunn for alle. Far var politiker, og som følge av det opplevde familien min forfølgelse og urettferdig behandling. Menneskerettigheter sto høyt på agendaen hos oss. Jeg brenner også for bærekraft og miljø. I vesten har vi et uholdbart forbruk som er langt fra bærekraftig. Ser jeg noe som er ugreit i samfunnet, skriver jeg kronikker. Disse er blitt publisert i VG og Dagens Næringsliv, blant annet. Far var feminist og brennende opptatt av at hans døtre måtte stå på egne bein når de inntok voksenlivet. Vi måtte ikke være økonomisk avhengig av en mann, mente han. Dette har jeg tatt med meg videre i livet.

Ditt beste økonomi-tips, hva er det?

Sett pengene dine i arbeid og utnytt renters rente-effekt. Dette gjør at du kan tjene penger på sparingen din over tid. Helt enkelt handler det om å få avkastning og tjene penger på allerede sparte penger. Tenk at du plasserer 30 000 kroner på en konto og du får en avkastning på 5 prosent. Etter ett år har du fått en gevinst på 1500 kroner. Pengene er nå verdt 31 500 kroner. Si at du får den samme avkastningen året etter, nemlig 5 prosent på de 31 500 kronene. I stedet for 1500 kroner i avkastning, slik du fikk forrige år, får du nå 1575 kroner, fordi du også får avkastning på rentene du allerede har opptjent. Det betyr at du etter to år har 33 075 kroner totalt. Dette er et eksempel på hvordan renters rente-effekt fungerer, noe Albert Einstein kalte verdens åttende underverk. Jeg anbefaler sparing i fond men det er viktig å presisere at du ikke får rente på midler investert i fond. Du får likevel effekten av «avkastning på avkastningen» gjennom investeringene fondet gjør, som igjen øker verdien på dine fondsandeler. Dette kalles rentes rente-effekt – effekten er den samme. Og så er det viktig å sette av litt til kos.

Hva skal særlig vi kvinner tenke over når det gjelder vår egen økonomi?

Kvinner vet mye mindre enn menn om investeringer, aksjer og fond, og jeg mener at vi må få flere kvinner til å bli interessert i sparing og investering. Vi må tenke på spesielt tre områder der kvinner ofte går på en økonomisk smell.

1. Deltidsfellen: Jobber deltid over en lengre periode eller permanent på grunn av felles barn, mens partneren jobber fullt. Du går glipp av pensjonsopptjening fra både folketrygden og arbeidsgiver, det gjør ikke din partner. Her må en være oppmerksom på at pensjonsopptjening ikke deles ved samlivsbrudd. Kvinner kan lett ende opp som pensjonstapere. Vi lever lenger og må fordele pensjonen vår utover flere år.
2. Boligfellen: Du kjøper deg ikke inn i partnerens bolig og står uten boligformue. Dette kan være ødeleggende for økonomien ved et samlivsbrudd. Et eksempel er når man forblir leietaker i samboerens bolig gjennom hele partnerskapet. Ved å ikke investere i større grad, risikerer man å stå på bar bakke ved et samlivsbrudd. Det klassiske er at kvinner kjøper mat og klær, og står for andre løpende utgifter, mens mannen betaler ned på huslån og billån. Ikke lurt.
3. Sparefellen: Denne fellen er en kombinasjon av de to andre. Med lavere inntekt har du ikke klart å spare på egen hånd, for eksempel i fond eller aksjer. Den viktigste beslutningen er ikke hvor mye du skal spare, men at du faktisk begynner å spare. Hvis du begynner sparingen tidlig i stedet for å vente til du har mer penger, gir du pengene muligheten til å jobbe smartere i stedet for hardere

I sin første spalte kommer hun med råd om hvordan man kan hjelpe barna inn i boligmarkedet.