Reiseguide: Dette må du se og gjøre på De eoliske øyer

En ny type øyhopping

De eoliske øyer, eller Lipariøyene, er sju helt nydelige vulkanske øyer med så utrolig mange kule steder. Jeg var der sist gang i august, og ble helt betatt. På disse øyene er det i hovedsal italienere som ferierer, og man føler seg som en del av Italia, langt unna masseturisme. Øyene ligger spredt rundt i havet nord for Sicilia, og er ukjente for mange nordmenn.

De eoliske øyer byr på ny type øyhopping, noe helt annet enn Hellas. Naturen er mer dramatisk, og det er like spektakulært under vann, med kråkeboller og fargerike fisker. Jeg har vært på ferie der flere ganger, og stortrives. Man blir så glad av å se hoppende delfiner fra dekket på en båt.

Her er få backpackers, mer folk med pene klær og store hatter. Samt familier. Jeg anbefaler å finne frem eventyrlysten og «take it easy»-holdningen. Øyhopping skal være en avslappet måte å reise på.

På alle øyene er det strender med mange tilbydere som tar med turister på båttur, med snorkleutstyr inkludert. Alle øyene representerer en liten drømmeverden med svømming, bading og spising. Livet er rett og slett vidunderlig.

Italiensk øyhopping

– Alle øyene har sin egen karakter, så besøk gjerne flere, men man trenger ikke bo på hvert sted. Det er mye å se, så ha en reiseplan med fleksibilitet. Man kan uten problem bruke 10 dager og likevel ikke rekke over alt.

Det går en myriade av ferger og hydrofoiler, sikkert hver time, mellom alle øyene. Ikke noe poeng med egen bil, det er bare å ta seg fri og nyte sol, bad og sjømat.

Kanskje med egen båt?

– For seilere og båtvante er farvannet et eldorado. Det å seile med egen eller leid båt fra øy til øy, er en stor opplevelse. Man ser vulkanen på Stromboli blusse opp i nattemørket mens man sitter på dekk og nyter stjernehimmel og måneskinn. Og kanskje et kveldsbad? For ikke å snakke om morgenbad før frokost!

En idé er å leie katamaran, fyke rundt på øyene, og ankre opp der man vil. Et annet alternativ er å melde seg på dagsturer med båt, det er mange muligheter for gruppeturer fra havnene.

Hva spiser man generelt på øyene?

– Grillet fisk og pasta med sjømat smaker fortreffelig. Bruschetta til forrett og insalata di polpo som hovedrett med kald italiensk hvitvin til, passer alltid. Ofte serveres maten med kapers, øya Salina er spesielt kjent for dyrking av kapers, de er kjempegode.

Kapersene er store som valnøtter, selges i saltlake i glass og pose, og er et fint tips å kjøpe med hjem. På Salina selges kapers på vingården Ancestrale, som har egen kapers-dyrking. Kapers fra de eoliske øyene har beskyttet tittel PDO (Protected Designation of Origin).

• Er en gruppe vulkanske øyer i provinsen Messina i regionen Sicilia i Italia.

• Øyene ble oppført på Unescos Verdensarvliste i 2000.

• Geografisk befinner de seg i Tyrrenhavet rett nord for Sicilias nordøstlige kyst.

• Øygruppen består av sju bebodde øyer samt noen mindre ubebodde. Samlet utgjør øyene ca. 115 km², men bare 20 km² har bebyggelse.

• Det produseres kapers, fiken og oliven, men også vin, spesielt på Salina, og søt dessertvin «Malvasia delle Lipari».

• For å komme seg dit flyr man direkte til Sicilia og tar lokalferge videre fra Milazzo, som ligger ca. 1,5 times kjøring med taxi fra flyplassen i Catania på østkysten (150 km). Det går også buss. Milazzo har en fin gamleby, så man kan overnatte der og ta fergen dagen etter. Så blir det en opplevelse fra første stopp. Det går også ferger fra fastlandet, fra Napoli og Salerno.

Se også: 13 grunner til å dra til Barcelona

Øya Vulcano

– Vulcano er den første øya man kommer til, 50 minutter fra Milazzo (nord-øst på Sicilia). Der kan man gå på en liten fjelltur, og oppleve gjørme-spa. Man betaler billett for inngang til varme kilder og leire. I havna spiser man is sammen med andre turister, isen er italiensk og kjempegod. Vulcano har verdens beste is, synes jeg.

Øya Lipari

– Lipari ligger en 10 minutters båttur nord for Vulcano, og er den største øya, med administrativt sentrum. Gamlebyen er kjempehyggelig, med koselige uterestauranter. Øya har fine turmuligheter. Strendene har mørk sand, selv den som heter Spiagge Bianche (hvite strender).

Øya Salina

– Min favoritt er Salina (halvannen time fra Milazzo, eller tre timers direkte hydrofoil fra Palermo). Du tror du har havnet i himmelen når du ankommer havnen, Santa Marina, området minner om Hellas. Silkeskjorter, kasjmir-skjerf, badedrakter, dykkerutstyr og sitroner selges i butikkene. Salina er et bra sted å handle. I tillegg har øya flotte kafeer med utsikt mot havet.

Ta gjerne et glass vin på Enoteca, den lokale vinbaren. Den beste sjømaten får man i hovedgaten, på restauranten Nni Lausta. Porto Bello serverer også god pasta med sjømat.

Vin er en viktig del av den lokale historien, tradisjonen og kulturen. I Malfa på Salina ligger vingården Caravaglio, der de snakker engelsk, man får omvisning og vinsmaking på terrassen. Man kan ta lokalbussen fra havnen (tar 15 minutter) opp i åssiden, der vingården ligger vakkert til med utsikt over havet.

Bruk tid på Salina, det er mitt tips. Overnatt på hotell og lei bil (eller ta lokalbuss). Kjør opp i fjellene, man kommer høyt og ser tårn både her og der. På den andre siden av øya, Pollara, som har romantisk solnedgang, ble deler av den kjente filmen «Il Postino» (Postmannen) spilt inn. Det er mye å oppleve, jeg fikk lyst til å være der en hel uke. Hotell finnes også på den andre siden av fjellet, men min favoritt ble I Cinque Balconi, et veldig kult hotell med restaurant i hovedgaten ved havnen.

Hvis man er flere på reise finnes utleie av fine villaer på Salina. Vi var innom et hus til leie som var så kult at jeg ikke trodde mine egne øyne. Utrolig kreativ design og interiør med tekstiler og puter. Keramiske fliser og gjenstander pryder mange hus, gå gjerne innom Elsalina Ceramiche i Santa Marina og Ceramiche Salina di Sonia i Malfa for inspirasjon.

Øya Panera

– På vei nordover kommer man til Panarea, som er mest kjent for party, sex, drugs og rock’n roll. På kvelden når man sitter på sin terrasse eller balkong, hører man techno musikk og ser folk danse på bordet. Man velger selv hva man vil delta på.

Panarea er først og fremst en svært vakker øy hvor man kan gå på tur. Små strender kan entres med moped, leiebil eller båt. Det er bare å dra på oppdagelsestur og finne de små spesielle stedene. Cala Junko Beach er i gangavstand og et sted der man kan svømme for seg selv, det er som i paradis.

Øya Basiluzzo

– I nord-øst ligger Basiluzzo, som er en ubebodd steinøy som rager 165 meter opp av havet, det er litt sprøtt å se fra avstand. Det er lite å gjøre på øya, men fantastisk å komme seg dit med båt eller guidet tur.

I nærheten kommer gasser (fumeroles) opp fra vannet, så det å svømme og snorkle rundt der er som å være oppi et champagneglass som er 10 meter dypt og med ustoppelige mengder bobler. Det lukter riktignok litt råttent egg, alt er vulkansk. Spennende likevel, fordi man kan ikke tro hva man ser. Jeg holdt hånden over strålene og bobler strømmet på. Basiluzzo ligger på vei i retning Stromboli.

Øya Stromboli

– Stromboli-øya har en aktiv vulkan, hvert fjerde minutt kommer steinsprut og små utbrudd som er lettest å se på natten. Man hører det rumler og kan se steinene ramle ned langs fjellsidene. Det er et skue når man ligger i båt og ser det flammer opp.

Stromboli har litt gresk stemning, men samtidig kjenner man atmosfæren fra SørItalia. Man kan overnatte i byen på hotell eller leie hus. Øya er veldig fin å komme til, som på Salina, men føles mer stille uoppdaget. Perfekt for å rusle rundt, oppdage flotte store kirker, lokale butikker, gode restauranter og fine hus. Kanskje gå seg litt vill, men helt bort går man seg ikke. Så dukker det opp en pizzeria, trattoria eller en hemmelig bar i en hage, der de serverer hummer. Det er ikke billig men som det smaker! Verdt hver euro.

Otto Amare er en kul restaurant og vinbar på Stromboli, med minner fra filmen «Stromboli, Land of God» fra 1950, med Ingrid Bergman. Her ligger huset der Ingrid Bergman og Roberto Rossellini bodde, de var sammen mens de spilte inn filmen på øya. Ingrid fikk barn med Rossellini før hun var skilt fra ektemannen, og Rossellini var gift, en skandale på den tiden – som bare styrker myten om vulkanøya Stromboli. Huset er rødt med mørkegrønn dør, og blir kalt Det bergmanske hus.

Hotell Villaggio Stromboli, med 3 stjerner, har kjempefine rom i pene hvitvaskede hus med sjøutsikt. Det er ikke så dyrt, rundt 70 euro per natt. Stromboli er interessant, så bli over der, minst en natt. Hotellet har ikke nettside men kan bestilles via booking.com

Er du klar for mosjon, er det en ganske kul fottur i sikksakk opp til toppen av vulkanen, på ca. 1000 meter. Du må starte tidlig, før det blir for varmt. Støvler og utstyr er til leie, du trenger ikke å pakke det med i kofferten, turene er lagt opp med alt du trenger.

Øyene Filicudi og Alicudi

– Filicudi og Alicudi ligger vest for Salina. Her er det ikke mye å finne på, men det er eventyrlig å bli over natten på et litt øde sted.

Den ene baren i havnen er superkul, serverer spaghetti frutti di mare, og er «hang out»-sted for kule italienere. Italienerne som kommer dit har egne båter og stiller med Armani-hatter, så sjekk stilen!

Øyene er bilfrie, har rom til leie, Bed & Breakfast med utsikt, en liten kirke, noen butikker og havner med restauranter med god mat. Akkurat hva man trenger. Et eksempel er Hotel Ericusa på Alicudi, et rosa 2-stjernershotell med 20 rom, utsikt over krystallblått hav og restaurant som serverer pasta med sverdfisk og squash.