Lene Wikander besøker en UFO-kult i California reise sekt
© Lene Wikander

Lene Wikander besøker en UFO-kult i California

Lene besøker Unarius, en UFO-kult i California. Lederen deres, Ruth, er for lengst død, men har etterlatt seg en Cadillac med en flygende tallerken på taket og litt stjernestøv ....

16. august 2020 av Lene Wikander

Lene Wikander

Lene Wikander (51) er mangeårig journalist, forfatter, samfunnsdebattant og blogger for Tara på tarapi.no. Hun har hatt hele verden som sitt arbeidsfelt og laget reportasjer om alt fra urbefolkning på Papua Ny Guinea til voodoo-prestinner på Haiti, krigen i det tidligere Jugoslavia og nakenkollektiv i California, for å nevne noe. I mange år var hun bosatt på Jamaica, men nå har hun base på Zanzibar der hun arrangerer jenteturer for sine norske lesere med konseptet «Kaftankraft» på Facebook. 

I denne spalten forteller hun om et liv på reise og hvordan møter med andre kulturer og mennesker helt forskjellige fra deg selv, kan forandre deg og verden slik du ser den for alltid. – Tid er relativt. Tiden på reise oppleves alltid lenger enn tiden hjemme. Vil du leve lenger, må du reise mer, mener Lene. 

Det var sommeren 2000. Jeg kjørte rundt i en diger, blå Cadillac Coupe DeVille fra 1969 med en flygende tallerken på taket. Vi var på vei til en landingsstripe for UFO-er som akkurat hadde blitt ferdigbygget i El Cajon i California. Om et halvt år skulle nemlig aliens fra hele universet lande her og redde menneskeheten fra seg selv. Tre år tidligere, noen mil unna, på Rancho Santa Fe i San Diego i California, hadde dommedagssekten Heaven’s Gate ventet på det samme da kometen Hale-Bopp passerte nær jorden. De trodde at kometen skjulte et utenomjordisk romskip som skulle hente dem fra denne verden til en høyere tilværelse. 

Det førte til at 39 medlemmer av sekten begikk kollektivt selvmord den 26. mars 1997 ved å drikke gift. Damene i Cadillac-en forsikrer meg om at de ikke har slike planer. Iført hvite, knehøye støvletter og korte, gymdrakt-aktige kjoler i en slags bevernylon stretch, er de som snytt ut av en superkitchy film fra sekstitallet. Som «Barbarella» fra 1968, der Jane Fonda spiller en mildt sagt erotisk ladet «femstjerners astronavigatrise» (sic!) i intergalaktisk kamp mot utenomjordisk ondskap. Har du ikke sett filmen, må du det. Den er en sann fest av klisjeer og med helt «over the top»-estetikk, samt en av verdens første filmer med en kvinnelig superhelt. Det er ikke uten grunn at den er blitt en kultklassiker. 

Lene Wikander besøker en UFO-kult i California reise sekt cadillac

UVANLIG JENTETUR: Lene ble med disse damene fra Unarius på tur. De kjørte rundt i en Cadillac med en flygende tallerken på taket, innkjøpt i 1969. 

© Lene Wikander

Trodde verden skulle gå under i 2001

Estetikken til damene i Cadillac-en har en slags naturlig forklaring i Unarius-sektens grunnlegger, Ruth Norman. Hun grunnla Unarius sammen med sin mann Ernest Norman i 1954. Navnet er et akronym for «Universal Articulate Interdimensional Understanding of Science». Først døde Ernest i 1971, så døde Ruth i 1993, men ikke før hun hadde fått jazzet opp UFOkultens image betydelig. 

Det var hun som designet outfiten Cadillac-damene nå har på seg, og det var hun som kjøpte selve Cadillac-en og fikk laget den gedigne UFO-en som flyr på taket. Ruth var en moderne dame på 70-tallet, og benyttet seg flittig av videoteknologi som da bare var i sin spede begynnelse, for å fremme sitt budskap. Det gjorde at hun havnet på både «The Letterman Show» og ble intervjuet i en rekke medier. Det var sånn jeg fant frem til henne og Unarius da jeg satt i Oslo og researchet dommedagssekter til en serie jeg skulle lage til årtusenskiftet. Det var nemlig ufattelig mange som trodde at verden skulle gå under i år 2000. Merkelig nok var det enda flere som trodde den skulle gå under i 2001. Unarius var en av dem. 

Les også: Slik fungerer blodtypedietten 


Lene Wikander besøker en UFO-kult i California reise sekt

DERES VERDEN: Medlemmer foran et veggmaleri av en annen verden, slik Ruth Norman så den for seg.

© Lene Wikander

Mener hun kan dokumentere over 200 tidligere liv

Unarius tror på en udødelig sjel og at alle mennesker er blitt reinkarnert flere ganger. De tror også at vårt solsystem en gang i tiden var bebodd av interplanetariske sivilisasjoner av mennesker. Selv om de var mennesker, skal de ifølge Unarius være betydelig mer avansert enn oss, både spirituelt og vitenskapelig. Deres udødelige sjeler kan likevel kanaliseres gjennom enkelte av oss. Ruth var en av dem som angivelig kunne dette. Gjennom en slik kanalisering kunne hun blant annet fortelle om sitt tidligere liv som innbygger i Atlantis under navnet Ioshanna. I en annen lærte hun om sitt tidligere liv som erkeengelen Uriel. Totalt mente Ruth å kunne dokumentere over 200 tidligere liv. 

Men det var under navnet Uriel de fleste av Unarius’ følgere kjente henne og fortsatt kjenner henne. For UFO-ene landet jo ikke i 2001, slik Ruth hadde spådd. Det førte heldigvis ikke til kollektivt selvmord som i Heaven’s Gate, men det fikk mange til å falle fra, den nye ledelsen til å revurdere sin tro, gå tilbake til Ernests opprinnelige skrifter og sette Ruths egne bøker litt til side. Den første av Unarius’ mange bøker ble likevel skrevet av både Ruth og Ernest sammen i 1956, og het «The voice of Venus». 

Om natten, når du drømmer, er det ikke drømmer, men den evige sjelen din som forlater kroppen og drar til Venus, dens rette hjem, smilte en av Cadillac-damene til meg da jeg intervjuet dem og hun skulle prøve å forklare meg Unarius’ kosmologi. Den er i stor grad preget av fortellinger om Uriels 200 liv og forestillinger om planeten Venus. Venus er en såkalt terristisk planet, og blir ofte kalt jordens søsterplanet på grunn av relativt lik størrelse, gravitasjon og sammensetning. 

Selv om den teknisk sett er en planet, er Venus alltid lysere enn en hvilken som helst stjerne på himmelen. Planeten er lys nok til at du kan se den midt på dagen når himmelen er klar. Derfor har den også vært kjent og beskrevet av mennesker i hele vår historiske tid, og mest sannsynlig lenge før det også. Navnet fikk den av romerne etter gudinnen som var deres motsvar til greske Afrodite. Venus er den eneste planeten som har fått navn etter en kvinnelig guddom. Det astronomiske symbolet for Venus er det samme som brukes som kvinnetegnet; en sirkel med et lite kors under. 


Les også: Mellom 40 og 60 år? Derfor bør du stelle godt med hjernen 

Lene Wikander besøker en UFO-kult i California reise sekt

PÅ UFO-MØTE: Uniarius holder jevnlige møter der det fortelles om fjerne galakser, reinkarnasjon og Uriels 200 liv Unarius’ grunnlegger og leder, Ruth Norman, bedre kjent som Uriel, avfotografert i kjent stil, flankeres av to trofaste medlemmer av kulten.

© Lene Wikander

Mysteriet "askelyset" 

Den første robot-romsonden til noen planet, ble sendt til Venus. Det skjedde i 1961 med Venera 1-sonden, men kontakten ble brutt etter sju dager, da sonden var rundt 2 millioner kilometer fra jorden. Først etter en 109 dager lang såkalt overgangsbane, ble Mariner 2-sonden den første vellykkede interplanetariske ferden i menneskehetens historie. Den ferden gikk til Venus den 14. desember 1962. 

Det er i denne historiske konteksten vi må forstå Ruth. Eller kanskje ikke forstå, men møte henne: Romfarten når sitt foreløpige crescendo etter år med spekulasjoner om at det kunne være liv på Venus. Så viser mikrobølgene og de infrarøde radiometerne til Mariner 2 i passeringen av Venus, at planetens overflate er ekstremt varm, minimum 425 grader, og uforenlig med biologisk liv. Dette bekreftes av Venera 7-sonden i 1970, som var det første fartøyet til å lande på Venus før det brant opp etter ca. 15 minutter. 

Og med Venera 7 opp i flammer, brast den populære drømmen om liv på Venus for de aller fleste som hadde drømt den, men ikke for Ruth. Hun klamret seg blant annet fast til et langvarig mysterium ved Venus som fortsatt ikke er løst: Det såkalte «askelyset». Askelyset er en tilsynelatende svak belysning av den mørke siden av planeten når den er i halvmånefasen. Den første observasjonen ble gjort i 1643, men belysningen har aldri vært sikkert bekreftet. Astronomiske observatører har spekulert på om askelyset kan skyldes elektrisk aktivitet i atmosfæren, men at det også kan være en illusjon som følge av en ren fysiologisk effekt ved det å observere et svært lyssterkt, halvmåneformet objekt. 

Lene Wikander besøker en UFO-kult i California reise sekt

PÅ UFO-MØTE: Uniarius holder jevnlige møter der det fortelles om fjerne galakser, reinkarnasjon og Uriels 200 liv

© Lene Wikander

Vi blir alle til stjernestøv en dag

Men for Ruth var det drømmesjelenes lys. Et glimt av urgamle utenomjordiske, blafrende over himmelen når Venus sto i ne. Så tydelig frosset i tid med sin 60- og 70-tallsestetikk, sine flygende tallerkener og kitchmalerier av galaktiske verdener et annet sted, ble Ruths drøm om evigheten så datert, så begrenset og så bundet av hennes egen tid og forestillingsevne, at den fremsto nærmest komisk både den gangen jeg besøkte Unarius i 2000 og nå i 2020, tjue år senere. 

For Unarius eksisterer fortsatt. De har ikke gitt opp drømmen om Venus. De er riktignok både blitt færre og eldre, men landingsstripen lukes fortsatt for ugress i El Cajon. Og kanskje er det Ruths største vitnesbyrd: Et lysende eksempel på hvor begrenset vi er av det vi allerede har blitt lært. Hvor låst de fleste av oss er til det andre har vist oss. Enten det gjelder mote, skjønnhetsidealer, teknologi eller tro. Hvor bundet selv våre villeste drømmer er av våre begrensninger. Det er de færreste blant oss som evner å drømme opp det ingen før har tenkt. 

Men det bor i oss, dette utenkelige. Det manifesteres i en Einstein eller en Coco Chanel med generasjoners mellomrom. Og av og til glimter det frem i en plutselig #metoo eller #blacklivesmatter. Men i det store og det hele seiler vi rundt i middelmådighetens hav, om bord i en båt snekret sammen av egne begrensninger. 

Så noen ganger når jeg sitter utendørs i skumringen, før stjernene titter frem og bare månen og Venus henger over meg på himmelen, ser jeg opp og tenker på Ruth. Selv til det siste bar hun sitt rosalilla hår i høye oppsatser, ofte iført både kappe med krage en tsarina verdig, og fotsid kjole i gull. Venus’ egen, aldrende Barbarella. En menneskelig middelmådighet blant stjernene. 

For en ting hadde i hvert fall Ruth rett i: Vi blir alle til stjernestøv en dag. Også de som tenkte tanker ingen hadde tenkt før.

Seneste

Kanskje er du også interessert i...