© Produsentene

Fra nord til sør: Møt damene bak norske bobler, vin og brennevin

Alkohol er ikke bare nytelse, men også produksjon. Møt damene bak drikkene!

10. desember 2020 av Gunnhild Bjørnsti

Det lages mye god drikke i Norge. Akevitt, gin og fruktvin produseres mange steder i landet av flinke folk. Bli kjent med de engasjerte damene som står bak. Alle har mye på hjertet.

Anne Koppang & Feddie Ocean Distillery

«Dyktige kvinner med store nettverk og som drar i samme retning, utgjør et kraftfelt»

Anne Koppang er et fyrverkeri av en dame. Hvis det er noen som kan få med seg 66 kvinnelige investorer, så er det en personlighet som henne! Hun kjøpte opp et destilleri på øya Fedje utenfor Bergen i 2019, startet selskapet Feddie Ocean Distillery, og nå står 67 damer bak produksjon av whisky og gin. Det første produktet, Nine Sisters Ocean Gin, er til salgs på Vinmonopolet.

FEMININT TREKLØVER: Styret i Feddie Ocean Distillery består av (f.v.) Anne Gro Gulla, Camilla Andersson og Anne Koppang. Ren kvinnekraft!

© Produsentene

 – Whiskyen vår ligger på fat og skal modne i tre år før lansering. Det vil koste rundt 50 millioner kroner før vi kan starte å selge den i 2023, men investeringen er sikret. Verdien ligger på fatene, forklarer Anne Koppang. Hun er utdannet siviløkonom, har jobbet fire år i finans og drev restaurant Druen på Aker Brygge i 27 år. Hun har også startet restaurantkjeden Olivia, og sist ut bistroen Frenchie på Solli plass i Oslo. 

GOD GALSKAP: Fedje er det vestligste punktet i havgapet i Norge. –Bare tanken på å starte et destilleri her ute er spektakulær, en tanke som dessverre ikke var min, sier gründer Anne Koppang. 

© Produsentene

– Vi var tre kvinner bak alle disse restaurantene, jeg var ikke alene, skyter Anne inn. 

Men nå satser du ute i havgapet? 

– Egentlig er Feddie et galskapsprosjekt. Kvinner er ofte trygghetssøkende, men dette har de blitt med på. Vi som er med har evnen til å begeistre. Vi har positive egenskaper og er flinke til å si: «Dette har vi tro på.» Det gir en kraft som kan flytte fjell. 

Det er faktisk en venteliste av investorer, hva er bakgrunnen for suksessen? 

– Vi kvinner har en evne til å løfte hverandre. Det er positivt, for vi har gått inn i en mannsdominert bransje. Whisky er en stor industri internasjonalt, det kan være snakk om milliardgevinst på sikt, smiler Anne. Det er riktignok noen menn med på laget, på grunn av deres fagkompetanse, de har aksjer og er medeiere, men det er bare kvinner som er investorer. 

MED I STYRE OG STELL: Med lang fartstid i internasjonal markedsføring var Anne Gro Gulla selvfølgelig ønsket med på laget. 

© Produsentene

– Poenget er å trekke med seg gode krefter. Jeg har funnet de beste medarbeiderne! Therese Storebø Østervold, kalt Tessa, er bartender med internasjonal fartstid, og hun har laget vår første gin. Med i styret har jeg Camilla Andersson som jobbet med crowdfunding og Anne Gro Gulla som har jobbet med de største merkevarene i verden. «Hun må jeg ha med på laget», tenkte jeg og ringte. Da hadde hun akkurat sluttet i Telia i Sverige. Timingen var god, og hun sa ja. Anne er stolt av merkevaren de har bygget opp og storyen, mye skal klaffe.

– Angående design har jeg fått noen vanvittig gode personer til å lage flaskedesignen, det er viktig. Jeg har også ekstra dyktige folk som har laget nettsiden vår, tekstene har nerve og formidler den gode historien. Øya Fedje har kun 550 innbyggere. Anne så potensialet med å skape arbeidsplasser og turisme på sikt.

TRENDY I DRINKER: Nine Sisters Ocean Gin er perfekt til blant annet G&T. Se oppskriften på Tara.no.

© Produsentene

«Det gjelder å trekke med seg de dyktige menneskene»

– Jeg så det som en oppgave å utfordre meg selv og skape historie. Jeg ser også for meg at vi skal prøve å bidra til at det kommer et hotell på Fedje og gjøre øya til en turistdestinasjon. Jeg har kjøpt et mekanisk verksted med stor plass hvor vi kan ha ståltanker. Kanskje dyrke østers og tang og tare, og at det blir den neste næringen?

 Anne ser også mulighetene med restproduktet fra whiskyproduksjonen, som kalles mesk, og som det finnes mye av etter brygging og destilleringsprosessen.

 – Hva med å lage knekkebrød? Tilsatt tang og tare? Avfallet er økologisk og produsert på øya. Det er kortreist og miljøvennlig. 

Få oppskrift på Nine Sisters G&T her!

BARTENDERENS EGEN GIN: Therese «Tessa» Storebø Østervold, bartender på internasjonalt nivå, har skapt Nine Sisters Ocean Gin. Hun tar seg gjerne en tur ut i kajakk på Fedje.

© Produsentene

Turisttips

Fedje er en sjarmerende øy som kalles «Landsbyen i havet». Øya har fantastisk natur med mange merkede turstier, vannsport, havfiske og dykking. Fedje har spesielt lys og nordlys om vinteren og er en del av Unescos Biosfæreområde. – Jeg anbefaler en tur i Nirdsjøløypa, leie sykler på Fab 8, ta en tur med kabelfergen og nyte et glass på uteområdet til Fab 8. Et måltid på Landsbykafeen på Hellesøy fyr, hvor det er mulig å overnatte, samt i Fab 8 og i rorbuene på Skotholmen. Fra sommeren 2021 kan dere besøke destilleriet, frister Therese. Storebø Østervold. Søke støtte? 

Tips til hvordan man kan søke støtte til prosjekter: Anne Koppang hadde kontakt med Innovasjon Norge, som bidro med verdifull støtte. Hun satte i gang forprosjekter og lagde forretningsplan før hun la frem prosjektet for nye investorer, og så fortsatte hun dialogen med Innovasjon Norge.

Marthe Bøhn & Gullmunn akevitt 

«Jeg samarbeider med Oslo Håndverksdestilleri og bruker lokale urter og røtter»

Marthe Bøhn, Norges eneste kvinnelige konjakkdestillatør, satser på akevitt. Til helårsbruk. Med norske urter. Fremstilt i Oslo Håndverksdestilleri på Alna i Oslo. 

– Vil du bli med og se hvordan vi finner urter? spør Marthe. Jeg takker ja og møter henne sammen med urteeksperten Kari Sommerseth, som plukker plantene til destilleriet. Hun viser oss de ulike vekstene som brukes til å smakssette akevitten. 

– Jeg har alltid vært interessert i urter og planter, og lærte mye av mine besteforeldre da jeg vokste opp i Nord-Norge. Nå stortrives jeg med å plukke planter i og rundt Oslo, forteller Kari.

KOMBINERER KUNNSKAP: Marthe Bøhn er Norges eneste konjakkdestillatør – og bruker nå kunnskapen til å lage norsk gin!

© Produsentene

Hun er utdannet designer og syr bunader, men har både som hobby og lidenskap det å sanke urter. Det har mange restauranter nytt godt av i tillegg til Oslo Håndverksdestilleri. Marthe forteller at hun lenge har vært opptatt av å bruke velgjørende og smakfulle urter i sin akevitt, en drikk som i tidlige tider ble kalt udødelighetens drikk. 

– Planter og urte-uttrekk ble brukt som legemiddel på 1100-tallet mot pest og epidemier. Rusen i seg selv var nok en velkommen trøst i all elendigheten, men sikkert er det at brennevinet hjalp mot både innvortes og utvortes styggedom. Forskning sier i dag at moderate mengder alkohol, kombinert med en sunn livsstil, beskytter mot sykdommer – og stress. De sa det samme på 1100-tallet, forklarer hun. 

I 1588 ble Norges første apotek opprettet i Bergen. Apotekerne produserte brennevinskurer mot de fleste sykdommer, og det ble vanlig å ta en dram mot det meste. På 1500-tallet var hjemmebrenning kvinners jobb. Og kvinner brenner fortsatt. 

– Før i tiden brukte man krydder i akevitt for å skjule fusel og urent brennevin. I dag lager vi ren potetsprit og krydrer for særpreg og finesse eller for å matche ulike matretter eller spesielle anledninger. Marthes nye akevitt, Gullmunn, er laget på en nøye utvalgt, diskré og harmonisk kryddersammensetning med hint av appelsinskall, stjerneanis, muskatnøtt, mjødurt, kryddernellik, lyngblomst og kassiakanel, med litt vanilje og kokos fra fatlagringen. 

– Norsk kamille finnes også, som sies å hjelpe mot underlivsplager og hysteri i tillegg til å være søvndyssende – så da er akevittsesongen og julen komplett, sier Marthe.

URTEEKSPERTEN: Kari Sommerseth har plukking av planter og urter som sitt spesialfelt

© Produsentene

– Akevitten har fint integrerte fattoner fra 10 måneders modning på nye bourbonfat. Denne type fat gir milde, sødmefulle eiketoner og ikke klassiske brente fat-toner. De destillerte urtetonene ivaretas godt. Med hint av eksotisk frukt, god rundhet og fylde, påpeker Marthe. Hennes akevitt er i tiden, helt naturlig, uten tilsatt farge og sukker, og kortreist.

– Den er lysere enn andre akevitter siden bourbonfat gir veldig lite farge og siden det ikke er tilsatt fargestoff. Akevitten har også litt lavere alkoholprosent for en mildere stil. Gullmunn Fleur-de-Lis er rundere og litt snillere enn andre akevitter. Dette er en helårsakevitt som passer godt til skalldyr og rakfisklag nå fremover. Også lettere juleretter slik som gravlaks, røkelaks, sildebord, juletorsk, rakfiskbordet – og til sylter. Samt harde, modne oster. Bourbonfat gir litt kokos og mildner av skarpheten i brennevinet. Fatmodnet brennevin kan også alltid nytes uten mat, så prøv gjerne Fleur-de-Lis som en avec. Og som ingrediens til cocktails, den gir så spennende smakskombinasjoner. Selve flasken er stilfull, med silketrykk av liljer. 


«På 1500-tallet var hjemmebrenning kvinners jobb i Norge» 

BEGRENSET PRODUKSJON: Gullmunn Fleur-de-Lis lanseres i 5000 nummererte flotte flasker med håndtegnet silketrykk inspirert av botanikeren Marie Sibylla Merian (f. 1647).

© Produsentene

– Illustrasjonene er tegnet i Italia i samarbeid med det norske designbyrået Olssøn Barbieri. De håndtegnede blomstene er påført med silketrykk. Flasken er laget på et glassverk i Frankrike, nord for Paris. Designen heter Oslo Apotek, kommer i begrenset opplag på 5000 nummererte flasker og blir kanskje et samleobjekt? Marthe har også nylig komponert en ny juleakevitt som i tillegg til bourbonfat-modning er etterlagret på brukte konjakkfat.

– Dette gir et kraftigere preg med delikate toner av krydder, lær, tobakk og sjokolade. Akevitt er mer populært enn noen gang. Interessen for det særnorske, tradisjoner og lokale produkter vokser.

– Vi elsker det norske. Det gjør jeg også jo eldre jeg blir. Min brennevinsbakgrunn har jeg fra Nes på Hedmarken, Løten og Vormsund før jeg videreutdannet meg i Cognac i Frankrike. Interessen for akevitt startet med Løitens Linie hos mine besteforeldre på Nes.

– Jeg anbefaler å servere akevitt romtemperert for å få frem alle duft- og smaksnotene. Den kan kjøles noe ned, til rundt 18 grader. Sett flasken i kjøleskapet ca. en halvtime før servering

PÅ SANKETUR: Marthe (t.v.) og Gunnhild Bjørnsti på tur. – Navnet Gullmunn er etter romanen «Narsiss og Gullmunn» av Herman Hesse – det er den vakreste romanen jeg vet, sier Marthe. 

© Produsentene

Turisttips

  • Vil man besøke en urtegård i Norge, finnes Nordgard Aukrust ved Lom, med et velegnet klima for blomster og urter. På besøk kan dere nyte hagen i sesong, se urteriet, gårdsbutikken, utstillinger og få servering. 
  • På Hesnes Gartneri ved Grimstad dyrker de urter i tillegg til grønnsaker tilpasset nordisk klima, frukt, bær og blomster i mange varianter. Du får kjøpt alt i gårdsbutikken som også har interiør og lokal kunst. Kjøkkenet har kafé med servering av småretter og hjemmelagde produkter. 

Inger Marie Gulvik Holten og musserende fruktvin 

«Jeg ønsket å bevise at vi kan lage god ’champis’ på norske frukter og bær» 

Inger Marie er en dame som setter seg mål og fullfører dem. Selv med alle utfordringer som følger med på veien. Hennes bakgrunn som leder i næringslivet kom godt med da hun og mannen Lars kjøpte gård ved Stavern i 2010. 

STÅ PÅ-VILJE: –Jeg ser på meg selv som kjerringa mot strømmen. Drivkraften var å lage champis-produkter på norske frukter og kvalitetsbær, sier Staverns egen vinmaker Inger Marie Gulvik Holten.

© Produsentene

– Kan jeg ringe jeg deg om en halvtime? Jeg står midt oppe i en eplepressing, sier hun på telefonen. Det er høst, eplesesong og tid for pressing og produksjon på gården Foldvik. Om noen timer kommer et ekstra tonn med epler. Flere i familien hjelper til i helgene nå i høysesongen. Inger Marie dyrker hylleblomster, nyper, og rabarbra. Hun har også stikkelsbærbusker og kjøper høykvalitetsepler fra naboen Astrid Bjørnson som driver Kryssgaarden. Hylleblomstene stortrives i det fruktbare landskapet i Vestfold, hvor det dyrkes mye grønnsaker, korn, frukt og bær. Stavern kalles på folkemunne Norges smilehull, og er blant stedene med flest soltimer i landet. 

– Vi har en bekk som renner forbi eiendommen, hylleblomstene trives veldig godt. Alt vi dyrker er økologisk og Debiosertifisert, ikke som en trendgreie, men fordi vi lever naturlig. Økologi er ikke bare et moderne uttrykk – vi er genuint opptatt av temaet. Økologi driver innovasjon, det er dyrere, men verdt det. Og vi kan kommunisere budskapet, sier Inger Marie. Hun og mannen lager håndverksøl og musserende viner. Kunnskapen om champagnemetoden, også kalt tradisjonell metode, lærte de seg i England. 

PERFEKT FOR BESØK: – Vi har en idyllisk gård i et vakkert område med forespørsler om gårdsbesøk, smakinger og eventer, der ligger det muligheter, sier Inger Marie om fremtiden.

© Produsentene

– Vi reiste over i to faser og utviklet kunnskapen og ferdighetene. Om sommeren året etter hadde vi vår første musserende. Vi brukte mye jordbær, bringebær og epler i starten, og har utviklet ingrediensmiksen underveis. Produktutvikling er avgjørende. På Vinmonopolet selger de Holtens Méthode Champenoise, hvit og rosé, tre velsmakende viner med små fine bobler som i champagne. Den hvite er basert på epler, hylleblomst og bær, og de to roseene på jordbær, epler, rabarbra og nype.

– Min mann og jeg er svært opptatt av å sette riktig drikke til riktig mat, pairing som det kalles. Holtens hvit og rosé settes til ulike matretter på menyene på steder vi samarbeider med. De brukes også som aperitiff, til afternoon tea og bryllup. En del av jobben min går også ut på å lære opp hotell- og restaurantpersonale om produktene og historien. Holtens er en suksess og varene er anerkjente, men det har vært et tøft løp. Hva kreves for å lykkes?


TRE MUSSERENDE VINER FRA STAVERN: Holtens Méthode Champenoise Hvit (630201 ) 309,70 kr (BU), Holtens Méthode Champenoise Rosé (7712201), 299,10 kr (BU) og Holtens Méthode Champenoise Rosé (10120601), 305 kr (BU).

© Produsentene

– Mye pågangsmot. Vi har bygget opp alt selv, uten eksterne midler, så det gjelder å ikke gi seg underveis. Det å være kjempesta er positivt. Ingenting kommer gratis, vi må prøve og feile samt tenke profesjonelt på produktutvikling. Hvem er vi til for? Vi er tydelig på at vi er små og en håndverksbedrift. Det lever og jobber vi med bestandig, sier Inger Marie. Smakene er friske, fruktige og smaksrike. Vinene er elegante og produkter man tar frem i godt lag. Det er bare å ta av seg hatten for innsatsen og utviklingen.

– Jeg ser på meg selv som kjerringa mot strømmen. Drivkraften var å lage champisprodukter på norske frukter og kvalitetsbær, og vi fikk det til! Vi skal ikke industrialiseres, men forbli den lille produsenten med høy kvalitet for en god opplevelse.

NITIDIG ARBEID: – Vi snur og vender på hver flaske, såkalt riddling, til vinen er klar til endelig korking. Her ser vi gjæren samler seg i toppen, forklarer Inger Marie. 

© Produsentene

«Vi er genuint opptatt av det vi gjør. Økologisk livsstil er et valg!»

– Kan jeg ringe jeg deg om en halvtime? Jeg står midt oppe i en eplepressing, sier hun på telefonen. Det er høst, eplesesong og tid for pressing og produksjon på gården Foldvik. Om noen timer kommer et ekstra tonn med epler. Flere i familien hjelper til i helgene nå i høysesongen. Inger Marie dyrker hylleblomster, nyper, og rabarbra. Hun har også stikkelsbærbusker og kjøper høykvalitetsepler fra naboen Astrid Bjørnson som driver Kryssgaarden. Hylleblomstene stortrives i det fruktbare landskapet i Vestfold, hvor det dyrkes mye grønnsaker, korn, frukt og bær. Stavern kalles på folkemunne Norges smilehull, og er blant stedene med flest soltimer i landet.

– Vi har en bekk som renner forbi eiendommen, hylleblomstene trives veldig godt. Alt vi dyrker er økologisk og Debiosertifisert, ikke som en trendgreie, men fordi vi lever naturlig. Økologi er ikke bare et moderne uttrykk – vi er genuint opptatt av temaet. Økologi driver innovasjon, det er dyrere, men verdt det. Og vi kan kommunisere budskapet, sier Inger Marie. Hun og mannen lager håndverksøl og musserende viner. Kunnskapen om champagnemetoden, også kalt tradisjonell metode, lærte de seg i England. 

© Produsentene

Turisttips

  • Foldvik familiepark, Vestfolds største turistattraksjon. • Sjarmerende Stavern hvor man kan bo på Wassilioff fra 1844, et klassisk hotell med fine rom med utsikt over sjøen og god restaurant. 
  • Kryssgaarden med gårdsutsalg og selvplukk i sesong ved Brunlanes.

Åse-Marit Thorbjørnsrud og bringebærvin 

«Vi har utvidet bringebærarealet i år og satser på å lage mer vin i årene som kommer»

Bringebærlandet, for et utrolig vakkert navn på en norsk gård! Så er da den kvinnelige eieren, Åse-Marit Thorbjørnsrud, en kreativ person. – Jeg er utdannet smykkedesigner, forteller hun. – Men nå går det i vin. Vi har fire ulike varianter, alle er basert på bringebær: dessertvin, isvin, musserende og mjød tilsatt honning. Den musserende er god som aperitiff, også til skalldyr, gjerne krabbe, fisk og sushi. Dessertvinen er nydelig alene eller til kaker og is. Dessertvinen, den musserende og mjød kan du få på Vinmonopolets bestillingsutvalg. Isvinen selges bare på gården. Årets Isvin er en liten produksjon, på 4–500 liter, med 9,7 % alkohol. 

SUKSESS MED NORSKE BÆR: Åse-Marit Thorbjørnsrud og ektemannen Roy satser på vin laget på bringebær. 

© Kristin Bay

Åse-Marit og mannen Roy startet med bringebær og vinproduksjon i 2016 på gården i Ås. Deres gode venner Ingjerd Hanevold og Dag Ragnar Fossum af Darre hadde fått med seg bringebær allerede i 2014 og testet ut at bringebær egnet seg godt til vin. Det var starten på dessertvinen. 

– Da vi fikk bevilling i 2016, kunne vi selge vin hjemmefra. Reglene tillater salg av alkohol hvis råvarene dyrkes på gården. Vi fikk gode resultater med vinene våre, og ble engasjerte. Nå lager vi nisjeviner som passer til dessert og som aperitiff. Fremstillingen er naturlig, det kjennes på smaken. Den musserende bringebærvinen er laget kun på bringebær på champagnemetoden. Opplevelsen er så utrolig forfriskende og god. Som en smak av solskinn og sommer, og gode minner fra å kjenne sesongens første nyplukkede bringebær. 

– Isvinen er laget ved å konsentrere bringebærjuice ved hjelp av frysing. Vi setter tanken med juice ut om vinteren og lar den fryse. Når det er rundt null grader, tiner den søteste juicen og vi tapper den av. Dette fortsetter vi med til sukkernivået har kommet ned til et visst punkt. Da tar vi det vi har tappet og starter gjæringen. Denne vinen har en veldig konsentrert smak med mye sødme og syre.

STERK DUO: Smykkekunstner Åse-Marit Thorbjørnsrud og destillatør Anika Perisic (bildet) er en kvinnelig duo som både samarbeider og lager hver sine produkter.

© Produsentene

Som vinmaker har Åse-Marit hendene fulle, men litt hjelp får hun.

– Jeg får god hjelp av Anika Perisic som vi deler produksjonslokalene med. Hun har utdanning i vin- og spritproduksjon fra Serbia og har den faglige bakgrunnen som jeg mangler. Anika lager sine egne viner, og vi hjelper hverandre med alt det praktiske arbeidet.

Hva er den største gleden med å lage vin?

– Den største gleden er å få det til, få gode tilbakemeldinger og at kundene kommer tilbake og vil ha mer, sier hun. Gården Bringebærlandet er åpen for besøk, året rundt, og har mye godt sesongbasert å by på.

– I plukkesesongen har vi åpent hver dag, der vi selger bringebær, honning og vin. Veldig mange tar turen innom oss, og bærene forsvinner raskt. Det samme gjør honningen og vinene. Resten av året har vi åpent to dager i uken, hvor vi selger honning og vin, avslutter Åse-Marit Thorbjørnsrud, som også håper på å få mer tid i smykkeverkstedet utover vinteren, sier Åse-Marit.

Drømmer om eksport

Anika Perisic lager tre forskjellige viner under navnet Anikonic, hvorav roseen selges på polet, og hun destillerer gin hos Himkok.


–Jeg lager både vin og spirit, og mikser cocktails. Jeg er ikke bare destillatør, men også tekniker som man sier. Utdannelsen innen vitikultur, med master PhD i spritteknologi, har jeg fra Beograd i Serbia, hvor jeg kommer fra. Familien min jobbet med brennevin, så jeg har vokst opp med faget. Da Anika kom til Norge startet hun hos Marius Egge, på Egge Gård i Lier. 

– Der lagde jeg calvados og isvin. Så begynte jeg hos Himkok og destillerte gin, vodka, akevitt, likører og øl. Nå lager jeg også vin for Bringebærlandet og min egen vin. Anika har fått til mye på åtte år i Norge. Konsulentoppdrag satser hun også på med sitt firma Anikonic.

 – Brennevinstilvirkning og å skape nye oppskrifter er min lidenskap og det ligger et stort potensial i å bruke norske bær, frukt og urter til produksjon av alkoholholdige drikker. Men, ikke alle av de norske frukt- og bærprodusentene har den nødvendige kompetansen til å utnytte potensialet. Målsettingen er å skape høykvalitetsprodukter fra Norge som er etterspurt internasjonalt, påpeker Anika Perisic.

SOM I FRANKRIKE: Den musserende bringebærvinen lages på samme måte som champagne – i et tidligere grisehus.

© Produsentene

Turisttips

  • Drøbak, med sin gamle trehusbebyggelse ved fjorden, er kjent for lav puls og stort hjerte. Mange kunstnere bor her og byen har flere gallerier, som Galleri Vera, Oslofjorden Kunstsenter, Galleri Havstad og Drøbak Kunstforening. 
  • Skomaker O. Pedersen Eftf. er kjent for skomakerfaget med hel- eller halvsåling av skotøy, som er både lønnsomt og miljøvennlig. Så finn frem noen sko og støvletter du vil gi nytt liv på neste tur til Drøbak. 
  • Kumlegaarden i særpregede og hjemlige lokaler, med kunst og kultur i herlig arkitektur, er stedet for et godt måltid med tradisjonsrik, hjemmelaget mat. 

Seneste

Kanskje er du også interessert i...