© Trude Westby

Line Andersen: «Enten er jeg drithappy eller så er jeg fly forbanna»

I år ble hun nominert til årets programleder og hun er den eneste Anne Lindmo har sagt kan ta over jobben hennes. Det hadde Line Andersen (45) aldri drømt om. Da hun satt i kjelleren til Pæra på Bøler som barn, var det verden hun drømte om å forandre.

3. juni 2019 av Lene Wikander / Styling, hår og makeup: Anne Cecilie Olavesen

Line Andersen (45)

Er programleder for NRK der hun har ledet sportssendinger, 17. maisendinger og sjakksendinger siden Magnus Carlsens første VM-kamp i 2013. Hun er nominert til Gullruten en rekke ganger og samboer med den tidligere fotballspilleren Kamal Saaliti (39).

Aktuell med: Programleder for VM i friidrett i Qatar på NRK.

Jeg er ikke den gladjenta mange tror jeg er, sier Line Andersen bestemt og slenger seg ned på en stol i det rosarocka lokalet til Gurken Gurken Gurken på Grønland i Oslo. Hun er østkantjente på sin hals selv om hun nå bor på Ullevål, men det skyldes hennes lidenskap for oppussingsprosjekter. Hun og samboeren Kamal fant nemlig ei gammal rønne av et hus på Ullevål som de satte i stand og nå er i ferd med å pusse opp igjen for tredje gang. 

– Men det er en litt sånn mørk og temperamentsfull østkantjente jeg er innerst inne, slår hun bestemt fast.

– Jeg er stort sett enten-eller og sjelden sånn midt imellom. Enten er jeg drithappy eller så er jeg fly forbanna. Line ler og retter på en midnattsblå buksedress som glitrer i sølv. Joggebuksedressen hennes, insisterer hun. 

– Jeg liker veldig godt at jeg er sånn enten-eller. Jeg elsker de kontrastene. Jeg elsker å være forbanna og jeg elsker å le høyt. Jeg kan være så sint at det koker i meg. Også er jeg jo perfeksjonist i tillegg. Så jeg blir jo klikkings når ting går til helvete, da må jeg snu meg bort fra kamera og stå der i sånn kullsvart sinne, men det sinnet er alltid vendt mot meg selv og kan handle om helt bagatellmessige ting som at jeg har sagt feil ord på sending eller forvekslet rekkefølgen på noe. 

Alt går jo direkte i min verden. Men det er ikke farlig å være sint, jeg skjønner ikke alle de som er så redde for sinne. Hva tror de skal skje? Jeg kan ikke ta fra folk jobben. Jeg opplever at folk særlig synes det er farlig når kvinner blir sinte. Et høylytt sinne oppfattes mye sterkere når det kommer fra meg enn fra en mannlig kollega, og sånn er det jo i hele arbeidslivet.

Line Andersen er mangeårig programleder for NRK og kanskje mest kjent for sjakksendingene som tok hele Norge med storm. Nå er hun aktuell som programleder for sendingene fra VM i friidrett i Qatar, men hun begynte sin programlederkarriere allerede som 14-åring. 

– Jeg var programleder for ungdomsprogrammet «Blikkbåx», og den gangen var det 1,3 millioner seere hver lørdag. Alle så på NRK, det fantes jo ikke andre kanaler. Det var helt annerledes enn i dag. Men det var ikke programleder jeg drømte om å bli. Da jeg var liten drømte jeg om å bli politiker. Line ler og tenker på den gangen hun i fullt alvor mente at Norge burde bryte alle diplomatiske forbindelser med USA.

DEN STORE DRØMMEN: – Da jeg var liten drømte jeg om å bli politiker, sier Line og ler når hun tenker på at hun i fullt alvor mente at Norge burde bryte alle diplomatiske forbindelser med USA.

© Trude Westby

– Det var jo ikke veldig realistisk, men jeg ble veldig engasjert etter en reise til Nicaragua med familien som 16-åring, og den gangen var landet i klørne på USA. Jeg lærte mye om drømmer på den Nicaragua-turen. I aller ytterste konsekvens kan drømmen være det som holder alt gående. 

Faren min jobbet i Nicaragua på begynnelsen av nittitallet, og det han var med på der var blant annet å ta over et teater som var ødelagt på grunn av jordskjelvet, og gjøre det om til et folketeater. Midt oppi all krig og revolusjon så holdt nicaraguanerne drømmene levende ved hjelp av sin kultur. Og uansett hvor fattige de var, så gikk de på teater og konserter hvis de fikk mulighet til det. 

Drømmene kan være forskjellen på å gi opp eller ikke, mener Line som alltid har vært politisk engasjert. Men så kom journalist Arne O. Holm med avsløringene om korrupsjon i Oslo, og da var det gravende journalist Line skulle bli. 

– Det var derfor jeg studerte statsvitenskap og journalistikk, men så er det jo sånn at man blir fort bitt av basillen som programleder. Det gir et kick, og da kan det være vanskelig å plutselig sette seg bak et skrivebord og jobbe der. 

SJAKKTREKK: Erfarne Line Andersen loset oss gjennom partiene i VM i sjakk på NRK i fjor sammen med Torstein Bae og Heidi Røneid.

© Ole Kaland/NRK

Jeg bruker likevel mitt sosiale engasjement aktivt i de fleste sendingene jeg har. Jeg liker at ting handler om noe større enn oss selv. Som med sjakksendingene. Der dro vi inn mye historie. Alt fra den kalde krigen og øst-vest-konflikten til psykologiske aspekter ved sjakken som vi har sett gjennom Bobby Fisher, samt den sosiale profilen til spillet. Det faktum at sjakk er veldig billig å drive med og derfor spilles over hele verden. 

På gata på Cuba spiller de på et sjakkbrett av papir, for eksempel. Sjakk kan også spilles uten språk. Spillet er sitt eget språk. Så jeg drømmer nok om å være en programleder som gjør sporten til noe større og mer enn bare prestasjoner. Line har også hatt noen programlederjobber helt utenfor sporten, noe hun drømmer om å gjøre mer av. Blant annet var hun programleder for tv-aksjonen da den gikk til UNICEF og utdanning av barn som er rammet av krig og konflikt. 

– I den forbindelse fikk jeg reise til Colombia og møte barn der. Det var utrolig sterkt. Hva vi mennesker drømmer om er ganske likt, helt uavhengig av hvilken kultur vi kommer fra og hvor fattige eller rike vi er. Vi drømmer dypest sett om trygghet og kjærlighet, et godt liv rett og slett, mener hun.

– I Colombia intervjuet jeg barn om hva de drømte om. På den tiden var Colombia et land som akkurat hadde fått en fredsavtale på plass, så det var første gang på mer enn to generasjoner at mennesker kunne tillate seg å drømme stort igjen. Gjennom femti år med krig hadde de ikke turt å drømme så mye om fremtiden fordi ingen visste hva den ville bringe. 

Men så, nærmest fra den ene dagen til den andre, ble det mulig å drømme igjen, og da viste det seg jo at disse barna drømte om nøyaktig det samme som da jeg dannet fredsklubb i kjellerstua til Pæra på Bøler som tiåring: Fred, frihet, å få lov til å bruke hele seg selv og å oppleve mestringen ved å oppnå noe. Det var ekstremt sterkt og imponerende å oppleve. Line smiler når hun tenker tilbake på fredsklubben på Bøler.

– Jeg tror det ble med to møter, men ambisjonene var høye: Fred i verden. Intet mindre. Jeg tror fredsklubben ble dannet i forbindelse med en tv-aksjon, den også. Jeg ble i hvert fall alltid veldig inspirert av og engasjert i tv-aksjonene som barn. Og vi var mange i den kjelleren til Pæra, altså! Minst tjue stykker liksom, ha-ha. Men så ble vi engasjert i noe annet. Jeg husker Amnesty var veldig viktig for oss en periode, for eksempel. 

HADDE TRUA: – Jeg hadde så trua som tiåring. Trua på at drømmene mine kunne bli virkelighet, minnes Line.

© Trude Westby

Men ekteskap har Line aldri drømt om. – Jeg har vært sammen med Kamal i 18 år nå, og vi har det så bra. Han er en veldig fin mann, dritvakker både inni og utenpå, så alle ville jo ha giftet seg med ham, jeg skjønner det, ler hun. 

– Men ekteskapet har altså aldri vært en drøm for verken meg eller ham. Jeg forstår rett og slett ikke poenget med å gifte seg. Jeg sier ikke at det er feil å gjøre det, men jeg forstår det ikke selv. Kamal og jeg er jo bundet til hverandre på alle mulige måter som det er, hvorfor i all verden skal vi gifte oss? Det er klart vi går glipp av drømmen om den store bryllupsfesten som driver folk til å gifte seg, sier Line som likevel er ganske sikker på at hun og Kamal har dekket den også. 

– Vi forsøker å arrangere noen store fester for vennene våre hvert år, det gir meg mye. Så er det festen man drømmer om, har vi nok av den, ler hun. Likevel er Lines største drøm i dag å finne tilbake til engasjementet hun hadde den gangen i kjelleren til Pæra på Bøler. 

-Det var fullt trøkk som tiåring, liksom. Jeg hadde så trua. Trua på at drømmene mine kunne bli virkelighet – og den trua må du ha i livet, mener Line. 

HJEMMEKJÆR: – Det jeg drømmer om er at langbordet hjemme skal være fullt så ofte som mulig, sier Line Andersen

© Trude Westby

– En gang tok jeg meg en hel spa-dag og lå og fikk behandlinger i timevis. Da jeg lå under en fluffy dyne på en sånn behandlingsbenk, ble jeg liggende og tenke på hva det egentlig var jeg drømte om i livet. Og det som slo meg da, var at jeg drømmer ikke lenger om å reise jorden rundt og sånn. Det jeg drømmer om er at langbordet hjemme skal være fullt så ofte som mulig.

Det er det som er så fint med drømmer. De kan være fullstendig livsdefinerende og de kan bare være pynten på kaka, liksom. Jeg er vokst opp med Åge Aleksandersen. Hans sang om fire pils og en pizza er et nydelig eksempel på en hverdagsdrøm. Den drømmen som handler om at livet er bra uten at de store drømmene går i oppfyllelse. En sånn drøm gjør meg rørt. Jeg skulle gjerne vært tilbake til en tid hvor drømmen om fire pils og en pizza var nok. Så jeg drømmer vel egentlig om at små drømmer skal bli store nok igjen. 

Seneste

Kanskje er du også interessert i...