«Alle kvinner som har kjempet – og kjemper – for kvinners rettigheter, er mine forbilder»

Vendela Kirsebom og jeg sitter i et stille hjørne på Theatercafeen i Oslo. Vi har sendt et helt fototeam av gårde, bestående av en fotograf og hennes to assistenter, tre stylister, deriblant en av hennes beste venner, Jan Thomas. En entusiastisk ektemann, Petter Pilgaard, har også tatt trikken hjem til Frogner, og Vendela og jeg bestiller boblevann og hver vår biff à la Lindström.

– Jeg elsker fotoshoots som dette, særlig når jeg har med meg folk jeg elsker å jobbe med, ikke minst Jan Thomas og fotografen Åsa Tällgård.

– Begge to jobber jeg mye med. De beste for meg. Helt herlig, sier Vendela.

Vendela Kirsebom er en av våre få supermodeller, med en lang karriere som startet da hun var 16 år. Hun har både bodd og jobbet i USA i 15 år. Hun har vært på de mest prestisjefylte coverne opp gjennom årene. Også Tara har vært så heldig å få en del av henne. I løpet av de 20 årene vi har eksistert, er hun uten tvil den vi har brukt på flest forsider.

– Jeg føler jeg grunnleggende er den samme som jeg alltid har vært – Jeg lever etter de samme verdiene, har de samme vennene, jobber døgnet rundt, brenner for skjønnhetsproduktene mine, klærne mine og brillekolleksjonen min, sistnevnte har jeg hatt suksess med i 16 år.

Vi skåler i boblevann. Vendela skryter ikke, men hun er stolt over det hun har fått til.

– Jeg snakker ikke så mye om det jeg gjør. Og jeg skryter ikke, men amerikanerne har lært meg at det kan jeg godt gjøre. For dem handler det om at alt er mulig, du kan få til det du drømmer om. Når du lykkes, er det lov å være stolt og si det høyt.

Vendela tenker tilbake. På livet i New York og Los Angeles. – Av og til savner jeg den tiden. Alt var så ukomplisert. Nå har verden kommet så mye tettere på. I likhet med veldig mange føler jeg både ubehag og redsel for alt som skjer. Jeg ser på Dagsrevyen og reportasjer som handler om bombing, gisler, døde barn, om både beredskapslager hjemme og om tilfluktsrom. Jeg tenker på dem som etablerer seg nå, på døtrene mine og deres hverdag fremover. Jeg ser hva en mann som Trump (Vendela har møtt ham ved flere anledninger, red. anm.) setter på agendaen. Hva han skaper av ondskap og hvordan den sprer seg. Petter og jeg snakker mye om dette hjemme. Vi deler bekymringer før vi løper videre til jobbene våre. Petter som i dag morges skulle ut og salte veiene i Oslo, og jeg som sitter her med deg og snakker om livet. Sånn er det jo, vi gjør det som er en del av hverdagen vår, samtidig som vi bekymrer oss for det som skjer ute i verden.

Vi snakker om hva de siste 20 årene har bydd på i livet.

– For 15 år siden møtte jeg min biologiske far for første gang. Takket være NRK og programserien «Hva har du i bagasjen?», fant de min tyrkiske far i Istanbul. Programleder Noman Mubashir og hans team gjorde en fantastisk jobb med å oppspore ham, og da jeg møtte min pappa, falt mange brikker på plass. Vi var så like. Han hadde spilt på det tyrkiske lands laget i volleyball i mange år. Han likte å ta plass. Han hadde eid flere restauranter, elsket å møte mennesker, og jeg kjente meg sånn igjen i ham. Akkurat som han elsker jeg å møte mennesker, jeg storkoser meg når jeg møter damene som kommer til butikkene for å se på brillekolleksjonene mine. Veilede dem, snakke med dem. Det gir både dem og meg så mye. Etter å ha møtt faren min, forsto jeg personligheten min bedre. Hvorfor jeg er den jeg er.

Jeg er så takknemlig for årene jeg fikk med ham, før han døde for 10 år siden. Han ga meg en ny familie da jeg var 45 år. Jeg fikk to brødre, en bonusmamma, Sirin, svigerinner og mange tantebarn. Vi har veldig god kontakt.

Jeg var resultat av en ferieforelskelse sommeren 1966 i Istanbul, og vokste opp med moren min i Sverige, og etterhvert bonusfaren min Lennart, som enebarn. Min mamma er en fantastisk kvinne og ga meg en utrolig fin oppvekst. Hun håpet også at jeg en dag skulle møte min biologiske far, så gleden var stor for henne også da det virkelig skjedde, forteller Vendela. Programserien til Noman ligger forøvrig fortsatt ute i NRKs arkiv for alle som vil se det rørende møtet mellom far og datter, først i Amsterdam, så i Istanbul, hvor brødrene bor, og i kystbyen Marmaris, hvor pappa Ahmet laget en stor fest for Vendela på familiens feriested.

– Jeg har jo også møtt kjærligheten i løpet av denne perioden, fortsetter Vendela.

– Helt utrolig, og veldig overraskende. Jeg hadde begynt å like å leve alene igjen, etter både skilsmisse og samlivsbrudd.

Så møtte Vendela Petter Pilgaard, den 13 år yngre bærumsgutten som ble kjendis da han vant «Paradise Hotel» i 2009.

– Vi var begge med på «Farmen kjendis» i 2016. Først ble vi venner, og etterhvert falt jeg pladask. For en herlig fyr!

Vendela smiler varmt. Forteller om mannen i hennes liv som veldig få trodde hun skulle innlede et seriøst forhold til. De var supermodellen på 50 år og partygutten på 37 som hadde funnet hverandre.

– Særlig media lagde et stort nummer av aldersforskjellen. Vi har aldri tenkt så mye på det. Veldig mange par har kontaktet oss opp gjennom årene og fortalt at det har betydd mye for dem at vi viser vår kjærlighet slik vi har gjort, både med vår egen tv-serie «Vendela + Petter» og på «Sofa». Bryllupet vårt ble et punktum for vår egen serie. Etter fjerde sesong av «Sofa» takket vi for oss. Da hadde vi synset nok om diverse tv-programmer og, ikke minst, spist nok ostepop, sier Vendela og ler, og medgir at det ble jo en skikkelig snakkis å spise ostepop med spisepinner. – Men tv er veldig morsomt å jobbe med, og Petter og jeg trives godt sammen foran et kamera.

– Vi har det sykt bra sammen. Vi ler mye, og det er så viktig. Vi snakker godt sammen. Og jeg er så glad for at omgivelsene får se Petter slik han virkelig er. Snill og omtenksom. Trofast og lojal. Arbeids som, ikke minst. Og kreativ.

Etter at Petter ble anleggsarbeider, har han startet selskapet Arbeidshelt, med egen kolleksjon for alle dem som jobber som ham. Hans måte å takle livet på er en fryd. Petter er morsom og alltid glad! Vi elsker å bruke mye tid på kjøkkenet sammen. Lager masse deilig mat. Leter all tid etter nye oppskrifter. Leser kokebøker på sengen, sender hverandre tekstmeldinger med nye forslag. Det er så koselig og fint.

Bordets gleder deler også Vendela med døtrene sine, Julia og Hannah. De lager masse mat sammen og har fine samtaler på kjøkkenet. Begge døtrene har for lengst flyttet hjemmefra. Julia er 27 år og jobber som nyhetsjournalist i NRK. 24 år gamle Hannah tar en master på institutt for arktisk og marin biologi på universitet i Tromsø.

– Jeg er en stolt mor. De er sterke og fine jenter. Jeg synes det har vært utrolig gøy og lærerikt å være mamma til to jenter med masse tanker om verden, livet, bøker, politikk og kjærlighet. Som mamma har jeg alltid vært veldig opptatt av at døtrene mine skulle bli selvstendige, ha tro på seg selv. Ta egne valg. Og ikke minst ha et sunt forhold til kroppen sin, slik min mamma og mormor var opptatt av at jeg skulle ha. De gikk aldri på dietter, og det har aldri jeg gjort heller. I min alder nå forholder jeg meg til den kroppen jeg har, og er veldig bevisst på at den ikke er som den var for 20 år siden. Jeg vil nyte livet og ikke irritere meg over de ekstra kiloene som har kommet. Det er veldig feil fokus.

Det som er viktig for meg er at vi vi alle heller setter fokus på å ha det bra med seg selv, og heller være stolt av den man er.

Petter om Vendela

– Jeg er ekstremt stolt av hva Vendela har fått til før i karrieren, men jeg må egentlig snakke mest om det jeg har sett henne gjøre etter at vi ble sammen. Hun er ekstremt sterk som kvinne. Hun har veldig sterk rettferdighets sans. Vendela er snill og god mot alle. Hun er en kjempedyktig businesswoman, med tre forskjellige merker, både kosmetikk, klær og briller. Hun står opp for det hun mener er riktig. Jeg er også veldig stolt av henne etter «Norges dummeste», selv om det var veldig vondt å se da hun brøt sammen da hun skulle stave. Og hvordan hun nå slår et slag for dysleksi, og tør å være ærlig om hvordan dysleksien har påvirket henne i oppveksten. Og prøver å hjelpe andre.

Hva angår meg selv, så har Vendela gjort meg til et roligere menneske. Jeg har blitt et tryggere menneske i meg selv, blitt mindre rastløs. Jeg er der jeg skal være nå, jeg har landet. Har det helt fantastisk med min kone. Vi koser oss. Sammen viser vi vår kjærlighet, det er ikke alle som tør det. Utrolig nok. Vi feirer alt vi kan feire, og prøver å ha det best mulig. Vi får også mange tilbakemeldinger fra par som turte å satse på hverandre etter å ha sett at vi har turt, på tross av forskjeller i livet. Jeg mener at Vendela og jeg har begynt ganske llikt. Vi slo begge gjennom i badetøy. Så jeg synes vi har ganske lik karriere, sier Petter Pilgaard med en rungende latter.

– I begynnelsen var det ingen som trodde på oss, men nå heier folk på kjærligheten vår. Vendela og jeg dyrker hverdagene. Vi koser oss hjemme, lager mye mat sammen, er ute og handler og sitter i sofaen og koser oss og planlegger hva vi skal gjøre i ferien. Vi gjør de vanlige tingene og dyrker samspillet vårt.

Vendelas virksomhet er delt i tre områder. Foruten klær og briller, er Vendela Beauty en viktig del av henne.

– Jeg har så lenge jeg kan huske vært opptatt av kosmetikk. Jeg var modell for mange av de store merkene, som Elizabeth Arden.

Og hva er Vendelas beste tips?
– Jeg brenner veldig for god hudpleie, og vil favne alle aldersgrupper. Glød, fukt og solfaktor er viktige stikkord. Dobbelrens morgen og kveld er veldig i tiden, og selv bruker jeg både cleansing oil og micellar water. Og et helt utrolig bra vitamin c-serum, som er blitt veldig populært.

Jeg kan snakke lenge om dette, sier Vendela, som gleder seg til alt som også ligger foran henne. Videreutvikling av produktene er både spennende og viktig. Jeg trives veldig godt med å jobbe i team. Jeg er opptatt av at vi alle skal bli hørt, at vi skaper et godt miljø hvor alle får bidra. Jeg omgir meg med designteam, kreative og fine folk, flest damer, i alle de tre selskapene mine. Jeg elsker når vi kvinner løfter hverandre frem og heier på hverandre. Jobben min har gitt meg mange spennende kvinnefellesskap. Vi er stolte av hverandre og det vi får til, og ikke minst har vi det morsomt på jobb. I løpet av de siste 20 årene har kvinner blitt flinkere til dette, det er jeg sikker på, mener Vendela.

Vendela er raus mot kvinnene rundt seg. Hennes forbilder er hennes egen mor og mormor, som hun vokste opp med. – I mange år var det bare oss tre. Vi var supernære, sier Vendela.

Etter de nære forbildene kommer Michelle Obama, for en dame! Og fredsprisvinner Narges Mohammadi. I det hele tatt, alle kvinner som kjemper for kvinners rettigheter er mine forbilder.

I jobben min som UNICEF-ambassadør har jeg møtt mange sterke og spennende mennesker, både kjente og ukjente, sier Vendela som tar av seg hatten for alle som tør å være en stemme. Hun har selv opplevd hva det har betydd for andre at hun har vært åpen om dysleksi. Da hun deltok i programmet «Norges dummeste» sist høst, opplevde hun å bli minnet om sin egen oppvekst.

– Det kom helt tilbake til meg, da jeg var 13 år og nesten ikke kunne stave. Jeg har dysleksi og de oppdaget det ikke på skolen. Det var så vondt. Jeg kunne ikke være med videre i programmet og heldigvis valgte Elin Ørjasæter å gi sin seier til meg, slik at jeg kunne få dra hjem. Det var umulig å fortsette med putekrig i studio etter at jeg gjenopplevde denne vonde delen av oppveksten min på nytt.

Etterpå eksploderte det i alle Vendelas kanaler. Hun var ikke alene. Både lærere, elever, unge og eldre tok kontakt med henne.

– Så utrolig mange hadde lignende historier. Det var både vondt og fint. Fint fordi min åpenhet hadde betydd noe for mange, men vondt fordi det er så mange som ikke har fått hjelp. Det finnes verktøy som kan brukes til å oppdage dette tidlig på skolen, slik at elevene kan få riktig tilrettelegging. Det kan spare mange barn for mye vondt, sier Vendela som gjerne hever røsten i andre sammenhenger også. Som HPV-vaksine og overgangsalder.

– Jeg liker å være personlig. Og jeg lærer utrolig mye selv, av alle følgerne mine. Vi utveksler informasjon om hetetokter og soveproblemer og tipser hverandre. Temaet overgangsalder vekker virkelig debatt. Vi bør snakke mer om dette, sier Vendela, og må også trekke litt på smilebåndet av denne fasen av livet hun også befinner seg i. – Det er nok to faser i livet som er mest opprivende i en kvinnes liv, det er tenårene med alle forandringer i kroppen, kviser og hormonsvingninger. Fasene som kommer etterpå er mer som en transportetappe på vei inn i klimakteriet og overgangsalderen. Men åpenhet er nyttig her også. Det gjelder for alle livets utfordringer, sier Vendela Kirsebom, og tar siste slurk med vann, før hun konkluderer:

– I løpet av de siste 20 årene har jeg blitt både klokere og modigere. Skål for det! Og skål for Tara – grattis! Tenk 20 år, det er helt utrolig.