Vendela Kirsebom : – Alt handler om valgene man tar

Hvordan vet man at man tar skjebnesvangre valg – før det er for sent?

 Vendela Kirsebom kan fremdeles se etter tegn som kan gi henne et forvarsel. Om at hun ikke bør gå om bord i det flyet. Sette seg bak rattet. Ta det oppdraget. Hvis hun ikke våknet av vekkeklokken, kan hun tenke at det kanskje var en mening med det. At hun ikke skulle rekke å være der hun egentlig skulle være, i akkurat det øyeblikket. 

Den tidligere supermodellen, nå forretningskvinnen, merkevaren og realitykjendisen fester det mysende blå blikket i journalisten – coverblikket som har fanget oppmerksomheten fra forsider på over 300 moteblader verden over. Hun er ikke av den engstelige typen, understreker hun. Men hun erfarte tidlig hvordan tilfeldigheter rammer, hvor skjørt dette livet er. 

Det har gjort henne både årvåken og takknemlig: Da en jumbojet på vei til Paris styrtet utenfor kysten av New York i 1996 med 230 mennesker, kunne like gjerne supermodellen vært om bord. 

– Jeg skulle gå en større visning i Paris. Mange fra motebransjen var om bord i det flyet, både fotografer og modeller. 

Vendela mistet flere venner i ulykken, som fremdeles får konspirasjonsteoriene til å blomstre: TWA 800- flyet eksploderte plutselig 12 minutter etter avgang og etterlot ingen overlevende. Billetten hadde agenten hennes booket om i siste liten. Siden hun plutselig fikk en stor fotoshoot, ble hun lenger i New York.

– Det var heftig. Jeg kunne vært på det flyet. Det er jo egentlig helt vilt.

Det gir henne fremdeles frysninger å tenke på det.

– Men det var ikke min tur.

– Etter ulykken begynte jeg å lete etter tegn, tenke rare tanker, tvangstanker nærmest.

Av og til slår det fremdeles inn. Hun kan fremdeles gå om bord i et fly, og tenke: burde jeg kaste meg av nå? Burde jeg ha tatt tegnene på alvor? What if? Det ble også veldig tydelig for henne hvordan alt handler om valgene man tar, bevisste eller ubevisste.

Hun blir tankefull. Da 9/11 inntraff, hadde familien nettopp flyttet fra New York til Oslo. Men hun pendlet ofte til og fra motemetropolen på ulike oppdrag. Barna ble gjerne med.

– Tenk at vi hadde flyttet rett før! Hun kjente mange som ble rammet av terrorangrepet.

– Det er rart med livet, hvordan ting skjer. Eller ikke skjer. Hadde jeg ikke blitt oppdaget den dagen som 13-åring, hadde jeg kanskje ikke sittet her nå og snakket med deg.

Eller hadde hun det? For «hva om»? 

Vendela Kirsebom har tenkt tanken oftere enn de fleste. Hva om hun og moren hadde valgt å spise hjemme den ettermiddagen i 1980, da tidenes modellmamma, Eileen Ford, var i Stockholm for å speide etter vakre jenter, og oppdaget Vendela på en pizzarestaurant i Gamla Stan? 

Eller ville hun likevel funnet Petter Pilgaard (40), sin sjelevenn, om hun hadde takket nei til å delta på «Farmen Kjendis»? Hva ville da vært oddsene for at hun skulle møte den tidligere «Paradise Hotel»-deltageren? 

Vi er et stykke ut i intervjuet. Det tok litt tid å komme hit, å grave frem denne tragedien hun holdt på å bli en del av, og ende i denne kontrafaktiske funderingen over livet. Vendela Kirsebom, som de siste årene har bydd på seg selv i en rekke realityprogrammer, «71 grader nord», «4-stjerners middag», «Vendela + Petter», og nå aktuell i kjendisversjonen av «Sofa». Der hun og Petter er ett av 13 kjendispar man skal følge foran tv-en når TV 2 tar over suksesskonseptet i januar. Nå skal vi også få vite hva de ser på, hvem som sovner og hvem som har kontrollen. Hva mer er det igjen av overraskelser? Hun har også gitt ut bok. 

Men hvor er kapittelet ingen har lest? Hva er usagt?

Det tok også litt tid å komme hit, rent bokstavelig. La oss spole en time bakover: I julerushet har vi funnet en tilsynelatende smittevennlig men perfekt møteplass, i det store, tomme fellesrommet i et avsidesliggende fotostudio utenfor Oslo byr de på håndsprit, kaffe latte, levende lys, Klem FM Jul og sushi. 

Idet dagslyset forsvinner kommer taxien svingende inn med den tidligere norsk-svenske supermodellen, blottet for sminke og primadonnanykker, men med det samme strålende smilet som hun også møtte Michael Jackson, Barbra Streisand eller Donald Trump med da hun levde et glamorøst liv som internasjonal og ettertraktet supermodell på 80- og 90-tallet. 

Nå nedstrippet og naturlig, og med en ikeapose i miniatyr som håndveske. Over 30 år senere lever hun fortsatt av å bære et kjent navn og et vakkert ansikt. I dag selger Vendela ullundertøy, brillekolleksjoner og hud- og hårprodukter, snart også solbriller og sminke. Sistnevnte er en liten eksklusiv beautykolleksjon som bærer hennes navn. 

«Vendela Kirsebom Official» har satt seg ned, tatt av seg det småblomstrede munnbindet som sender assosiasjonene til lysere tider, til svensk midsommar. 

Å være sin egen merkevare, selv produktene dine har ditt navn – kan man miste seg selv litt av det? 

– Jeg føler ikke at jeg er et produkt. Den uoffisielle og offisielle Vendela er den samme personen, svarer hun, en anelse offensiv, hun er ikke helt med på premissene. 

– Jeg selger mine verdier, den jeg er og det jeg står for. Det er viktig for meg at mitt budskap fra mine produkter må være meg. Alle mine produkter bruker jeg selv. Det er egentlig sinnssykt at jeg har klart å lage en karriere av modellkarrieren min, legger hun til, stolt. 

Hele sitt voksne liv har hun levd i offentligheten. Men hun er svært bevisst på hva hun takker ja til. 

Hvilken realityserie hun ikke kunne vært med på? 

«Skal vi danse», svarer hun umiddelbart. Hun har fått flere forespørsler enn Thomas Alsgaard, og kommer aldri til å gi etter. Hun plukker en bit sushi fra brettet og løfter den mot munnen, før hun fortsetter: 

– Jeg synes ikke det er gøy å se på en gang. Men «Maskorama» hadde jeg takket ja til!

Når vet man at man tatt et skjebnesvangert valg? 

Kanskje er de fleste av oss resultater av mer eller mindre tilfeldige møter, men for Vendela var det mer eksplisitt. 

Tilsynelatende kunne det se ut som hun var resultatet av morens ferietur til Tyrkia. Men Vendela har tidligere røpet av det var et bevisst valg moren tok. Hun ønsket seg et barn. Hun fikk en datter, som hun oppkalte etter Sveriges første kvinnelige journalist, Wendela Hebbe. Vendela vokste opp med et bilde av sin tyrkiske far, og to sterke kvinner, hennes mor og mormor, og en følelse av å være annerledes. 

Først da hun ved hjelp av NRK-programmet «Hva har du i bagasjen?» klarte å spore opp sin biologiske far, falt mange av bitene på plass. Ahmet Özkal hadde aldri fått brevet fra Vendelas mor om at han hadde blitt far. Gleden var stor da han fikk vite at han hadde en datter. I Tyrkia har hun fått «en fantastisk, gal, stor familie som vil klemme hele tiden». Og brødrene hun lengtet etter hele livet. 

Men Vendela drømte aldri om å bli sett da hun var liten. Hun drømte om det hun følte hun ikke hadde, et vanlig liv, der hun skulle gifte seg og få barn. Modellyrket hadde hun knapt hørt om. På åttitallet ble man oppdaget, det var ikke et yrke man oppsøkte. «You can make a million dollars», hadde kvinnen som hadde kommet bort til bordet hennes ved pizzarestauranten i Gamla Stan sagt. Moren hadde holdt igjen, datteren var 13 år, og skulle først bli ferdig med grunnskolen. Men Eileen Ford skulle få rett. 

16 år kom Vendela under modellmammaens vinger, reiste mellom motemetropolene, og ble fort en ettertraktet modell. 

Noen år senere flyttet Vendela til New York, inn hos modellmammaen, i hennes og mannens townhouse på Manhattan, der også andre unge modeller fikk bo. Hun ble sammenlignet med Grace Kelly, og tegnet millionkontrakt med Elizabeth Arden. Noen år senere skulle supermodellen få coveret som endret livet hennes over natten, i legendariske Sports Illustrated. 

– Jeg sto virkelig opp til et helt annet liv enn dagen før. Hver eneste tv-kanal i hele USA hadde dette som førsteoppslag, forteller Vendela. Invitasjonene fra Jay Leno, David Letterman, Larry King og Oprah Winfrey lot ikke vente på seg. 

Vendela tror ikke det ville hatt like stor kraft i dag. Men den gangen hadde supermodellene en annen posisjon, de var jo nettopp «de utvalgte», og ikke en av tusenvis av selvpromoterte influencere på Instagram og sosiale medier. Nå henger et svært maleri av coverbildet på stueveggen i Vendela og Petters leilighet, som Petter fikk kunstneren Espen Eiborg til å male. Hun fikk det i innflyttingsgave, understreker hun beskjedent, selv henger hun heller opp bilder av barna på veggen.

Det var disse valgene man tar. Mange stusset da Vendela Kirsebom valgte Petter Pilgaard. Tre år har gått siden de ble et par. Så umake, vil noen påstå, at de fremdeles tror at det er et PR-stunt. Selv ler hun av det, for de kunne ikke ta mer feil, Vendela har funnet sin sjelevenn. 

Joda, hun husket også gladgutten fra «Paradise Hotel», men da hun møtte ham på «Farmen Kjendis» i 2016, var det uten fordommer. 

– Jeg visste ikke så mye mer om ham enn at han var en party-type, med høy champagneføring. Men han var helt fantastisk! Han er den snilleste og mest uselviske personen jeg noensinne har møtt. 

Midt i livet, med snart voksne døtre fra ekteskapet med tidligere venstrepolitiker Olaf Thommessen, og et havarert samboerskap som endte i rettssalen bak seg, hadde hun trodd at hun var ferdig med menn. Men tvert om, nå var det hennes tur til å falle pladask. 

– Men så står det plutselig noen der! Det er det som er så utrolig med livet og kärleken, den dukker jo bare opp. Noen er superheldige og får oppleve det fra starten, og holder sammen. Men livslang kärlek er jo ikke alle forunt. Da er det helt fantastisk at man kan møte noen når man nesten har fylt femti. Jeg ble fångat av en stormvind. 

Når Vendela blir revet med av begeistring, krydres språket med ekstra mange svenske innslag. Nå deler de adresse, og har kommet seg igjennom sitt første år som samboere, og det i selve korona-året.

Er dere fortsatt like forelsket?

– Mmm! svarer Vendela umiddelbart. Slik hun ofte parerer ja-spørsmål.

Ingen gnisninger?

– Nei! Vi har ikke det.

Det er jo litt irriterende?

– Nei, det er dritdeilig. Jeg har absolutt hatt forhold med masse gnisninger, og da er det ekstra behagelig å være i et forhold der man bare funker sammen. Hun tar en tenkepause. Jo, hun irriterer seg litt over at han utsetter ting. Men ikke nok til at hun blir sur.

– Vi er aldri sure på hverandre, smiler hun.

Ingen grunn til å dempe deres uovertreffelighet. Og skulle man fremdeles sette forelskelsen under tvil, er dette kanskje det mest treffende beviset: Hun elsker å snakke om ham, og kunne fortsatt i det kjedsommelige.

– Han er totalt upretensiøs. Han kan være sammen med hvem som helst, i alle samfunnslag, og har aldri noen fordommer, det er det jeg liker så godt ved ham. Han bryr seg ikke om hva folk tenker om ham. Selv synes jeg det er litt ubehagelig hvis jeg kjenner at noen ikke liker meg. 

De siste ukene har Vendela gått ut og inn av karantene. Koronaåret fikk en trist utgang. Lennart, hennes kjære, svenske bonuspappa, døde plutselig av hjertestans i slutten av november. 

– Det er veldig tungt, sukker hun fortvilet. 

Den livsglade 85-åringen hadde vært en del av hennes og morens liv siden Vendela var baby, og fylt rollen som både pappa, ektemann og etter hvert også som morfar. 

– Det skjedde helt uventet. Jeg ringte ham kvelden før. Vi snakket sammen ofte, og kunne snakke om alt. Han var en veldig viktig person i mitt liv. Men denne gangen var det amerikansk politikk de diskuterte, som de ofte gjorde. Det var selve valgnatten i USA, begge fulgte spente med, og håpet på at de skulle våkne til en bedre verden, uten Trump som president. 

– Det var hjertet som bare stoppet. Det er helt jævlig. Det er fremdeles vanskelig å forstå at han er borte. 

At hun ikke lenger kan ringe ham når hun har noe på hjertet. At alle planene de hadde lagt for når koronapandemien var over, ikke blir noe av. Hun blir ettertenksom. Han hadde sagt at han hadde vært litt sliten i det siste. Hun skulle ønske at han hadde sjekket det, men det var vanskelig å komme igjennom hos legen, og han ville heller ikke belaste det hardt pressede svenske helsevesenet. 

– Der har du det igjen. Dette «hva om», sier hun. 

– Men en liten en trøst er at han ikke ønsket å dø på et sykehus. Det slapp han. 

Hun kom nylig hjem fra begravelsen i Sverige, der bare 20 personer fikk lov til å være til stede. I korona-året har hun også gått på seg skjevt bekken. Hun kommer rett fra behandling, forteller hun. Da Norge stengte ned, stoppet det også opp for kosmetikk- og brillegründeren. Fra å være fullbooket med messer og konferanser, ble alt kansellert. I mangel på alt annet begynte Vendela og Petter, som så mange andre, å gå turer i marka. I timevis.

– Det var kjempedeilig, men det ble for lange turer, forklarer hun. Hun er ikke lenger 29. Og det er greit. Det er også greit å ha store barn, den eldste datteren Julia har flyttet hjemmefra, Hannah, den yngste, bor hjemme mens hun jobber og venter med å starte opp med studier.

Vendela har alltid vært veldig nær sine døtre, men frykten for at barna forlater redet har hun aldri forstått.

– Det er jo en naturlig gang. Når man kommer til den alderen, er man klar for å komme seg videre. Det er bra for både foreldrene og barna. Nå møter jeg Julia på kafé eller ber henne hjem på middag, og det er kjempehyggelig. 

Du er fremdeles i en bransje der utseendet har et stort fokus. Er du redd for å bli gammel? 

– Nei. Jeg er ikke noe stressa på å bli eldre, det blir man jo, det blir jo alle! 

Hun tar en ny sushibit. Påstår at hun til tross for at hun har levd i en glamorøs bransje, ikke er spesielt utseendefokusert. Hun var mammaen som ikke en gang gredde håret før hun hentet i barnehagen. Hun blunker bekreftende med maskarafrie vipper. Hun spiser sunt og liker å trene. 

– Jeg liker å se bra ut, men jeg forventer ikke at jeg skal se ut slik jeg gjorde før. Jeg ser ut som jeg ser ut. 

– Jeg bruker kremene mine, da! smiler hun lurt. Men ellers gjør hun lite for å motarbeide rynkene. 

– Jeg tror det har mye med lykke å gjøre. Jeg tror ikke man vil føle like mye på dette utseendepresset hvis man føler seg glad og trives med seg selv og livet.