Trine Lise Olsen: – Jeg samifiserer omgivelsene mine så godt jeg kan

My mission er å gjøre noe for hverdagssamen, sier stand-uper Trine Lise Olsen (49). Hun vil være et talerør og en stemme for sitt eget folk.

– Jeg har en plattform og den vil jeg bruke til noe. Jeg vil at vi samer skal synes mer i hverdagen, ikke bare på 6. februar, 17.mai eller når Norge vil selge Norge. Vi er ikke maskoter, vi er et folk og har en kultur. De unge samiske designerne som jeg har valgt å bruke antrekk fra på dette fotoshootet, prøver å videreføre samisk tradisjon, uten å være tradisjonelle. Det er så bra. Derfor fortjener de å få vise frem noe av det de lager her i Tara.

Om egen samiske bakgrunn

– Selv var jeg fosterbarn, så jeg har ikke vokst opp hos mitt eget folk. Med andre ord har jeg vokst opp utenfor kulturen. Men jeg har opplevd en bestefar som fornektet sin samiske bakgrunn. Barna hans fikk ikke ha den kulturen, de fikk blant annet ikke gå med kofte. Fornektelsen satt dypt hos ham, samtidig som søsteren hans omfavnet den samiske kulturen. Dermed fikk hennes barn et helt annet forhold til sin egen bakgrunn. Min egen slektslinje går både til Gaup-og til Hætta-slekten. Det er jeg stolt over.

Men det at jeg ikke har vokst opp med den samiske kulturen gjør at jeg kan være en litt ufarlig brobygger mellom det samiske og det norske. Det er mange som har opp-levd det samme på ulike måter, og som kan kjenne seg igjen og får lyst til å lære mer, og andre igjen kan bli mer nysgjerrig ved å holde fokus på det positive som følger med den samiske kulturen.

Redder mye natur

– Jeg kjenner at konfliktene rundt særrettigheter irriterer meg. Mange blir provoserte og glemmer historien. Hvorfor gis det sånne rettigheter? Det handler om kultur og eiendom og arv som er blitt fratatt samene. Veien er lang til rettferdighet. Tenk bare så mye natur som reineiere har reddet, fra vindkraft til annen naturskading som er blitt stoppet på grunn av reindriften. Det er altfor mye fokus på det negative, mener Trine Lise. – Vi som kommer etter og ikke er personlig rammet av reindrift, har også en stemme som kan støtte saken. Det handler om mye mer enn å slåss om arverett og skuterløyper, det er kultur, kunst og musikk, det er så mye spennende å få med seg.

På grunn av oppveksen min har jeg gått glipp av mye. Men jeg arvet kofta til min fosterbestemor, mamma Ragnhild. Jeg har en ekstra tilknytning til mamma Ragnhild, akkurat som en gren som vokser ut fra et tre som har slått rot. Hun ga meg noe mer enn en kofte. Hun ga meg tilhørighet til noe større, og det betydde veldig mye for meg, forteller Trine Lise, og fortsetter:

– Jeg kan ikke samisk, men jeg kjenner at jeg har et stort behov for ny kunnskap, og heldigvis har jeg tre nære samiske venner som lærer meg noe nytt hele tiden. Helt amazing, både spennende og fint – og det gjør meg enda mer stolt over hvor jeg kommer fra.

– Jeg samifiserer omgivelsene mine så godt jeg kan. Jeg går i demonstrasjonstog for Fosen. Kjemper der makta ikke gjør jobben sin. Jeg bruker mye tid på kunst og håndverk. Jeg lager mine egne øredobber med samisk motiv, jeg bruker sjalet mitt, og jeg har mange nye planer. Det som er bra nå er at man kan søke om verifisering for å selge samiske ting. Det gjør det vanskelige å utnytte den samiske kulturen, sier Trine Lise, som har mange produksjonsplaner fremover.

Trine Lise om vekt og helse:

– Det som jeg sitter igjen med etter at jeg var med i reality-serien «16 ukers helvete» for to år siden, er at jeg vil ta vare på meg selv – hele meg. Det handlet ikke bare om kiloene jeg gikk ned (12 kilo ned med kostholdsendring og trening. 5 kilo ned av sorg) Det handler om balanse mellom psykisk og fysisk helse, fest og moro og trening og jobb. Alt i alt har jeg har lært meg å ha det bra i hverdagen min, og det skal jeg fortsette med.

Trine Lise om enkle gleder:

– Jeg kan gå forbi oppvaskmaskinen min, se litt på den å smile. Jeg husker hvordan det var å vaske opp for hånd. Jeg har bodd mange år uten, så oppvaskmaskinen har en egen plass i hjertet mitt. Den er selvfølgelig oppfunnet av en dame. Leiligheten min er faktisk full av enkle gleder. Jeg bor alene og har fått det som jeg vil. Jeg har malt stua rosa og soverommet knall lilla. Jeg har glittertape på lysbryteren min som gjør meg i ekstra godt humør. Jeg må faktisk le litt hver gang jeg ser på den glitter-lysbryteren.

Trine Lise om ensomhet:

– Jeg har kjent mye på en ensomhet. Jeg har følt meg alene fra jeg var liten. Det mest sårbare i livet mitt, er at ingen av dem som var nær meg elsket meg. De som elsket meg – og elsker meg – har jeg funnet selv. Den følelsen går ikke over, den er med meg resten av livet. Dessverre. Da jeg begynte i terapi ba jeg terapeuten om å fikse dette for meg. Svaret var klart: Det går ikke an; det vi har opplevd bærer vi med oss for alltid. Vi må lære å leve med det. Det finnes ikke noe annet valg. Etterhvert ble jeg enig i det. Derfor aksepterer jeg at noen faser er tyngre enn andre. Blant de som følger meg på sosiale medier, er det få som tror jeg er ensom. De ser at jeg er opptatt og busy. Det er masse positivt med jobben min, noe jeg elsker. Jobben min gir meg styrke og glede og mestringsfølelse. Men også masse ensomhet. Jeg reiser mye, og folk tror jeg er på jobb hele tiden, og det er jeg jo ikke.

Trine Lise om humor:

Humor er blitt redningen i livet. Det triste, det tunge, til og med det som har gått til helvete, kan du lage om til humor. Alt er en del av noe annet. Jo værre liv, desto bedre show, sier Trine Lise og åpner latter-døren. – Humor er healing og bearbeiding, og det er godt vi kan le av oss selv og alle feilene vi g jør, og kanskje si til seg: «Ok, det var bare uflaks, eller det var ikke meg selv på mitt beste». Alle har sitt å stri med, og jeg føler meg heldig som kan gi folk en lattermild pause på showene mine

Nytt show:

«Feil dame» handler om at man blir klokere med alderen. – Showet handler om å føle seg feil, være feil, g jøre feil , men også klare å le av egne feil. Og jeg har mye å ta av hehe Vi dømmer oss selv. Vi lærer noe på veien, vi kan ikke angre hver eneste dag på alt vi har g jort feil. Vi straffer oss selv ved å føle oss feil; vi har feil kropp, feil stemme, feil hårfarge. Vi føler vi har fått utdelt feil kort. Fikk du et bra etternavn, eller kommer du fra et lite sted i Finnmark og heter Olsen? Liver er urettferdig, så det handler om å tørre å stokke kortene på nytt og g jøre noe med det