Prinsessen vi aldri glemmer!

Den 31. august er det 20 år siden prinsesse Diana døde. Hun menneskeliggjorde det britiske kongehuset, mener eksperter Tara har snakket med. I dag er det først og fremst de to sønnene hennes, prins William (35) og prins Harry (32), som sørger for at prinsesse Diana og de verdiene hun stod for, blir husket og verdsatt.

Mens dronning Elizabeth har til gode å gi et eneste intervju gjennom sitt liv, gikk prinsesse Diana stikk motsatt vei og delte liv, gleder og sorger med pressen. 

Nå velger sønnene også åpenhet, et valg de først har tatt som voksne. De vil at deres mor skal bli husket, og det tap og den sorg de opplevde ved hennes bortgang, skal fortelles. For å hjelpe andre.

– Diana viste at en prinsesse bare er et menneske av kjøtt og blod. Det at hun menneskeliggjorde det britiske kongehuset, var det viktigste hun gjorde. Monarkiet er person­avhengig.

Det sier historiker og forfatter Trond Norén Isaksen som har skrevet flere bøker om norske og utenlandske kongelige.

Prinsesse Dianas sjokkerende død

Sensommeren 1997 tok prinsesse Dianas liv brått slutt på dramatisk vis, da bilen hun satt i kolliderte i Pont d’Alma-tunnelen i Paris mens følget forsøkte å kjøre fra en gjeng paparazzifotografer på motorsykler på nattestid.

Diana døde på sykehuset som følge av skadene hun pådro seg. Kjæresten hennes, Dodi Al-Fayed, og sjåføren, Henri Paul, døde også i ulykken. En hel verden våknet opp til sjokkmeldingen om at den glamorøse prinsessen var død, bare 36 år gammel.

Da Diana ble begravet 6. september samme år, ble seremonien fulgt av nærmere to milliarder mennesker verden over – en av de mest sette tv-begivenhetene noensinne.

Prins Harry og Prins Williams sorg

Prins Harry var bare 12 år og prins William 15 da prinsesse Diana mistet livet i trafikk­ulykken. I årevis ble de skjermet og sorgen lagt lokk på i det offentlige rom. 

Nå har de to sønnene blitt voksne og har bestemt seg for at slik vil de ikke ha det. Begge har i stedet valgt å lette på trykket og snakke i offentligheten om hva sorgen og tapet av moren har betydd for dem i deres egne liv. 

Sammen har de blitt frontfigurer for den mentale nasjonale helsekampanjen Heads Together som fokuserer på å unngå stigmatisering av mennesker som strever med ulike psykiske problemer. Tidligere i sommer ga prins William et eksklusivt intervju til det britiske magasinet GQ, der prinsen forteller åpent om sin sorg etter at hans mamma, prinsesse Diana, omkom:

– Jeg har ikke pratet med noen spesialist eller lege, men jeg har venner som er gode lyttere. Jeg synes at det er veldig viktig å prate om min mor og holde hennes minne levende. Jeg synes at det er terapeutisk å snakke om henne, og å snakke om hvordan jeg opplever det, sa prins William til GQ, og oppsummerte det slik:

– Det har tatt meg nesten 20 år å komme dit. Men det er ikke som med andre menneskers sorg, for alle vet hva som hendte, alle kjenner til historien, alle kjenner til henne. Det er annerledes for de fleste andre som mister noen de elsker, det kan gjemmes bort, og de kan selv velge om de vil dele sin historie. Jeg har ikke helt det valget. Alle har allerede sett alt.

Måtte søke profesjonell hjelp

Prins Harry sa på sin side i et intervju med avisen The Telegraph i april i år:

– Jeg kan med trygghet si at det å miste moren min i en alder av 12 år, og stenge inne alle følelsene mine i etterkant, har fått seriøse følger for meg – både personlig og i jobben. Jeg har vært nær ved å ha et totalt sammenbrudd flere ganger.

Han fortalte også at han i en alder av 28 år måtte søke profesjonell hjelp. I to år gikk prins Harry til behandling hos forskjellige psykologer. Den yngste prinsen sier han velger å være åpen om sine problemer for å utfordre stigmaet rundt mental helse. Harry sier han ønsker å gjøre en forskjell mens de unge i den britiske kongefamilien «fremdeles interesserer».

– Det gikk mange år hvor jeg ikke tenkte på det, og deretter to år med totalt kaos. Jeg visste ikke hva som var galt med meg, sa prins Harry.

– Min måte å håndtere det på, var å stikke hodet i sanden og la være å tenke på moren min, for hvordan kunne det hjelpe? Det ville bare gjøre meg trist. Det ville ikke få henne tilbake.

Brøt med tradisjonene

Anne Baggethun kommenterte bryllupet mellom Diana og Charles for NRK i 1981. Lady Diana hadde fylt 20 år bare et par uker i forveien. Brudgommen, den 13 år eldre prinsen av Wales, hadde i flere år hatt et press på seg når det gjaldt å finne en å dele livet med.

– De var langt fra hverandre, hun en ikke helt ferdig tenåring, han en godt voksen. Diana var ikke trukket opp fra folkedypet, for det var viktig at Charles’ utvalgte kom fra en adelsfamilie. Men selv med adelig bakgrunn, var den nye tilværelsen uvanlig for henne med alt hun kom opp i, påpeker Baggethun.

– Diana kom mer frem etterhvert, til å begynne med var hun mer som en sjenert tenåring. Likevel fikk man følelsen av at hun kom inn som et friskt pust, og kongefamilien trengte virkelig noe uvanlig og noe litt ungt, sier Baggethun.

Nesten med en gang brøt Diana med tradisjonene i det britiske kongehuset, blant annet ved å insistere på å ta med seg den nyfødte prins William på offentlige reiser.

– Det var veldig uvanlig, dronning Elizabeth og prins Philip kunne være på reiser veldig lenge av gangen da deres egne barn var små. Det var ikke snakk om å ta med seg lille prins Charles den gangen. Da var det viktigere med kolonibesøk og statsbesøk. Diana ville ikke reise uten sine barn. Det vakte oppsikt.

Nå bryter Dianas sønner med andre normer ved det britiske kongehuset. Rett og slett ved å snakke om sin mor. Og det mener Baggethun er av uvurderlig betydning for hvordan vi nå opplever det britiske monarkiet.

William og Harry går egne veier

– Her hjemme har vår egen konge og dronning sagt ting som bringer oss nærmere dem. Tradisjonen ved det engelske kongehuset har vært at det skal være en stor avstand mellom de kongelige og folket. Men nå spørs det om ikke en ny generasjon definerer dette annerledes. De to unge britiske prinsene bringer oss nærmere dem når de insisterer på å snakke. Det er veldig fint at de vil snakke om sin mor. De vil ha henne frem. De husker en god mor som de ikke vil skal glemmes. 

Åpenheten fra sønnesønnene skal ifølge kilder ved Buckingham Palace være noe dronning Elizabeth ikke setter pris på, forteller Trond Norén Isaksen.

– Under et allmøte på Buckingham Palace i forbindelse med at det ble kjent at prins Philip skulle trekke seg tilbake, skal hoffsjefen eller kabinettsekretæren ha kommet med et budskap på vegne av dronning Elizabeth om at prinsene måtte «slutte å blotte sjela si». Ifølge Sunday Times skal det ha kommet frem at dronningen mente det ble for mye «soul-baring». Og at hun ønsket at de to prinsene skulle fokusere mer på representasjonsoppdrag i stedet, sier Norén Isaksen.

– Det mener jeg vitner om en dårlig strategisk innsikt av dronning Elizabeth. Åpenheten til William og Harry er blitt tatt positivt imot. Her hjemme så vi at da dronning Sonja begynte å gi av seg selv, ble hun mye mer populær enn da hun fremsto som en stiv og korrekt dame fra Oslo Vest. Ingen vet noe som helst om dronning Elizabeth, utover at hun interesser seg for hunder og hester. Vi vet ikke hva hun tenker og mener om noe som helst. Det nærmeste vi kommer henne, er noen dokumentarer hvor hun snakker med andre. Ellers består vår viten om henne av filmer og dramaserier som består av kvalifiserte gjetninger. Trolig er hun påvirket av beskjeden hennes mor, dronningmoren, fikk etter at hun kom i skade for å gi ett intervju da hun var nyforlovet. Da sa hennes svigerfar George V at «sånt gjør vi ikke».

Prinser med mer varme

Pressefotograf Nina Eirin Rangøy har bodd i London hvor hun har jobbet for norske medier i 29 år, og hun dekket blant annet begravelsen til Diana. Det gjør inntrykk på henne hvordan sønnene nå løfter frem sin mamma.

– Diana har kommet opp i folks bevissthet igjen fordi sønnene har begynt å snakke om henne igjen. Den største innflytelsen hun har hatt på sine sønner, er at de har blitt synlig mer varme enn generasjonen før dem, enn sine stive forgjengere. De har uten tvil arvet noe fra mammaen sin, sier Rangøy.

Minnes med stolthet

– Diana er fortsatt husket som et vakkert, strålende, skandaløst medlem av kongehuset som forsvant altfor tidlig. Det er skrevet, fortalt og gjettet så mye om henne. Det kan de ikke forandre på, det kan de ikke få gjort så mye med. MEN måten sønnene snakker om at hun døde og hvor traumatisk det er for dem, at de sier de har snakket for lite om henne og hva hun betød og hva hun tilførte, seg imellom også, gjør at også de to har blitt veldig nære nå, sier Rangøy som mener det fører oss andre også nærmere Diana.

– Senest i går så jeg et intervju med prins William og prins Harry for kampanjen Heads Together der prinsesse Kate intervjuer prinsene om hvordan det var å miste moren sin, hvor William forteller at holdningen hele livet hadde vært: «hva er poenget med å dra opp historien for å rive opp åpne sår?» Nå har han forandret mening, og det er veldig vakkert å se. Hvordan de snakker om mammaen sin med stolthet. Det at hertuginne Kate har kommet inn i familien har nok også gjort at noen av disse tingene er blitt mulig. William sa også i samtalen med Kate for kampanjen at «det er farlig å snakke sånn, bare begrave tingene». Det er fint å se at de setter ord på det og viser at det gjorde utrolig vondt å miste mammaen sin da de var så unge. Og spesielt denne mammaen.

Sterker minner fra begravelsen

Nina Eirin Rangøy har sterke minner fra begravelsen til Diana.

– Det var en million mennesker i Hyde Park. Det var storskjermer, folk satt og fulgte med utrolig intenst. Da Dianas bror, lord Spencer, refset det britiske kongehuset i sin minnetale, og sa at han og resten av Dianas familie skulle ta godt vare på de to nevøene, begynte en applaus som startet i Hyde Park og fortsatte hele veien til Westmister Abbey. Selv måtte jeg etterhvert legge ned kamera og gråte. Det var så sterkt, det føltes som en mellomting mellom en unntakstilstand og landesorg.

Viderefører hennes engasjement

Wibecke Lie var hoffreporter i Norsk Telegrambyrå (NTB) i 24 år. Hun har også mottatt Kongens fortjenstmedalje i sølv for sine kongelige reportasjer. Hun mener at det Diana skjønte, var og er helt avgjørende for at hun 20 år etter sin død fremstår som så levende og betydningsfull.

– Diana forsto tidlig at hun måtte ut av sitt gylne bur og møte mennesker av alle slag. Med sin omtanke, sin væremåte og sitt blide, utadvendte vesen gjorde hun en forskjell – en forskjell ingen andre britiske kongelige hadde gjort før henne. Røde Kors og andre veldedige organisasjoner fikk også prinsessens oppmerksomhet, blant annet satte hun søkelyset på minerydding i Afrika. Og prinsesse Dianas anerkjennelse av mennesker med hiv og aids har betydd enormt for denne pasientgruppen over hele verden.

Gammeldags kongehus

– Det britiske kongehuset er langt mer gammeldags enn det norske. Dronning Elizabeth har fortsatt til gode å gi et intervju, mens vårt kongepar har en åpen dialog med sitt folk gjennom pressen. Vår kongefamilie er også langt mer utadvendte og moderne enn den britiske. Men noe har nok dronning Elizabeth lært etter sønnens ulykkelige ekteskap: Barnebarnet William fikk hennes aksept til å gifte seg med den han ønsket.

– Jeg tror britene nå ser mye av prinsesse Diana i sønnene William og Harry. De viderefører prinsesse Dianas sterke sosiale engasjement, noe britene setter stor pris på. De er også tettere på vanlige mennesker enn tidligere generasjoner britiske kongelige, og har en helt annen og mer folkelig omgangskrets enn bare adelen og andre samfunnstopper.