Prinsesse Märtha Louise: - Jeg blir mer leken jo eldre jeg blir

Det var to profesjonelle dansere som startet det hele før Märtha uredd kastet seg uti dansen sammen med dem.

– Jeg var med helt fra starten og avsluttet sist. Jeg tror ikke jeg satte meg ned i det hele tatt den kvelden. Er det rart jeg var sliten?

Märtha ler høyt. Hun gjør det ofte. Prinsessen tar ikke seg selv så veldig høytidelig. Hun har sluttet å holde igjen. Forteller heller om feiringen i L.A. med kjæresten Durek Verrett noen dager senere.

– Han hadde ordnet en fest for meg i USA som var veldig koselig. Jeg beholdt bare danseskoene på til jeg dro til L.A., for Durek er veldig glad i å danse. Så hadde jeg en fantastisk fest der også. Jeg var veldig, veldig fornøyd med feiringen av 50-årsdagen, sier Märtha Louise, som innrømmer at hun syntes det var litt verre å bli 50 enn 40.

– Å bli 40 var bare gøy, for da var det et tiår til jeg ble 50, og det var helt fint. Nå er neste gang 60, og det føler jeg blir en mye større overgang. Og så har jeg jo overgangsalderen å se frem til i 50-årene, og det blir spennende i seg selv hvordan det er.

Men på mange måter liker hun å bli eldre – og alle erfaringene hun har samlet på veien.

– Jeg føler jeg blir mer og mer leken jo eldre jeg blir. Jeg gir nok litt mer f... nå. Jeg har vokst opp i en familie der man må oppføre seg ordentlig, men jeg er jo egentlig ikke så ordentlig. Jeg liker å le, å danse, har ikke noe problem med å stå på scenen. Jeg kan godt være den som for eksempel begynner å danse, men jeg må føle meg veldig trygg for å gjøre det, ellers blir jeg bare stille, innesluttet og sjenert. Med alderen har sjenertheten, forsøket på å være så ordentlig og redselen for at ikke alle skal like meg, sluppet mer og mer taket. Jeg kan bare være meg, det er godt nok. Derfor blir jeg mer og mer leken, fordi den siden får lov til å komme mer frem, sier hun og fortsetter:

– Jeg har det mye morsommere nå, jeg tør å danse på gata, ta et splitthopp om jeg føler for det eller le høyt, og jeg tør å snakke om de tingene som er interessante for meg selv om det ikke helt er «innafor». Jeg er mindre opptatt av hva folk tenker om meg, for jeg har skjønt at det går helt fint. Jeg får jo mye pepper, men det får jeg alltid, også når jeg prøver å oppføre meg veldig ordentlig. Jeg har landet på at det er best om jeg bare er meg selv, da har i alle fall jeg det bra. Kritikken får bare komme.

Føler du at folk vil at du skal være lykkelig på dine egne premisser eller at de helst vil at du skal gjøre det de forventer av deg?

– Jeg tror det er delt. Jeg tror det er en gruppe som er sånn «herregud, hva er det hun holder på med nå, liksom», og en annen gruppe som er sånn «åh, så deilig at hun tør å være seg selv, for da tør jeg det óg».

Mange skriver til meg og takker meg for at jeg tør å være meg selv, for det har gjort det lettere for dem å tørre det samme. Jeg synes det er trist at vi har et samfunn som begrenser oss så mye at folk er redde for å være den de er, som er det mest naturlige i hele verden. Det er trist at vi prøver å holde hverandre tilbake. Det går for meg an å være dønn seriøs på de tingene jeg trenger å være seriøs på, selv om jeg også viser en leken side av meg, sier hun, og gir et eksempel:

– Durek og jeg har sluppet et par TikTok-videoer der vi tuller masse. Da merker jeg at mange mener at jeg har klikket. At seriøsiteten min er helt på bunn. Hvorfor blir vi ansett som useriøse bare fordi vi tør å leke, fordi vi har det gøy? Men jeg bryr meg ikke, jeg er gjerne med på å bryte litt barrierer for å kunne lage et større rom for oss alle.

Tenker du at du er en rollemodell?

– Jeg synes det er vanskelig med begreper som rollemodell, for jeg har aldri sett på meg selv som det, selv om jeg vet at andre gjør det. Jeg tenker aldri «er dette lurt å gjøre om du er en rollemodell?». Når jeg hører at andre tør mer på grunn av meg, er det nydelig, men jeg har aldri på forhånd planlagt noe ut fra det. Det har vært en tøff prosess for meg over veldig mange år – det har tatt 20 år å skape det rommet jeg har i dag.

Märtha føler at det norske folk har blitt kjent med henne på en annen måte de senere årene.

– Jeg tør kanskje å komme frem med flere og flere sider av meg selv, sier kongens datter, som i voksen alder alltid har gått sin egen noe utradisjonelle vei.

Først utdannet hun seg til fysioterapeut, deretter tok hun utdanning innen rosenterapi. I 2002 ga hun avkall på tiltaleformen «Hennes Kongelige Høyhet» som følge av at hun ønsket å være selvstendig næringsdrivende, og begynte å turnere som kulturformidler. I 2007 startet hun og Elisabeth Noreng den såkalte Astarte Education, på folkemunne kalt «Engleskolen».

– Min friere rolle har jeg måtte skape fra prinsesserollen til der jeg er i dag. Du må huske at jeg var den første kongelige som brøt ut av den tradisjonelle måten å gjøre ting på. Alt hatet som gikk på de tingene, ble av den grunn rettet mot meg. Det tar lang tid å skape et nytt rom, og jeg kunne ikke ta alle stegene med en gang. Hvis jeg hadde begynt der jeg er i dag, hadde det aldri gått, slår hun fast

Hva skulle du ønske at du visste da du var ung, som du vet i dag?

– At jeg ikke må prøve så hardt å passe inn. At det ikke er så farlig, jeg kan slappe litt av. Det hadde vært godt å vite da. En læring for meg har vært at det er alltid noen som ikke liker det jeg gjør, og det er helt greit. Kritikken var veldig massiv i begynnelsen. Jeg er jo åpenbart en person som skaper endringer, selv om jeg ikke bevisst har gått inn for det. Jeg har ikke vært bevisst på at jeg provoserer bare fordi jeg skaper endringer, men alltid når noe skal endres, er det noen som ikke er med. Hvis man hele tiden skal passe på at alle liker deg, endrer man ingenting. Skal man skape større rom og mer takhøyde for andre mennesker, møter man alltid på de som ikke ønsker endring. Det visste jeg ikke da jeg var yngre.

På spørsmål om hvilken av egenskapene sine hun er mest fornøyd med, svarer hun:

– Jeg er veldig fornøyd med at jeg er sta på de tingene som er bra for meg, som gjør at jeg tør mye. Jeg tror at jeg i forhold til veldig mange andre mennesker er uredd. Det jeg er redd for, gjør jeg like lite som andre, men deres frykt kommer nok lenge før min. Jeg er verken redd for nye ting eller redd for å feile. Og jeg har feilet. Absolutt. Jeg har gjort mange rare ting der jeg selv også lurer på hva jeg holder på med, ha-ha.

Hun blir alvorlig igjen.

– Når man gjør en endring, er det biter som faller fra, for det er ikke alle som vil være med deg på reisen din, sier hun og forteller om da sponsorer for den kommende bokturneen hennes trakk seg da hun samtidig startet Engleskolen i 2007.

– De trakk seg fordi jeg valgte å stå i min spiritualitet og blant annet snakke om at jeg ser. Det er så vanlig i Norge at vi må holde tilbake sannheten vår, det synes jeg er leit, at vi knebler oss selv fordi vi skal passe inn.

Også da hun for snart fire år siden ble kjæreste med den amerikanske sjamanen Durek Verrett (47), ble det bråk. Noen av vennene har hun måttet kutte kontakten med i ettertid.

– Når man velger nye partnere, er det alltid noen som synes det er topp og noen som ikke synes det. Det er helt naturlig, sier hun om saken i dag.

Hun har selv kneblet seg selv for å passe inn i prinsesserollen hun var født inn i. Hun følte aldri at hun kunne være seg selv, noe som gjorde henne usikker og ufri. Som voksen valgte hun å stå opp for seg selv. I dag er hun så fri at hun tør å ta et oppgjør med kritikerne.

– Hvorfor dømmer vi hverandre før vi vet noe? «Nei, det burde hun ikke gjort», sier de. Hvorfor spør man ikke heller «jeg skjønner ikke helt, hvorfor gjorde du det?» Da kan du få en forklaring på hva som ligger bak og en helt annen forståelse av situasjonen. Vi spør ikke, vi bare dømmer. «Det var feil, sånn skulle hun ikke gjort, fy og fy», sier Märtha, og inntar Tante Sofie-pekefinger-posituren. Hun lener seg frem, for dette er viktig for henne.

– Det var for eksempel mange som syntes det var helt forkastelig at jeg gjorde tv-serien «Märtha» på TV 2, og at barna mine var med. De var veldig dømmende. Men det var ingen som spurte meg hvorfor jeg gjorde det. Og selvfølgelig fikk døtrene mine velge om og hvor mye de ville være med. Da jeg vokste opp ble jeg holdt veldig skjermet og måtte være veldig dressert i de få intervjuene jeg ga. Jeg fikk aldri skape min historie. Ingenting var en motvekt til det pressen skrev, jeg fikk aldri lov til å uttale meg. Det er ingen kritikk mot min mor og far, for det var en helt annen tid og sånn man gjorde det da. Men det har nok vært mye mer belastende for meg enn at barna mine har fått lov å skape sin historie fra start. Jeg syntes det var fint at de i «Märtha» kunne vise hvem de var, og for meg ble serien også litt motvekt til all den dritten og halvsannheter og løgner som er i media hele tiden. Det er som små negative dråper hele tiden, og jeg kan ikke forsvare meg mot det. Derfor var det fint at folk kunne bli kjent med hvem både jeg og jentene egentlig er gjennom serien. Og ikke minst fikk de muligheten til å se hvem Durek er.

Er det derfor du er aktiv på sosiale medier?

– Det er veldig fint å ha en kanal der jeg kan nå ut til folk med mine ting. Det fantes jo ikke da jeg var ung. Hvis jeg som ung hadde vært samme type som døtrene mine er, hadde jeg syntes det var digg, men sånn som jeg var, hadde jeg nok syntes det var helt forferdelig. Jeg ville ha trodd at alle var imot meg hele tiden. Men i dag er sosiale medier en fin kanal for meg. Jeg liker å ha direkte kontakt med mennesker, og det får jeg der. 

Märtha bruker også sosiale medier til å vise hva hun jobber med. Hun kaller seg seriegründer, og har mange prosjekter der fellesnevneren er enten hest eller spiritualitet.

Har det vært tøft å være alenemor og gründer?

– Jeg er glad for at jeg ikke er så redd av meg, ellers hadde jeg engstet meg hele tiden. Og særlig etter at Ari døde kjenner jeg at stressnivået på det har vært høyere enn vanlig. Derfor er det fantastisk når ting går bra. Men som gründer må man bygge hele tiden, man kan aldri hvile. Og det tar lang tid før man begynner å tjene penger, innrømmer hun.

Sammen med Monica Sundt Utne og Anne-Kari Bøhaugen er den tidligere sprangrytteren medeier i firmaet «Hést», som både gir ut strikkebøker og har egen suksessrik kleskolleksjon.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli del av et klesmerke. Selv er jeg mest opptatt av praktiske klær. Jeg har aldri vært interessert i mote, og er stort sett blitt «presset» til å måtte ha på meg fine klær. Selv har jeg likt meg best i stallen der jeg har sluppet å forholde meg til klær og utseendet, og der jeg kan slenge på meg hva som helst uten å være redd for å bli møkkete. Og jeg har gått gjennom ulike faser av mote på min vei, det viser definitivt gamle bilder, ha-ha. Derfor er det ganske ironisk at jeg nå er en del av et klesmerke. Men det er heldigvis ikke jeg som har hovedansvaret for designen, sier hun og ler.

Märtha er i tillegg gründer og programleder for hestesportkanalen Hest360. Hun har også nylig startet medieproduksjonsselskapet Dragonflies sammen med Lilli Bendriss og Mari Manzetti. Sammen jobber de med en tv-serie om kjærlighet – i alle former – som planlegges å sendes i 2023–24.

– Jeg har jobbet en del med tv før, og det har gitt mersmak å stå foran kameraet. Jeg synes det er veldig gøy å for en gangs skyld intervjue folk i stedet for å være den som blir intervjuet.

Prinsessen samarbeider med The Well Spa Resort, der hun spiller en sentral rolle i meditasjonsbehandlingene «Go Spiritual», «Self Love» og «Grounding». Hun har vært med på å utvikle en helhetspakke med massasje med eteriske oljer og rosenkvarts, ametyst og turmalin, musikk med ulike frekvenser som åpner deg, og meditasjonsritualer innlest på lydfil av prinsessen selv. For meditasjon vil hun gjerne lære bort, den har vært svært viktig for henne selv.

– Jeg er veldig for å bruke meditasjon i hverdagen, at man ikke skal trenge å sette av tid til det, men utnytte den tiden man har. Jeg bruker meditasjon selv når jeg er i dusjen, kjører bil, er på do. Jeg snakker til meg selv i speilet. Jeg bruker det til å jorde meg selv, komme på plass, kjenne hjertet mitt og gi slipp på andres energier. Meditasjon er en integrert del av hverdagen min. Jeg er god på det, for jeg har gjort det i veldig mange år.

Har du lært barna meditasjon?

– Nei, jeg har ikke lært dem det. Jeg pleide å meditere med dem da de var små og skulle sove, men da var det mer som lek for dem. De er mer der at det er viktig for dem å prate sammen, å få uttrykke alle følelser. Uansett om de er sint eller lei seg, er det takhøyde for å snakke om det. Det er faktisk veldig fysisk slitsomt å være så lei seg som vi var. Det visste jeg ikke, sier Märtha om sorgen etter at eksmannen og barnas far, Ari Behn, valgte å ta livet sitt 1. juledag i 2019.

– Det var som å løpe en maraton hver dag. Jeg har etterdønninger ennå, jeg tåler mye mindre nå enn jeg gjorde før. Det blir litt og litt bedre, men jeg takler bare akkurat hverdagen, så hvis det kommer en liten bagatell, at det er hull i en bukse eller jeg har glemt å kjøpe pasta til middagen, da er det helt krise, da rakner alt. Man har ingenting å gå på når stressnivået har vært så høyt over tid, forklarer Märtha.

– Det at jeg hadde mange spirituelle verktøy til å komme meg gjennom det, har reddet meg. Jeg hadde ikke klart meg uten. Det har nok også medvirket til at vi har kommet oss igjennom det såpass fort, om man kan si det slik. Og fordi jeg og barna helt fra starten har vært gode til å prate med hverandre.

Hun har på noen måter blitt mer skjør etter den sorgfulle perioden hun og familien har vært gjennom, og på andre måter er hun blitt tøffere.

– En interessant ting når man mister noen på den måten vi gjorde, er at det etterpå er «no bullshit». Det er så mye vanskelig å deale med og mye å ordne opp i at man ikke har toleranse for bullshit, sånt må bort, det blir ikke-eksisterende. Jeg måtte skjære helt ned til bare meg og barna og det som var helt nært, forteller hun.

Bare få måneder etter at familien mistet Ari, ble Norge stengt ned på grunn av en pandemi.

– Pandemien var en velsignelse for oss, alt trykket utenfor ble borte. Det var hjemmeskole og ingen som krevde at vi måtte gjøre noe. Det var det vi trengte for å komme igjennom den verste tiden.

Men for avstandsforholdet mitt var pandemien grusom, det gikk mange måneder mellom hver gang Durek og jeg så hverandre, på det meste var vi fra hverandre i 6–7 måneder. Jeg vet i alle fall at forholdet holder etter å ha vært igjennom såpass mange prøvelser de siste årene. Men det var ikke gøy, for jeg trengte ham veldig her med meg.

1. Kjole Zimmermann hos Moniker, øredobber Caroline Svedbom
2. Silkeskjorte Celine hos Vincci, skjørt Dior hos Vincci. øredobber Celine hos Vincci, ring og armbånd Märthas egne
3. Kjole TSH - Tina Steffenakk Hermansen, øredobber Yoster hos JF Curated, ring venstre side Completed Works hos Vincci, armbånd Märthas ege
4. Genser heest, øredobber Hasla Jewellery, ring venstre side Caroline Svedbom, ring høyre side Märthas egen, armbånd Märthas eget
5. Genser Heest. tyllskjørt TSH - Tina Steffenakk Hermansen, ring Completed Works hos Vincci  
6. Dressjakke Magda Butrym hos Moniker, dressbukse Magda Butrym hos Moniker, sko Magda Butrym hos Moniker, øredobber Aur Studio hos JF Curated 

7. Kjole Zimmermann hos Moniker, ring venstre side Completed Works hos Vincci, øredobber Yoster hos JF Curated, ring høyre side Märthas egen, armbånd Märthas eget