"Jeg tror det er viktig i livet å være med på utviklingen som finner sted, og ikke være redd for ny teknologi"

Jeg er utdannet siviløkonom, men har alltid hatt lyst til å jobbe med hva hjertet brenner for. Det har jeg alltid gått for, stråler Toril Opsal Thorp (59) inne på bakrommet i butikken hun åpnet i Prinsens gate, sentralt i Oslo for tre år siden. Vi har tidligere møtt den bergenske gründeren i Ubrique, en av Andalucías berømte «hvite landsbyer», der den første av flere fabrikker hun benytter for å produsere Hippi Grace-veskene ligger. Her fikk vi et innblikk i hva som kreves for å lage vesker av god kvalitet. Det er ganske mye, ikke minst godt skinn og dyktige håndverkere.

Alt dette visste Toril fint lite om da hun sa opp en godt betalt jobb i DnB og begynte arbeidet med Hippi Grace, bedriften hun etablerte i 2013. Hun beskriver det så enkelt som at det var «learning by doing». Det handler gjerne om et visst pågangsmot og fravær av frykt for å «hoppe». I tilfellet Toril Opsal Thorp handlet det også om mangeårig og i stor grad relevant arbeidserfaring fra andre deler av næringslivet.

– Det begynte med Toro, sier hun kryptisk.

– Unnskyld?

– Som nyutdannet siviløkonom var ønskedrømmen min å jobbe for Toro fordi jeg syntes de var så gode på markedsføring. Jeg hadde spesialisert meg på branding og merkevarebygging og produktutvikling, og ville jobbe med noen som var gode på disse tingene. Dette var før det var noe internett å snakke om, så jeg begynte å ringe ned sentralbordet til Toro for å kartlegge organisasjonen. Jeg fikk i oppgave å lage en analyse av cateringmarkedet i Storbritannia, og de ansatte meg for å iverksette strategien som var konklusjonen i avhandlingen min.

Toril ville jobbe internasjonalt, og veien videre gikk fra Toro til Jordan, et enda større merkenavn.

– Der fikk jeg jobb som eksportsjef med ansvar for Sør-Europa, og jeg ble veldig fascinert av Spania, Portugal og Italia. Jeg hadde 150 reisedøgn i året og begynte å fatte interesse for luksusmarkedet. Jeg tilbrakte mye tid på flyplasser, og «studerte» de eksklusive butikkene mens jeg ventet på neste fly.

– Jeg fant snart ut at jeg måtte komme meg over til den andre siden av bordet. Som eksportsjef hadde jeg jobbet mye med de store matvarekjedene, som Carrefour, og jeg hadde det for meg at det kom til å skje mye på dette området med merkevarebygging også i Norge. Jeg likte veldig godt ideen til Coop, som på en måte er basert på deling av overskudd og er eid av kundene, men jeg syntes de var litt sidrumpa og tenkte at det var noe jeg kunne jobbe med, sier Thorp.

Hun fikk ansvar for merkevarebygging og hamskiftet fra Forbrukersamvirket til Coop, og ble værende nesten 11 år i organisasjonen. På et tidspunkt innså Thorp at hun ikke kunne bli på et og samme sted frem til pensjonsalderen. Hun ble kontaktet av DnB, som ville ha henne til å jobbe med branding og markedsføring. Bank var et mer konservativt produkt enn hun hadde jobbet med tidligere, men det ble en lærerik toårsperiode. Toril var dog krystallklar på at hun ikke ville la det skure og gå til hun ble pensjonist, hun var passionist, må vite.

– Jeg hadde jo denne interessen for luksusmarkedet, og jeg hadde sett hvordan flyselskaper som Norwegian hadde etablert seg, at de satte sammen bedriften litt annerledes, mye mer LEAN.

Det var med andre ord på tide å tenke nytt.

– Når du jobber i et selskap og sitter i en ledelse, tenker du alltid «hva gjør jeg hvis det kommer en ny leder og vedkommende setter inn sitt team?» Noen år tidligere hadde jeg begynt å tenke på at jeg aldri hadde startet en egen bedrift. Jeg tror det er viktig i livet å være med på utviklingen som finner sted, og ikke være redd for ny teknologi. Det gjelder nok særlig kvinner, tror hun. Disse tankene førte til at Toril tok beslutningen om for alvor å endre retning i yrkeslivet.

– Da jeg var i bank, var jeg ikke kjempehappy, men ni år tidligere hadde jeg kjøpt en veske i en spansk fjellandsby, og tenkte at det hadde vært gøy å starte mitt eget merke. Hvordan kunne jeg bruke den nye teknologien? Jeg kunne bygge opp en egen nettside, etablere en webshop, ha pop-ups. Da er du ikke lenger avhengig av å få produktet ditt listet hos en kjede, men kan gjøre det på måten de kaller DTC, direct to consumer.

Med voksne barn var tiden moden, og tanker ble til handling. Thorp ville realisere drømmen, men å etablere et veskemerke uten annen kjennskap til design enn hva som er basert på smak og synsing, krever mer enn entusiasme og pågangsmot. Hun gikk forsiktig ut.

– Jeg ville ikke pantsette hus og hjem, men bygge dette organisk, sier hun og røper at hun satte av en halv million kroner for å starte opp. I tillegg hadde hun denne ene vesken som var hennes inspirasjon.

– Så flyttet det tilfeldigvis en spansk dame inn i nabohuset. Det var ren flaks. Jeg ville ta kontakt med fabrikken som produserte vesken, men siden jeg ikke snakker spansk, så jeg for meg at det ville være vanskelig å bli forstått. Da hijacket jeg Lucia en dag ved garasjen, og spurte om hun kunne hjelpe meg.

Naboen Lucia ringte fabrikken, kontakt ble opprettet, og Toril Opsal Thorp reiste til Spania. Her ble hun først agent for produsenten av vesken hun hadde kjøpt, og benyttet tiden til å lære seg mest mulig om design og veskekonstruksjon. I 2013 etablerte hun så sitt eget selskap Hippi Grace, «inspirert av norske kvinner». Dette siste må vi be henne utdype.

– Det har vært sånn helt fra starten, fra jeg drev og lurte på hva barnet skulle hete. Jeg kom hele tiden tilbake til at norske kvinner var rollemodellene mine. De liker å være litt bohemske og hippie på fritiden, og de fleste er i jobb, og da må du liksom innom den mer elegante «grace-biten». Jeg hadde forsøkt et annet navn, men det fikk jeg ikke registrert fordi det tilhørte et internasjonalt selskap, så en dag jeg sto i dusjen tenkte jeg på ordene hippie og grace, og det slo meg at det låt ganske kult. Jeg åpnet baderomsdøren og ropte ut til mannen min: «Per, hva tror du om Hippie Grace?»

Thorp fjernet altså e-en i hippie fordi det ikke var mulig å registrere det ordet, og Hippi Grace – inspirert av norske kvinner – var en realitet.

– Jeg la opp et løp på seks-syv år for å bygge opp Hippi Grace, og så kom covid. Det ga litt turbulens, men vi har brukt tiden godt og bygget en grunnmur. Du kan satse på størst mulig vekst, men på et tidspunkt innser du at du ikke har systemene på plass for å takle den veksten. Nå har vi på plass produksjonsstyringssystemer, og vi har bygget opp hele verdikjeden. Vi lager vårt eget skinn med våre egne farger, og har utvidet produksjonen til flere fabrikker.

Thorp presiserer at selskapet er blitt mer analytisk og at det ikke lenger er henne alene som styrer etter magefølelsen. Vill vest-tendensene er forbi, og tilbake står et selskap som styrer så godt det lar seg gjøre i et usikkert marked. Hun tror at å stole på kundene er noe av hemmeligheten for å lykkes.

– Vi ser at kundene er mer bevisste, at de orienterer seg mer enn før, sier hun. Å skifte beite midt i livet, slik Toril Opsal Thorp har gjort, er ikke uvanlig, men slett ikke alle lykkes.

Hvilke råd har hun til dem som sitter på gjerdet og lurer på om de skal våge å ta sats?

– Man må ha en god porsjon utholdenhet. Det økonomiske fundamentet er viktig, for du må regne med at ting kan ta tid. Det kan også være lurt å gå litt forsiktig ut, å teste vannet. Du må også ta din egen bakgrunn med i betraktningen. Jeg er heldig som har lyktes med design, men jeg har alltid Excel-arket mitt i bakhånd. Du må passe på å ha en cashflow, du må få penger inn, det må gå rundt, og du må legge en plan for hvordan ting skal kunne vokse videre, presiserer hun.

– En annen ting som ligger hjertet mitt nært, er å få kvinner til å omfavne ny teknologi, ikke være redd for den.

Thorp opplever det som utviklende og berikende.

– Mange av jentene som jobber i butikken, er studenter, og det er moro når de forteller at de lærer mer om ny teknologi, om SoMe og forskjellige apper, av å være her, enn de gjør i studiene. Her har jeg dessuten stor tro på selv studium. Bruk Google for alt det er verdt. Det handler om å omfavne teknologien. Det er utrolig spennende og ikke så vanskelig, insisterer hun.

– Jeg brenner veldig for den demokratiseringen av markedstilgangen vi ser som et resultat av dette. Den ga meg muligheten til å gå fra en trygg jobb til gründer som utfordrer til luksusmarkedet. Jeg grep sjansen, og jeg oppfordrer alle til å gjøre det samme. Færre geografiske sperrer kan også være til fordel for en gründer.

– Det gjelder selvfølgelig ikke alle yrker, men i mange tilfeller kan du jobbe fra hvor som helst i verden. Det gir en frihet som også kan gjøre deg i stand til å jobbe med flere bedrifter for å dyrke ideen din. Når det gjelder salg og distribusjon, finnes det ulike nettverk man kan være med i, og det kan være vel anvendt tid.

En ting er å ha sitt eget butikklokale i Oslo sentrum, men når du er på familieferie i Tokyo og spaserer over verdens mest berømte og travle fotgjenger overgang, Shibuya, der 3000 mennesker krysser av gangen, og får øye på en Hippi Grace veske, snakker vi om det virkelige målet på suksess.

– Jeg trodde jeg skulle dåne. Jeg måtte ta tak i henne og si hei, og det var selvfølgelig en norsk dame som også var på ferie i Tokyo, avslutter Toril Opsal Thorp. Så får det heller være at svenske prinsesse Victoria også er den stolte eier av flere Hippi Grace vesker. Favorittene hennes er modellene «New York» og «3in1», men henne treffer man jo ikke hvor som helst, hverken på gaten i Tokyo eller annet sted.