Sina Saltbones fra Refugee Alliance (RA) gir håndmassasje til en av jentene som har rømt fra fangenskap og sexslaveri hos ISIS. I Brave Heart Trauma Center i Nord-Irak får de hjelp til å bearbeide opplevelsene. – Mange av jentene ønsker bare å dø, sier Sina.

© Privat

«Hvis ISIS hadde visst at vi var her nå, hadde de grått. For nå er det VI som er sterke.»

Slike uttalelser får hjertet til den norske hjelpearbeideren Sina Saltbones (42) til å eksplodere av lykke.

14. desember 2015 av Lisbeth Skøelv

– Jeg ga en 14-åring hånd- og fotmassasje på traumesenteret vårt da hun kikket bort på de tre andre jentene  om hadde overlevd ISIS-torturen, og sa: «Hvis ISIS hadde visst at vi var her nå, hadde de grått. For nå er det VI som er sterke.» Hjertet mitt eksploderte av lykke da! Hvis jeg kan være med å få ISIS til å gråte og jentene til å smile, så er jeg fornøyd, sier Sina Saltbones. 

42-åringens modige kamp for verdens flyktninger – og spesielt de tidligere ISIS-slavene – gjorde at Sina gikk helt til topps i kvinnemagasinet Taras kåring av den aller modigste kvinnen i Norge i året som har gått. 

Verdens modigste kvinner

– Dere sier at jeg er modig? Å rømme fra voldelige ISIS-soldater, DET er modig! Jeg har møtt verdens modigste kvinner i Duhok i irakisk Kurdistan på prosjektet vårt «Life after hell». Som 14-åringen som hadde vært holdt fanget hos ISIS og klart å overleve mange voldtekter og forferdelig tortur, for deretter å rømme naken gjennom ørkenen i to døgn før hun fikk hjelp. Likevel klarer hun med litt hjelp å orke å leve videre. Jeg er beæret over å i det hele tatt få lov til å snakke med disse jentene og hjelpe dem, sier Sina.

VIDEO: Se Sina på jobb for Refugee Alliance (RA) i Zambia og Nord-Irak.
Foto: Espen Solli

 

Sykdom og samlivsbrudd

For fem år siden var tobarnsmoren intensivsykepleier, i tillegg til å jobbe med å integrere flyktninger i Norge.
Gjennom jobben traff hun Kongo-flyktningen Stephen Kaumba, og sammen opprettet de organisasjonen Refugee Alliance (RA), på Verdens flyktningdag 20. juni 2011. Sina var syk, nyoperert og gikk gjennom et samlivsbrudd samtidig som arbeidet med å bygge organisasjonen startet. 

– 
Det var en vanskelig tid. Men jeg bare visste at dette var det jeg skulle gjøre.

 

Evakuerer ISIS-gisler

"Hei. Jeg sitter her oppe i fjellene i irakisk Kurdistan og ler. Det er hyggelig å bli nominert, men det er et ganske vittig stilbrudd med det rå arbeidet jeg står midt i, for unge jenter som har vært holdt fanget, torturert og mishandlet som sexslaver av ISIS. Skal ut i en leir nær frontlinjen i morgen tidlig og hente noen jenter til senteret vårt, og prøve å vinne deres tillit. Sitter her med en kollega og ser på evakuerings­ruter, og så ringer du."

Slik startet Sina Saltbones sin e-post til kvinnemagasinet Tara etter at hun fikk beskjeden om at hun var nominert til Tara-prisen. RA hadde flyttet en liten del av virksomheten til Nord-Irak, der de hjalp internflyktninger med mat og varme tepper gjennom vinteren. 

 

Ønsker bare å dø

– Mens vi var der fikk vi høre om sju yezidi-jenter som var blitt befridd eller hadde rømt fra «torturfabrikkene» til ISIS. De andre hjelpeorganisasjonene drev med klær, mat og telt og slike behov, men ingen var kommet så langt at de jobbet med mental helse på traumefeltet, som vi har god kompetanse på. Da vi forstod at disse jentene ikke ville få noe tilbud om hjelp til å bearbeide det de har vært igjennom, bestemte vi oss for å gjøre noe. Mange av jentene ønsker bare å dø. De trenger profesjonell og kjærlig hjelp for å klare å leve videre, forklarer hjelpearbeideren.

De har valgt å kalle senteret sitt i Nord-Irak for Brave Heart Trauma Center. Det ligger i byen Duhok, som har tatt imot enorme mengder flyktninger fra byer som er overtatt av ISIS, og også flyktninger fra Syria. RA jobber mest med yezidi-minoritetene som flyktet opp i Sinjar-fjellene, som det har vært skrevet mye om i norske medier.

 

"Mamma, ikke dra!"

Det er ingen ufarlig jobb Sina Saltbones og hennes ansatte har. ISIS-soldatene befinner seg bare 30 minutter unna senteret deres.

– Situasjonen er ikke helt stabil og trygg i området, derfor må vi til enhver tid ha en fluktplan og en ferdigpakket fluktbag med pass, penger og nødvendige ting.

Sina er tøff, men innrømmer at hun også til tider er redd. Vondest er det for henne hvis sønnen på 11 og datteren på 14 er bekymret for mammaen sin når hun er ute i felten. 

– Datteren min ba meg om ikke å reise til Irak for ikke å bli drept av ISIS. Det er det vanskeligste og vondeste i verden å likevel reise da. Men jeg forklarer henne at ISIS ikke er der vi er, og at området blir passet på av kurdisk militære.

Sina med sønnen Leon og datteren Vanida. 
Foto: Espen Solli 

 

Har et kall

Sina har jobbet med integrering av flyktninger i 10 år før hun startet RA. Huset deres har alltid vært fullt av folk, både med og uten sjal. 

– Barna mine vet at alle mennesker er like mye verdt, uansett religion og økonomisk status.
 Jeg jobber ikke med det jeg gjør for å bli verken rik eller berømt, jeg har fått et kall i livet fra Gud. Det å få se at de som har opplevd ekstrem ondskap blir møtt med ekstrem godhet, det er verdt alt.

Les mer om Sina Saltbones i Tara nr 18/2015, i salg 18. desember.  

Seneste

Kanskje er du også interessert i...