«Folk i krise har behov for å fortelle slik at deres historier blir kjent ute i verden»

Åse Marit, hvorfor valgte du jobb som korrespondent? – Fordi jeg liker å møte mennesker, fortelle historier og reise ut i verden. Det har jeg fått mulighet til i denne rollen. Det er spennende oppgaver, og man forstår verden bedre ved å være i et annet land.

Hva kan du fortelle om ditt arbeidsfelt og -sted i disse dager?

– Akkurat nå er jeg i Israel og dekker krigen mot Hamas (november 2023). Det er jo ikke mulig å komme inn i Gaza, både fordi det er stengt og for farlig, så det et en vanskelig krig å dekke

Hva er en «vanlig» arbeidsdag for deg? – Dagene varierer. En vanlig hverdag starter med at man finner ut hva som skjer i regionen. Enten jobber jeg hjemmefra eller så planlegger jeg reiser. Lørdag 7. oktober våknet jeg tidlig og så på X (Twitter) når de første videoene fra Sør-Israel kom av Hamas-krigere som krysset grensen fra Gazastripen. To timer etterpå satt jeg i en taxi på vei til flyplassen.

Hva opplever du av kvinneskjebner? – De stedene jeg arbeider, er det veldig store forskjeller kvinner og menns vilkår. I mange familier får jeg bare snakke med mennene, som på den okkuperte Vestbredden. Det er også en tendens at i mange av disse samfunnene der kvinnene har en rolle som mannens støtte, så kan man ikke få et svar fra kvinner om samfunnet. Dessverre er også kvinners rettigheter i Tyrkia, der jeg bor, under press. Tyrkia har trukket seg fra Istanbulkonvensjonen, som skal forebygge og bekjempe vold mot kvinner. Det er et kjempestort problem i Tyrkia. Det er imidlertid mange inspirerende og sterke kvinner i Midtøsten, som klarer å bryte barrierer.

Er det noen spesielle situasjoner som har berørt deg ekstra? – Da jeg dekket jordskjelvet i Tyrkia i februar, og den første dagen hvor det sto mennesker og ropte inn i ruinhaugene i håp om å få svar. Mange gravde med bare
hendene fordi det ikke kom noen for å hjelpe dem. Det var altfor mange
ruinhauger.

Hvordan forbereder du deg til hver sending? – Jeg leser mye og snakker med eksperter og andre. Det kommer helt an på hvor jeg er og hva jeg jobber med.

Hva gjør du med alle inntrykkene som du ikke får formidlet? – Jeg forteller om det til venner og familie. Vi får selvfølgelig ikke formidlet alt som skjer, og ikke alt passer inn på tv heller.

Hvor henter du styrken fra? – Fra gode venner, familie, gode opplevelser og pilates. Styrke kommer med nysgjerrighet, lysten til å fortelle og gleden med arbeidet.

Hvordan klarer du å stå i så mye konflikter og lidelser over tid? – Jeg fokuserer på de fortellingene jeg skal formidle. Man må være i stand til å gi slipp på alt. Jeg kan gjøre det jeg kan ut fra mitt arbeidsfelt. Folk i krise, både her og i Tyrkia, har behov for å fortelle slik at deres historier blir kjent ute i verden, så det gir meg mye å gjøre det.

Er det å være kvinne farligere i jobben? – Det kan være farligere, men det kan også ha sine fordeler. Enkelte religioner her tillater ikke menn å hilse på meg, eller de ser ikke på meg, men fotografen under intervjuer. Men man skal ikke være redd for å gi seg selv plass når man kommer inn
i et rom fullt av menn.

Betyr det noe å være norsk? – Det er jeg usikker på. I Israel møter jeg til stadighet folk som reiser til Norge på
ferie, mens i Tyrkia er det veldig mange som sier de har lyst til å flytte til Norge (av
andre grunner).

Hvordan kombinerer du et slikt yrke med familie? – Familien bor i Norge. Barna er voksne, og mann og hund klarer seg fint, og så kommer de på besøk eller jeg reiser hjem. Det fungerer bra så lenge alt går på skinner hjemme.

Hvordan er det å komme tilbake til Norge, til fritid og på ferie? – Det er veldig deilig. Jeg er veldig glad i frisk luft, hytteturer og å være med familie og venner hjemme. Jeg savner på mange måter Norge, men jeg jobber så mye at jeg ikke har tid til å tenke på det i hverdagen.

Jobben som korrespondent, nytter det å formidle fra krigssonene? – Det er viktig å ha uavhengige journalister på bakken til å kommentere det som skjer. I denne krigen er det utrolig mange falske nyheter som spres, så det gjør det enda viktigere å være her og rapportere.