Karen Sophie: - Det er ikke noe kroppen min hindrer meg i å gjøre

Kroppen min er ...: 

– En evig kilde til undring. Jeg blir alltid rørt når to personer får barn, det er guddommelig at det lar seg gjøre. 

Jeg er veldig forfengelig og bruker ganske mye tid på å ta vare på kroppen min. Og huden min, som får oljer både fra innsiden og utsiden. Jeg skal snart få operert øyelokkene mine, og det er gjort av hundre prosent forfengelighet. Jeg farger også håret og får fikset negler og vipper og bryn. Jeg er blitt ganske gråhåret, men jeg omfavner det ikke helt ennå. Jeg skulle ønske for både min og andre kvinners skyld at vi heller omfavner skjønnheten ved å bli eldre. Er vi heldige får vi lov til å bli eldre. Vi ønsker jo alle å bli gamle. Det er bare ikke så mange som har lyst til å være gammel. 

Jeg startet året med å ta et kulde- og pustekurs. Det var helt fantastisk å sitte fem minutter i to grader «varmt» vann. 

Jeg trener også utendørs tre ganger i uken – løping og sirkeltrening med kettlebells og TRX. En del av min sosiale omgangskrets er bygget opp rundt trening og bevegelse. Jeg og en venninne har hatt en samtale gående i 17 år ved at vi møtes hver onsdag og går en ti kilometer lang tur sammen. Etterpå hopper vi i sjøen. 

Jeg er stolt av kroppen min ...: 

– Fordi det ikke er noe den hindrer meg i å gjøre. Og fordi den aldri har sviktet. Selv ikke når jeg har sviktet den som ung, da jeg prøvde å kutte en hæl og hogge en tå. 

Jeg har også vært på dietter, men vet både for min egen del og fra klientene mine at de ikke fungerer. Jeg har sviktet kroppen når jeg har brukt hodet til å lage en plan for kroppen min. 

Jeg kan fortsatt være selvkritisk i dag og merke at det indre trollet dukker opp, for eksempel når jeg ser bilder av meg selv, men i grunnen har jeg alltid hatt en grei selvtillit.

Jeg er aller mest glad for kroppen min ...: 

– Når jeg nyter godt av dens funksjonalitet. Ikke bare at blodet strømmer og hjertet slår, men også at den kan så mye. 

Jeg er takknemlig for å være 52 år og ikke ha vondt noen steder. Jeg liker å kunne hjelpe til med tunge løft når det etterlyses en sterk mann. Jeg sier takk til kroppen hver eneste morgen når jeg reiser meg og setter foten på gulvet. For det er ingen selvfølge at den virker.

Historien om kroppen min ble en annen da ...: 

– Selvfølgelig da jeg fikk mitt første barn. Jeg ble dypt sjokkert over at man kunne lage «det der» ved å bare gjøre «det der». Men hele tretrinnsraketten med å få menstruasjon, få barn og nå å være i overgangsalderen – den kom samtidig med koronaen og med at selskapet mitt var under press. Jeg visste ikke om det var derfor jeg var litt lei meg, men FSH-nivåene (follikkelstimulerende hormon) og østrogennivåene mine viste at jeg sto med begge beina i overgangsalderen. Jeg hadde noen søvnløse netter og hetetokter, og da kunne jeg kjenne på en tristhet, selv om jeg egentlig er veldig positiv og optimistisk. Da gynekologen min så prøvesvarene, spurte hun: «Hvordan har du det egentlig?» For tallene viste at jeg nok ikke hadde det så fantastisk. Og det var fint å få svar på hvorfor jeg plutselig følte meg så sårbar. 

Jeg tar blodprøver hvert år hos legen min, som blant annet måler kolesterol, blodsukker og østrogennivå. Jeg gjør det, for jeg synes det er så merkelig at bilen min kommer på service en gang i året, men at jeg selv ikke gjør det. 

Kroppen min har ikke vært glad ...: 

– Hvis jeg har prøvd å presse den inn i en mal den ikke passet i, og de gangene den har blitt overhørt. Tross alt er kroppen smart, dens eneste jobb er å få oss til å overleve, og hvis vi ignorerer den for lenge, begynner den å «bråke». Det har også skjedd meg i perioder der jeg har hatt det for travelt og glemt å slappe av. Det er definitivt kroppen og ikke hodet mitt jeg må lytte til hvis jeg vil ha det bra.

Kroppen min forteller historien om ...: 

– Et levd liv og nysgjerrighet. Og så forteller den ikke bare historien om meg, men om hele den dronningrekken jeg er en del av: Min bestemor, min mor og også min datter. Sannheten de har gitt oss om hvordan man som kvinne skal være og det de har sagt til kroppene sine foran speilet, det viderefører vi til døtrene våre.