Dette er Anna-Sabinas superkraft

Hva er det verste som har skjedd i livet ditt? 

– Livet har fart med meg både som unge og som voksen. Det som ikke dreper deg, gjør deg egentlig ikke sterkere. Så det jeg kanskje synes er mest urettferdig, er hvordan oppveksten min i et fattig strøk av Oslo gjorde meg sårbar for mer. At det bare ballet på seg. 

For eksempel med overgrep jeg ble utsatt for da jeg trådte inn i ungdomspolitikken. Til en arena der jeg i grunnen var ganske flink og skulle få utvikle meg og føle på mestring. Så ble det ødelagt. Det knakk meg litt, og det har aldri sluppet taket. Jeg har lenge hatt problemer med å synes synd på meg sjøl for slike ting. 

Og det er kanskje en god ting at jeg som voksen øver meg på å si det. At det var skikkelig urettferdig. At jeg synes synd på den yngre versjonen av meg selv. Det skulle ikke vært sånn. Men det var det. 

Hvordan jobber du deg gjennom motgang? Har du et konkret eksempel eller råd til andre? 

– Jeg trekker ofte til gamle venner. Så snakker jeg. Snakker og snakker og snakker. Man bør prøve å slippe folk inn, selv når det stritter imot. Det er kanskje da det er aller viktigst å slippe inn andres perspektiver på hva livet er og kan være. 

Hvordan vil du beskrive deg selv som menneske? 

– Jeg ler og gråter like høyt og omtrent like mye. Enten er jeg ordentlig glad eller skikkelig lei meg. Jeg er lite langsint og er raus med tilgivelse av andre fordi jeg gjør så mye gærent selv. Jeg har lakenskrekk og er livredd for å gå glipp av livet, så jeg brenner gjerne lyset i begge ender, sover lite, sier alltid ja og løper fra avtale til avtale.

Hva engasjerer deg og hvorfor? 

– Jeg engasjerer meg i det jeg oppfatter som urettferdighet. Og jeg har enorm tro på at jeg kan og skal bidra med det jeg får til for å endre på ting jeg tenker ikke er som de burde være. 

Hva er det mest superheltinne-aktige du har gjort? 

– Jeg har gjort mange ting jeg ikke har turt de senere årene. Jeg la ut en status på Facebook som en av de første i Arbeiderpartiet om mine Metoo-opplevelser i ungdomspolitikken. Det føltes litt som å kaste seg fra en høyde uten fallskjerm. Og de som fulgte med på håndteringen av Metoo i Ap, vet at det ble en kronglete vei å gå. Så det krevde gjentatt mot over tid. 

De gangene jeg er mest superheltinne, er de gangene jeg sier høyt ting jeg vet gjelder mange, men som vi egentlig ikke får lov til å si. At jeg har fortalt om vold i oppveksten, seksuelle overgrep eller å være «den andre kvinnen» i et forhold. Jeg vil at vi skal snakke om ting som de er, ikke som de burde ha vært. 

Hva er det beste som har skjedd i livet ditt? 

– Jeg flyttet tidlig hjemmefra og har i grunnen aldri tvilt på egne evner til å klare meg. Men hver kveld når jeg tar meg en sigg på balkongen i det dønn kjedelige OBOSborettslaget jeg bor i, så blir jeg litt slått i bakken av at det skulle gå så bra for meg. 

Nesten samme hva som står på ellers i livet finner jeg glede og ro i det. At jeg har denne leiligheten og denne balkongen. At jeg har et trygt sted å være, et sted å høre til og trives. Det har jeg ikke alltid hatt.