Du har sikkert opplevd det i tidligere forhold, eller kanskje du står midt oppi det med begge bena: Dere krangler hele tiden, og klarer ikke å komme ut av den onde spiralen. Selv om dere gjerne vil. Selv om dere er glad i hverandre. Ofte er det de samme temaene som gjentar seg, og det samme kranglemønsteret. Dere kommer dypere og dypere inn i spiralen, og selv når dere har det tilsynelatende hyggelig, ulmer konfliktene under overflaten som en putrende geysir. Hvordan i all verden skal dere komme dere ut av denne spiralen, som tapper dere begge for humør og energi?
- Det er heldigvis mulig å komme ut av slike spiraler, men det krever en innsats, sier gestaltterapeut Siw Stenbrenden. Hun har god erfaring med å jobbe med par.
- Det er viktig å være klar over at det er en jobb å leve sammen. Det er det mest krevende vi gjør her i livet. Og samtidig er vi skapt til å være i relasjon, og relasjonen kan gi oss mye. Det er i relasjoner vi oppstår og utvikler oss som mennesker. Uten andre er vi ingenting.
Det er viktig å ta av seg de rosa brillene og se at et forhold krever en kjærlighetsfull innsats. Det gjør man blant annet ved å skaffe seg mer innsikt i seg selv og den andre. Ifølge Stenbrenden er parforholdet det forholdet som ligner mest på barndommen vår. Det er nettopp det som kan gjøre alt så vanskelig.
- Vi har med oss sårbarheten vår, og alle våre små eller store traumer fra barndommen, inn i forholdet. Denne sårbarheten gjør at vi har et behov for å beskytte oss selv. Når noen pirker borti sårene våre, reagerer vi med tårer eller angrep. Eller begge deler. Dette skjer nærmest automatisk. Så føler den andre behov for å forsvare seg, eller angriper tilbake. Dermed er vi i en situasjon der vi ikke forstår eller møter hverandre, men stanger mot hverandre. Dette kan gjenta seg, sårbarheten blir større, forsvaret og angrepene sterkere, og til slutt er man i en ond spiral som man ikke vet veien ut av.
Stenbrenden råder par til å ta en kikk tilbake på barndommen, gjerne sammen.
- Det kan være nyttig og oppklarende å se tilbake på sin første familie. Hvordan var kommunikasjonen der? Dette har trolig påvirket din kommunikasjonsform i stor grad. Det kan være vondt, men samtidig oppklarende, å se de sårene man har med seg. Det gir et innblikk i hvordan alt henger sammen.
Det er også viktig å kjenne til den andres barndom. Siw ber ofte par om å sette av en kveld sammen til å kikke på hverandres biografi.
- Fortell fra da du var liten. Vis gjerne bilder også. Det kan åpne hjertet å se den store, skjeggete mannen som en liten gutt. Dessuten gir det et bedre innblikk i den andres sårbarhet. Det kan redusere den angripende kommunikasjonen, og øke forståelsen og empatien.
Mange har for høye forventninger til kjærlighetsforholdet og hva det skal gi.
- Mennesket har et grunnleggende behov for å kjenne seg ubetinget elsket. Derfor søker vi gjerne dette hos en partner - en som elsker oss ubetinget for den vi er. Men dette er en umulig oppgave for kjæresten. Et forhold er en gjensidig relasjon, der vi lever med den andres gode og dårlige sider, der vi har behov og motbehov. Det er viktig å være klar over at partneren ikke kan oppfylle alle dine behov, og at du trolig aldri vil finne noen som kan det.
Skuffelsen kan bli stor når man innser at den andre ikke elsker en ubetinget. Og så henger man det gjerne på mindre, konkrete ting. Tannpastakorker som ikke skrus på. Dolokket som alltid står åpent.
- Det dreier seg selvsagt aldri bare om det. Spørsmålet som ligger under, er ofte: Respekterer du meg ikke? Og under der igjen: Elsker du meg ikke? Så lager man en stor scene, den andre forsvarer seg og forstår ikke at det er noe å være så sint for, og så er man i gang.
Stenbrenden tror det er en myte at det er sunt å krangle.
- Tidligere sa man ofte at en god krangel renset luften. Men jeg tror snarere luften blir forsuret. Alt man legger igjen av vonde ord og grums i forholdet, det forblir der. Mens alt det gode man gir, også forblir der. Så kan man velge hva man vil ha mest av.
Stenbrenden peker også på nyere forskning, som viser at det ”å få ut sinnet” kan ha motsatt effekt.
- Vi får mer stresshormoner i kroppen av å være sinte, blodtrykket øker, og det er en belastning for kroppen. Og hvor hensiktsmessig er det egentlig å skrike og hyle ukritisk? Eller å stadig vekke sinnet til live? Av og til skjer det selvsagt, og det er uunngåelig. Men forsøk å tenke deg om før du blåser ut ukritisk til den andre. Og gå ikke i fellen at du kaller en krangel for diskusjon, bare fordi det høres bedre ut. En krangel er en krangel.
6 tips til god parkommunikasjon
Å telle til ti er et kjent råd som ikke alltid fungerer i praksis. Når gestaltterapeuten gir en dypere forklaring, derimot, virker det slett ikke dumt.
- I min verden betyr det å telle til ti noe annet enn bare å telle. Det betyr å kjøpe seg tid, å tenke seg om en gang ekstra før man angriper tilbake, å kjenne etter hva som skjer i kroppen. Når den andre angriper våre såre punkter, og vi kjenner at vi fyrer oss opp, kan det være lurt å stoppe opp litt. Holde seg tilbake. Hva er det som skjer med kroppen? Hvorfor blir jeg så sint? Når du ikke responderer, eller kanskje responderer annerledes enn ellers, vil også den andre reagere på en annen måte. Det er nærmest en naturlov. Dermed er dere i ferd med å endre en trend allerede.
Det kan også være lurt med en timeout. Og dette må den andre respektere, selv om blodet koker.
- Når du tar en timeout viser du respekt for både den andre og forholdet. Da unngår du å spy ut ord du ikke mener, og det er mulig å ha en konstruktiv samtale når du får roet deg ned. Det å ligge unna når du vil ha en pause, fremfor å fortsette å hakke løs, kan bety mye i seg selv. Det handler om respekt. Du får også muligheten til å endre gamle, uhensiktsmessige mønstre. Kanskje går det an å velge annerledes når du har fått ned pulsen litt?
Man kan utvikle seg mye av å være i et parforhold over tid.
- Det er lett å bryte opp når man er i en ond spiral, når alt føles vondt og vanskelig. Men akkurat som et forhold kan ha mørke bølgedaler, kan det også ha lyse topper. Og klarer man å komme seg opp av dalene sammen, kan man også nå de lyse toppene. Og da føles de gjerne ekstra sterke. Man får et dypere forhold til den andre, og man blir bedre kjent med seg selv.
Hun anbefaler par å oppsøke terapeut når de strever med forholdet. Gjerne før også.
- Det kan være lurt å gå i parterapi når man møter en ny partner, som ren forebygging. Mannen min og jeg har selv gjort det, etter å ha vært gjennom samlivsbrudd tidligere. De vonde bruddene ble en erfaring, og vi gikk i terapi for å unngå at noe slikt skulle skje med oss. Det var en god investering i felles fremtid.
Til sist råder hun par til å bruke humor og være rause.
- En god latter oppi en krise kan ta brodden av det verste - og kanskje gi litt perspektiv. Raushet og romslighet er også viktig. Husk at dere er to ulike individer med ulike behov. Forholdet skal romme dere begge. Da er det viktig å være raus.
