Marie Olaussen ga seg selv ett år på å få orden på sin egen økonomi.

Her er de beste sparetipsene

"Hvordan bli rik på et år?" Selvsagt ble ikke Marie Olaussen Røkke-rik i løpet av et år. Utfordringen var å bruke et år på å få orden på egen økonomi. Marie fikk så god styring at hun til og med skrev en bestselgende bok om det.

13. april 2021 av Tone Solberg

Når sant skal sies så var ikke Marie Olaussen fattig da hun tok fatt, bare konstant blakk. Som samfunnsredaktør i Tønsberg Blad hadde hun en god og fast inntekt. Like fullt hadde pengene en lei tendens til å forsvinne ganske kjapt etter at de kom inn på konto. Marie kunne ikke gjøre rede for hvor de hadde blitt av. Bare tanken på å ta en kikk i nettbanken ga en følelse av panikk.

Vendepunktet kom i januar 2019. Da hadde Marie levert bilen på EU-kontroll, uten å ane fra hvor hun skulle finne penger til å løse den ut. Hun kjente skam over sitt eget ukontrollerte forbruk. Minussaldoen på kredittkortet nærmet seg kr 30 000 da hun bestemte seg for å få profesjonell hjelp. I samarbeid med rådgivere fra banken gikk hun i gang med prosjekt «fåorden-på-egen-økonomi» – og samtidig lage journalistikk ut av det. Marie ville ikke bare få overblikk og kontroll på eget forbruk, men kanskje også hjelpe andre til tilsvarende snuoperasjon. Innen årets utløp hadde hun en bufferkonto på kr 70 000. Det var ikke lenger snakk om å ta julen – eller andre gleder for den saks skyld – på forskudd slik hun hadde gjort så mange ganger tidligere. 

Det hele handlet om å endre vaner.

I et intervju med VG innrømmer hun at det å gå fra å ha nettbankskrekk til å bli supersparer ikke skjedde over natten. For eksempel tok det over et halvt år med prøving og feiling før hun fikk dreisen på å føre budsjett. Derimot lærte hun ganske kjapt å kikke på prisen i hyllen før hun la en matvare i handlevogna, og hun ble snart fortrolig med finn.no.

Som hun ganske muntert forklarer: – Jeg har ikke noe sparegen. Jeg har for eksempel aldri klart å spare lørdagsgodtet i et kvarter. Derfor måtte jeg utvikle et system for meg selv.

Systemet gikk ut på å opprette flere ulike konti i nettbanken, en til mat, en til sparing, en til bilutgifter og så videre. Når lønnen kom, fordelte hun pengene på disse kontoene i henhold til budsjettet. Deretter delte hun resten av pengene på fire for å finne ut hvor mye hun hadde å rutte med hver uke i løpet av en måned.

Men selv om hun klarte å sette av kr 100 000 i løpet av et år, går hun ikke i fotsporene til Onkel Skrue.

Å være rik for meg betyr at jeg skal ha penger nok til alt familien min trenger, og at jeg skal ha penger nok til å dele med andre, slutter Marie, som har mer enn 30 000 følgere på instagramkontoen @hvordan_bli_ rik. Der deler hun raust av sparetips og andre økonomiske råd. 

© Getty Images

Maries beste sparetips

  • Skaff deg oversikt

Å følge med i nettbanken hver dag kan være tidkrevende. Det finnes flere apper som hjelper deg å holde oversikt. Blant annet You need a budget, en app for budsjettering, og Spiir, som holder orden på forbruket ditt. Disse kan kobles direkte til kontoen din.

  • Vent til i morgen med noe du har lyst på i dag

Vi mennesker er programmert til å prioritere kortsiktige gleder over langsiktig gevinst. Derfor er det fryktelig lett å plukke med seg en sjokolade på butikken eller gå bananas på nettshopping – hvis du ikke har hodet kaldt og lar dopaminet roe seg ned. En god regel når kjøpetrangen melder seg, er å vente til i morgen med å kjøpe det du har lyst på i dag. Har du fortsatt lyst på det? Da tyder det på at dette er noe du kommer til å ha glede av. Er det ikke, klarer du deg like godt uten. Penger spart!

  • Spar 28 kroner om dagen …

Små utgifter har en tendens til å bli store. Ved å gjøre et lite grep, som å kutte kun 28 kroner hver dag, ender du plutselig opp med 10 000 ekstra til det du drømmer om innen året er omme. Her er noen eksempler på hva 28 kroner er:

  • én boks energidrikk
  • en kvart snusboks
  • en halv tur i kantina på jobben
  • prisforskjellen på vanlig ost og billig ost


  • Bank eller fond?

Sparekonto er ikke alltid så sparsommelig som du tror. Selv om det er deilig å se pengene hope seg opp over tid, kan du faktisk tape penger på å ha dem stående på konto. Hvorfor? Fordi når rentene er lave, spiser inflasjonen (altså hvor mye kronen er verdt) etter hvert opp overskuddet. Står pengene på sparekonto over flere år, kan du risikere at de faktisk blir mindre verdt! Skal du spare over lenger tid, er det derfor lurt å sette dem i et globalt indeksfond, der en datamaskin hjelper deg å investere i aksjer som gjør at pengene skyter fart.

  • Forhandle om faste utgifter

Alle husstander har faste utgifter vi dessverre ikke kommer utenom. Strøm, forsikringer, telefonabonnementer – alt koster penger. Men er du sikker på at du ikke betaler mer enn du trenger? Faste utgifter er ikke alltid så faste. Gjennom Forbrukerrådets nettside, Finansportalen.no, kan du sjekke om du har det beste og billigste lånet, kredittkortet, pensjonssparingen eller forsikringen. Har du ikke det, kan en kjapp telefonrunde til strømleverandøren eller forsikringsselskapene skaffe deg en avtale som over tid vil spare deg for tusenvis av kroner. Disse selskapene er nemlig livredde for å miste kunder – så folk som maser, får det ofte som de vil!

(Kilde: CappelenDamm)


Les også: Hvordan takle skilsmisse?

© Getty Images

Dette bruker vi penger på

  • Bolig, lys og brensel – 22 prosent
  • Transport – 15 prosent
  • Mat og alkoholfrie drikkevarer – 11 prosent
  • Kultur og fritid – 11 prosent
  • Konsum i utlandet – 9 prosent
  • Overnattings- og serveringssteder – 7 prosent
  • Møbler og husholdningsartikler – 6 prosent
  • Klær og skotøy – 5 prosent
  • Alkoholholdige drikker og tobakk – 4 prosent
  • Egenandel til helse – 3 prosent

(Tall fra SSB 2017)

Kvinner og økonomi - det siste tabu?

I en internasjonal undersøkelse svarte 60 prosent av kvinnene at de heller ville snakke om sin egen død enn om penger. Den ferske boken «Penga og livet» kan hjelpe dem til å overvinne penge-skrekken.

Jorun Sofie F. Aartun og Anita Hoemsnes er økonomijournalister med betydelig fartstid i landets største næringslivsavis (DN). Begge undret seg over hvor lite opptatt mange medsøstre var både av økonomi generelt og av privatøkonomi spesielt. I 2019 var de med på å starte Facebookgruppen DN-kvinner. Hensikten var å etablere en plattform med lav terskel for å ta opp økonomiske problemstillinger. I løpet av kort tid fikk de over 27 000 medlemmer, og skjønte at de både hadde truffet noen ømme tær og åpnet for en flom av spørsmål. Da Aschehoug forlag kontaktet dem med tanke på et bokprosjekt rettet mot kvinner, tok de imot utfordringen. På forsiden av «Penga og livet» er det også plass til oppfordringen: Ta grep om egen økonomi. Bli en økonomisk superkvinne.

FORFATTERNE: Anita Hoemsnes og Jorun Sofie F. Aartun Foto: Tine Poppe

Anita Hoemsnes forklarer i et intervju med Elle: – Boken er for alle kvinner som har lyst til å ta bedre grep om økonomien sin, uansett økonomisk utgangspunkt og bakgrunn. Fordi vi har tatt for oss små og store økonomiske dilemmaer som de fleste av oss vil møte en eller annen gang i livet, vil alle ha noe å hente fra boken.

Medforfatter Jorun Sofie F. Aartun har et håp om at de nå har forfattet en oppslagsbok som kan plukkes frem fra bokhyllen hver gang man står foran en ny problemstilling. Og fortsetter: – Eller som vi kanskje vil gi videre til en venninne som skal forhandle lønn, kjøpe bolig eller som går gjennom et samlivsbrudd. Det som er så motiverende med å ta grep om privatøkonomien, er at alt faktisk hjelper.

De to stiller seg derimot ikke bak det noe forslitte tipset om å droppe den dyre latte-kaffen på vei til jobben hver morgen. – Hvis du får en bedre start på dagen av en dose nykvernet espresso, synes vi ikke at du skal nedprioritere den. Målet med boken er at du skal bli mer bevisst din eget pengebruk slik at du bruker penger på det som faktisk gir deg glede. 

Visste du...

 … at norske kvinner først fikk delvis styring over sin egen økonomi i 1881? Da fikk gifte kvinner rett til å råde over sin egen inntekt. Ektemannen hadde fremdeles råderett over felles eiendom. Helt frem til 1958 ble kvinner omtalt som «forsørgerbyrde» i menns skattemelding. 

BOKAKTUELLE: «Penga og livet – ta grep om egen økonomi», Aschehoug, 399 kr.

3 gode råd

De to forfatterne av «Penga og livet» trekker gjerne frem tre punkter som norske kvinner generelt bør bli bedre på:

  1. Skaff deg oversikt over hva du bruker pengene på. Prioriter det som betyr noe for deg, kutt ned på det som bare tar et unødvendig jafs av kontoen din
  2. Spar penger hver måned. Del sparingen på to. En del i banken til en bufferkonto og en del som settes i en spareavtale i et globalt indeksfond. Begynn med 100 kroner, 200 kroner og så øker du på. Du trenger ikke være rik for å spare.
  3. Er du i et forhold? Pass på at dere har en rettferdig fordeling av deres felles økonomi og utgifter, slik at ikke du bruker penger på mat, interiør og annet forbruk, mens partneren sparer i aksjefond. Og skriv samboerkontrakt!

(Kilde: Elle)

Seneste

Kanskje er du også interessert i...