"Å sette tæring etter næring er blitt gammeldags"

Jo tidligere du starter å spare, jo lavere beløp trenger du å sette av i måneden, oppfordrer hun.

For en del tv-seere er Cecilie Lynum kjent som rådgiver i livsstilsprogrammet «Luksusfellen». Erfaringen fra tv-møtene har gitt henne bred kunnskap om hvilket kaos manglende orden på økonomien kan føre til. Til daglig tar hun imot klienter som spesialist i voksenpsykologi. Også i sin praksis møter hun mange med økonomiske bekymringer som går på helsen løs. I tillegg er Lynum en ettertraktet og inspirerende foredragsholder som vet å pirke borti temaer som vekker ubehag for mange. Til gjengjeld gir hun mange gode råd om hvordan komme seg ut av uføret. På en konferanse arrangert av Sanitetskvinnene for en tid tilbake var for eksempel tittelen på foredraget «Ja til livet uansett alder – med kontroll over økonomien».

Da Taras journalist snakket med psykologen som har viet så mye tid til privatøkonomi, ble vi enige om noen punkter som er verdt å tenke over.

1. Vi lever i en forbrukerkultur

På spørsmålet om hvorfor stadig flere godt voksne sliter med betalingsvansker, svarer hun: – Jeg vil på ingen måte skjære alle over en kam. Som helhet er gruppen over 60 år blant de beste betalerne. Like fullt har det skjedd en påfallende endring – som kan ha mange forklaringer. Mye skyldes nok at vi har latt oss fange i en nesten ekstrem forbrukskultur. I gjennomsnitt er den eldre befolkningen i dag mye friskere enn tidligere generasjoner. God helse er noe av årsaken til at vi ønsker å opprettholde en aktiv livsstil med mange opplevelser lenge etter at vi er blitt pensjonister. Mange er vant til et høyt forbruk, og fortsetter gjerne med samme livsstil. Derfor blir det et sjokk for mange at de får mye mindre å rutte med etter at de er blitt pensjonister. Dersom man ikke har en god pensjonssparing, vil inntekten gå ned med 40 prosent når man slutter å jobbe. For å kunne opprettholde livsstilen må man ha forberedt seg grundig. Det gjelder å ha spart opp over lengre tid for å leve slik man ønsker som pensjonist. Om du ikke har startet tidligere, er 40-årene tiden for bevisst og aktiv pensjonssparing. Da har de fleste brukbar kontroll over økonomien, og kan avse noen kroner i måneden til for eksempel fondsparing. Det ikke mange kronene som skal til for at det blir en hyggelig og trygg buffer i pensjonsalderen.

Som pensjonist har man ikke lenger utsikt til å få bedre inntekt ved for eksempel å bytte jobb eller skaffe seg mer kompetanse, slik man kan i 30–40-års- alderen. I stedet for å stramme inn livremmen er det en god del som finansierer forbruket gjennom usikret kreditt, eller tar opp lån og spiser av boligformuen. Med økt rentenivå kan det være risikabelt. Er det holdningen til kreditt som har endret seg?

– Det har jeg absolutt inntrykk av. Tidligere levde man mer etter ordtaket «å sette tæring etter næring». Som vi sier i «Luksusfellen»: «Ikke bruk mer penger enn du har råd til». De fleste var ganske nøye med å nedbetale gjeld på eiendom før de nådde pensjonsalder. Dette er nå blitt en gammeldags tenkemåte. Dagens 60-åringer har et annet forhold til kreditt enn det som var vanlig for bare 10–15 år siden. I våre dager er det blitt mye enklere å benytte seg av kreditt. Banker og kredittinstitusjoner nærmest kaster kortene etter kundene, og innvilger kreditt til en langt større del av befolkningen enn tidligere. Det er i det hele tatt en betydelig markeds-
føring av kredittkort. At det blir ufarliggjort, gjør det også mer attraktivt.

Forbrukerkulturen gjør at vi får tilgang til det vi ønsker oss med en gang. Vi handler mye på følelser, som det meste av reklamen appellerer til. I tillegg er «kjøp nå, betal senere» nærmest blitt normalisert. Verdien av å spare til noe vi ønsker oss, og gleden over å kjøpe når man har fått råd, er undervurdert og delvis glemt. Kjøpet ble verdsatt på en helt annen måte da vi måtte spare enn når vi bare trekker et kredittkort. Endelig å ha råd til drømmeferien betydde takknemlighet. Nå er ferie blitt noe man bare skal ha, og gjerne dyr og flott. Så får man heller betale på den i mange måneder etter hjemkomst. Dette gruppepresset gjør seg også gjeldende i den eldre delen av befolkningen. Å reise på golfferie er status. Mange fristes til å holde tritt med venner som sitter bedre i det økonomisk, selv om de egentlig ikke har råd.

2. Å snakke privatøkonomi er tabu

Du hevder at det å ta opp temaet privatøkonomi i de fleste sammenhenger er ganske uhørt. Kan du utdype hva du mener?

– Selv om vi i vår tid kan snakke åpent om det meste, gjelder det ikke penger. Den gjengse oppfatning er at det er uhøflig å spørre om privatøkonomien, og det oppleves som invaderende. Hva man har til rådighet, går på identitet, og røper hvor man befinner seg på den sosiale rangstigen. Penger er veldig privat. Det å ha dårlig råd kan bidra til usikkerhet og dårlig selvfølelse. Rik tilgang til penger forteller om yrke, status og utdannelse. I svært mange miljøer oppleves karriere og penger som et bevis på at man har lyktes her i livet.

3. Dårlig økonomi kan gå på helsen løs

Mangel på åpenhet rundt økonomi kan også føre til mye helsetrøbbel?

– Økonomi er et av de vanligste problemene par krangler om. Det er viktig med orden og åpenhet allerede fra det tidspunkt man flytter sammen. Altfor mange par fyker i tottene på hverandre fordi de ikke er blitt enige om hvordan inntekter og andre midler skal disponeres. I verste fall kan økonomisk kaos føre til samlivsbrudd. Økonomiske problemer over tid fører blant annet til søvnløshet, angst, depresjon, sosial tilbaketrekning og maktesløshet. De kan også forsterke avhengighetsproblemer og føre til dårlig selvbilde. God økonomi og sikret gjeld er et sikkerhetsnett

4. Dårlig økonomi skaper ensomhet

At det å ha lite å rutte med også kan føre til ensomhet, er kanskje et problem mange ikke er klar over?

– I våre dager koster de fleste sosiale arenaer penger, det være seg billetter til et arrangement eller servering når man møtes på en kafé. Selv om dette ofte er små utgifter, kan det velte budsjettet for mange. De trekker seg heller unna, og finner en unnskyldning for ikke å delta. Det å ikke ha penger til å delta på de samme sosiale arenaene som gjerne er normalt for de rundt en, gjør at man føler på utenforskap og ensomhet. Hele tiden å måtte takke nei til aktiviteter, venneferier eller andre invitasjoner som medfører bruk av penger, gjør en både trist og lei seg. Det er en vond, tabubelagt ensomhetsfølelse hvor man kjenner på tilkortkommenhet og verdiløshet.

Cecilies beste råd

Få full oversikt over økonomien. En god start er å logge deg inn i nettbanken og gå tre til seks måneder tilbake i tid og finne ut av ditt eget forbruks- mønster. For mange er det en aha-opplevelse å se hvor mye som er gått til en kaffe-i-farten eller en brus på bensinstasjonen. Selv om prosessen kan virke skremmende, kan sporing av økonomien hjelpe deg til å gjenvinne en følelse av kontroll over situasjonen. Mange – som NAV og Pensjonistforbundet – tilbyr gratis rådgivning basert på dine behov.

Hold styr på utgiftene. Lag et budsjett og hold deg til det. Snart vil du også oppleve gleden over å ha kontroll og vite hvilke utgifter du kan knipe inn på. Da kan du også prioritere det som er viktig for deg, og fortsatt unne deg en blomsterkvast til helgen.

Vær en god og nøysom venn. Ta hensyn til de i vennekretsen som ikke har samme økonomi som deg, og foreslå aktiviteter som ikke får dem til å føle seg mindreverdige. Å gå en tur i skogen eller dra på stranda er gratis. Biblioteket er også et unntak. Der kan man både lese aviser og delta på ulike arrangementer.