Har du problemer med nærhet?
Her ser du hvilket tilknytningsmønster du faller inn under.
Vi har ulike tilknytningsmønstre
Opplevelser i livets tidlige faser former oss i voksenlivet. Dersom du som liten faller ned fra et tak og slår deg kraftig, og du senere får ryggproblemer som voksen, så er det ingen som reagerer på at det kan være en sammenheng. Men sjelelige og psykiske skader vi fikk i barndommen har vi en tendens til å bagatellisere, og vi ser ikke hvordan de former oss som voksne.
Klikk deg videre for å se hvordan hendelser i barndommen kan forme dine relasjoner nå.
Psykolog og psykoterapeut Egil Linge
Egil Linge (bildet) har skrevet bøkene Hemmeligheten og Den mørke hemmeligheten. Begge bøkene skildrer hvordan barndomstraumer og kompliserte forhold til våre foreldre påvirker oss og hvordan vi håndterer relasjoner som voksne.
Ifølge Linge er det mange som bærer på mørke hemmeligheter, og de sjelelige og psykiske sårene som ble påført oss i livets tidlige fase slutter ikke å blø selv om vi blir godt voksne.
Små barn er avhengige av kjærlighet og omsorg for å overleve. Mennesker kan heller ikke klare seg uten å forholde seg til hverandre som voksne.
- For å overleve er det lille barnet avhengig av å skape følelsesmessige bånd til sine foreldre. Dette samspillet danner mønstre og strategier for hvordan vi forholder oss til nære relasjoner senere. Vi kaller disse mønstrene for tilknytningsmønstre, forklarer Egil Linge. Metodikken hans er basert på kognitiv terapi kombinert med adferdspsykologi.
Klikk deg videre for å se de 4 tilknytningsmønstrene.
Trygt tilknytningsmønster
De som har hatt en trygg barndom med mye kjærlighet og nærhet har lett for å etablere nærhet, trygghet og tillit til andre mennesker. Ensomhet er ingen trussel, de bekymrer seg sjelden for å bli forlatt eller avvist, og de utvikler som oftest langvarige forhold. De takler også balansen mellom avstand og nærhet uten problemer. De er godt rustet til å tåle motgang og utfordringer, de er stort sett i følelsesmessig balanses, og de kjenner selvtillit.
Utrygt og unnvikende tilknytningsmønster
De oppfattes ofte som sosiale og omgjengelige. Samtidig er de aldri helt komfortable med å være nær andre mennesker. Heller ikke liker de å bli for avhengig av andre, eller at andre blir for avhengige av dem. De foretrekker å ha en viss distanse i parforholdv og i andre nære relasjoner. De gangene de opplever at noen virkelig gir uttrykk for at de ønsker et forpliktende forhold, kan de fort kjenne seg kvalt. Frykten for bindinger kan føre til mange avvergingsmekanismer. De finner lett feil på partneren, eller de lengter etter å være frie og uavhengige.
Utrygt og ambivalent tilknytningsmønster
Utad kan de virke som dynamiske personer. De er ofte åpne, sosiale og tilsynelatende veltilpasset. De snakker gjerne om seg selv, eller om følelser generelt, selv i sammenhenger hvor de ikke er spesielt fortrolige eller i sammenhenger hvor de er blant mennesker de ikke kjenner særlig godt. Mår de knytter seg til en partner vil de helst komme så nær som mulig, og det skal skje raskt. De kan derfor oppleves som klamrende. De er stadig bekymret for å bli forlatt eller avvist, og når de opplever at partneren ikke er så tilgjengelig som de ønsker, kan de reagere med panikk. Da kan de lett miste kontrollen og velge en av to strategier: Enten klamrer de seg mer, eller så tar de avstand. De føler ofte at andre ikke er til å stole på, så de støter dem bort eller skaper distanse.
Desorganisert tilknytningsmønster
Et desorganisert tilknytningsmønster har ofte sammenheng med at den tryggheten du følte som barn også var din trussel. Disse personene kan ha opplevd overgrep eller hatt foreldre som ikke har evnet å gi følelsesmessig nærhet og stabilitet. De kan også ha opplevd at nære omsorgspersoner har utsatt dem for skade, noe som gjør at de senere i livet viker unna trygghet og nærhet. Strategien kan være at de knytter seg til personer som enten er ufarlige - det vil si en partner som ikke er interessert i nære relasjoner, eller de kan velge tilknytning til farlige personer som kriminelle, voldelige, eller totalt uforutsigbare og samvittighetsløse partnere. Ved å velge slike tilknytninger kan de opprettholde det desorgansierte mønsteret fra de var små.
- Det interessante med denne kategorien mennesker er at dere hovedstrategi er kontroll, forklarer Egil Linge. - Mange framgangsrike personer, folk med toppjobber innen media, kunstnere, folk innen politikken eller sikkerhetstjenesten, har ofte et desorganisert tilknytningsmønster. Traumer er nærmest en forutsetning for at de driver det langt yrkesmessig.
De 10 vanligste parkonfliktene
