Dette bør kvinner vite om menns kriser

Når er det størst risiko for at menn kommer i krise?

«En typisk krise er i det langvarige forholdet hvor det kan oppstå utroskap, fordi han kjeder seg eller ikke vet hvordan han skal håndtere konflikter. Kanskje stiller han seg selv spørsmålet: 'Var det ikke mer enn det?'. Dette er midtlivskrisen som er i gang. Når barna flytter kan det også bety starten på en ny krise. Det er forfallskrisen.

På mange måter skiller ikke menns kriser seg fra kvinners. Forskjellen ligger i hvordan menn og kvinner reagerer på kriser, og her har menn ofte ikke lært å håndtere følelsene som oppstår. De har lært å beskytte seg selv ved å blokke for følelsene og gå raskt videre. I min praksis resulterer dette typisk i to arketypiske reaksjonsmønstre: Enten blir mannen innadvendt, stille og apatisk, eller de blir utadvendte, promiskuøse og grensesøkende.

I begge tilfeller overvelder krisen dem og ender opp med å tappe dem for krefter og energi. Her er kvinner generelt flinkere til å snakke om vanskelige følelser», forklarer terapeut og ledercoach Annette Jønsson.

Hvem er den typiske mannen i krise?

«Mennene som oppsøker meg er vanligvis 35 til 55 år gamle. De fleste er i et forhold og har barn. Felles for de alle er at de har det travelt. Jobb, sosialt liv og idrett skjer om hverandre. Han setter seg ikke så ofte ned og slapper av, noe som gjør at han risikerer å glemme seg selv og sine egne behov. Det sentrale er at han ikke kan føle seg selv. Som oftest venter han på at ting skal skje, mens kona er den mer handlekraftige. Noe som er paradoksalt, siden handlekraft oftest forbindes med noe arketypisk maskulint. Han prøver å tilfredsstille partneren sin, men ender opp med å bli usynlig og miste seg selv. Resultatet er lav selvtillit, akkurat som om han ikke klarer å være tilstede. Livet hans er en stor flukt, og flere kan bruke mye tid på for eksempel gaming, Netflix, utroskap eller sport. Ekstremsport er utbredt. Mennene løper bokstavelig talt fra smerten og sinnet.»

Hvordan løser menn best krisene sine?

«Det begynner med å erkjenne at de har en krise. Noen mennesker innser imidlertid ikke at de har en og kan ikke identifisere den før ting har gått galt. En alarmklokke er ofte det ekstremt høye tempoet de har i livet. På alle fronter. Eller motsatt: At de har blitt sofapoteter. De må lære å forstå signalene kroppen deres gir dem.»

Hva skal vi kvinner forstå om menns kriser?

«Jeg ser ofte at når den ene parten, vanligvis mannen, trekker seg litt tilbake, blir kvinnen ofte mer pratsom, utagerende, sint og frustrert. Min erfaring er at mange menn er redde for å bli skjelt ut, i tillegg til at de er redde for å bli avvist og forlatt. Kvinner fortsetter imidlertid som regel å være på mannen, noe som er forståelig, da menn ofte ikke er flinke til å kommunisere. Men vi må forstå faresignalene: Når han lukker seg og forsvinner, er det et tegn på at mannen er i krise. I stedet for å være veldig på mannen, er det bedre å vise nysgjerrighet og spørre: 'Hvorfor trekker du deg tilbake? Hvordan har du det, egentlig?

Er menns kriser mer tabubelagt enn kvinnekriser?

«Det er kjernen i hele utfordringen. Menn snakker ikke om det som er vanskelig, fordi mange menn ser på smerte som svakhet. Mannsidealet er å ha styrke. Oversikt. Det er vår forståelse av mannen. Og det er et syn som deles av kvinner like mye som menn. Vi er selv med på å forsterke bildet av den "rette" mannen ved å ikke orke å høre at mannen vår er syk eller sliten. Vi bidrar til å bevare tabuet. Dette er grunnen til at kriser for menn blir så kraftige, fordi de bærer dem så lenge med seg. Jeg ser par som kommer for sent i terapi, hvor mannen er ferdig med forholdet fordi han ikke orker mer. Hvis han har vært taus og ikke vist hvem han er i et 17 års langt ekteskap, kan han oppleve problemene som uoverkommelige og at de har tatt overskuddet fra han.»

Les også: Dette kan gi tidlig overgangsalder