"Jeg husker at jeg tenkte at jeg aldri ville våkne og føle glede igjen"
Björg Thorhallsdottir mistet brått sin kjære mann og sjelevenn Eric Scott i 2005. Han var i Frankrike, Björg var i Norge. Sjokket var ufattelig. Sorgen var dyp og vond. Som kunstner og medmenneske valgte Björg å hjelpe andre for å komme videre i sine liv. Hun startet Hjertefred, et arrangement som nå finnes i 27 norske byer. Et bevis på at mange vil ha noen å dele sin sorg med.
LIVET GÅR VIDERE, MEN ...: ... blir aldri helt det samme etter å ha mistet den store kjærligheten
Sorg, hvor lenge varer den tilstanden?
– Sorgen er veldig sterk den første tiden, og oppleves individuelt ut fra omstendighetene. Dør noen av kreft, da vet man om sykdommen og forbereder seg. Man ser hvordan noen mister sin helse sakte men sikkert. Man går igjennom hvordan sykdommen fører til at den personen man kjenner endrer sin tilstand, og av og til personlighet.
Ventesorg, kalles det, forteller Björg.
– Da min Eric døde, kom det som et sjokk, det skjedde fra den ene dagen til den andre. Helt uten forutanelse. Han led av astma og fikk et kraftig astmaanfall. Jeg bare skrek og skrek og skrek da jeg fikk dødsbudskapet.
Sorgens fem faser, og starte nytt liv
– Fra sjokk og sorg går man igjennom bølger av fornektelse, sinne, forhandlinger, depresjon og aksept.
«Kunne noe ha vært gjort annerledes?» er ofte en tanke som kommer og går. Man må igjennom mange dype følelser, og jeg er opptatt av at alles sorg kjennes forskjellig, også hvor lang tid det tar. Den siste enken jeg snakket med, sa at hun mistet seg selv i hele 10 år før hun følte seg på plass igjen og kunne begynne å date.
En venninne mistet mannen sin rett etter at han fikk en sprøyte med koronavaksine, han fikk blodpropp. Hun møtte en annen mann etter 7 måneder og ble kjempeforelsket og kjempelykkelig. Hun fikk også en ny pappa til sitt barn. Men hun mottok hatmeldinger fra folk hun kjente om at hun ikke burde ha datet så tidlig etter mannens bortgang. Det er bare slik livet er, for noen tar det 10 år, for andre kortere.
Ta vare på barn og andre mennesker
– Da jeg ble enke, hadde jeg en liten gutt på 2 år, Tolli, som jeg måtte ta meg av. Det er en annen situasjon enn å miste noen etter et sunt og godt ekteskap i 40 år, det er en annen type sorg. Da mister man sitt alt, et forhold som man har vært i nesten hele livet.
Tolli ble min store gave, en liten gutt som var 100 prosent avhengig av meg for å overleve. Jeg ser at ansvar for barn kan være sunt fordi man må tenke på noen andre enn bare seg selv, sorgen kan ellers ofte gå bare innover. Jeg startet med prosjektet Hjertefred fordi jeg ville hjelpe andre med å vende blikket utover. Arrangementer startet i Sandvika og finnes nå i 27 byer rundt omkring i Norge. Det kinesisk ordtaket kan være en trøst: «Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår.» Jeg har vært opptatt av ikke å lulle meg inn i sorgen, og ikke la den bli identiteten min.
Tenker fortsatt på Eric
– Eric var magisk. Jeg kjenner fortsatt et sug av sorg selv om vi hadde et turbulent og utfordrende ekteskap. Jeg kan ikke bare rosemale ham heller, han drakk og var ikke alltid så snill. Han hadde en trøblete sjel. Men når noen dør, kan vi gi dem gudestatus, vi husker bare det som var bra. Det er faren ved å bli enke – å opphøye den som er død. Da blir det jo nesten umulig å finne en ny partner, for ingen andre vil noensinne nå opp til knærne på den man savner. Eric har kommet mer tilbake i sinnet mitt i det siste. Spesielt føler jeg at han beskytter meg masse, og jeg føler hans nærvær når Tolli trenger ham. Han kan like å flytte på ting. Som at et maleri plutselig gikk to meter ut i rommet da jeg hadde besøk av en sminkør til en fotoshoot. Det var Erics måte å vise meg beskyttelse på.
Den dagen da livsgleden kom tilbake
– Jeg husker at jeg tenkte at jeg aldri ville våkne og føle glede igjen. Så skjedde det! En morgen så jeg en lysstråle som en glippe i gardinen da lyset kom inn i rommet. Gardinene flagret i sval sommerbris, og jeg kjente fornyet glede og en dyp takknemlig for livet. Jeg slet med mye dårlig samvittighet for Eric, jeg gikk fra ham flere ganger. «Vi kan ikke oppdra barn slik», sa jeg da han begynte å drikke igjen. Vi hadde et av og på-forhold.
TRØSTENDE KUNST: Björg Thorhallsdottir bruker kunsten sin til å trøste både seg selv og andre. Særlig andre.
Kjærlighet og godhet fra de nærmeste, og ny dating
– Jeg fikk god støtte fra familie og venner, og opplevde mye godt fra andre. Jeg sa fra meg all arv, ting betyr ingenting når man mister den man elsker. Og så begynte jeg ganske fort å date, for jeg hadde mange kjekke beilere og fikk mye oppmerksomhet. Livet går videre. På den tiden bodde jeg delvis i Norge og i Barcelona. Alle rundt meg ga støtte til nye forhold, de ville at jeg skulle ha det godt og fint. Jeg har ekte venner som vil at jeg skal være lykkelig og glad. I dag sitter jeg igjen med en ekstrem takknemlighet for at Eric var en del av livet mitt, og for at jeg fikk Tolli. I hele sommer står jeg og maler på Hadeland Glassverk og selger malerier rett fra vegg. Det er litt tøft for meg fordi jeg forbinder maling med tiden med Eric. Samtidig er jeg også takknemlig for at mine erfaringer kan transformeres til å hjelpe andre, med Hjertefred, mine bøker og Gledeskurs. Det er rørende at mange mennesker får bedre liv av dette. Føler jeg meg som et offer i sorgen, blir det tungt. Bruker jeg følelsene aktivt, kjenner jeg meg lykkelig. Men man skal få lov til å gråte, ikke bare bite tennene sammen. Det er ekstremt mye kraft i sorg, mye energi, som kan brukes på unike måter. Når man gir kjærlighet, får man kjærlighet tilbake.
