"Vend ansiktet mot sola når den titter frem, og la den hjelpe deg til å se fremover mot det du virkelig vil skape"

Det er noen uker siden det sto 1. januar og et nytt år på kalenderen. Kanskje hadde du noen nyttårsforsetter. Ville du spise sunnere, se deg om etter en annen jobb, lese, danse eller trene mer, røske litt i følelser og tanker, ta opp kontakten med gamle venner eller finne noen nye? Skulle du gå all in i letingen etter en kjæreste, eller ville du ta litt bedre vare på den du har? Eller kanskje var det noe annet du ville ta tak i og endre på?

I år hadde jeg faktisk ingen forsetter. For jeg lærte noe i fjor. Da hadde jeg nemlig en lang liste med planer for det nye året.

Hver dag skulle jeg stå opp grytidlig for å skrive. Jeg skulle også gjøre det som alltid funker når jeg skriver. Nemlig arbeide etter min egen versjon av pomodoro-metoden. Det betyr at jeg jobber helt konsentrert i 35 minutter, ingen forstyrrelser er lov. Når klokka ringer, tar jeg 10 minutter pause uansett hvor godt i gang jeg er. I denne pausen danser jeg til én låt, hopper tau eller bruker en rockering. Så tar jeg litt frisk luft, får litt sol i ansiktet, og sjekker kanskje mobilen. Slik holder jeg på i 4 intervaller før jeg tar en lengre pause med mat.

Jeg skulle også bruke god tid på lage skikkelig sunn mat. Mat som det krever tid og energi å lage, men som i høyeste grad også gir overskudd. Surdeigsbrød, hjemmelagde knekkebrød, fermenterte grønnsaker. Jeg skulle gå skiturer hver dag så lenge det var snø. Og jeg skulle begynne å ringe venner i stedet for å sende meldinger. Jeg tenkte også at selv om det var vinter og jeg var i Norge, så skulle jeg være mer som den personen jeg er når jeg er i Hellas om sommeren. Jeg skulle snakke med folk jeg møter når jeg er på farten rundt omkring. Mannen min og jeg avtalte også at vi skulle blåse nytt liv i blå-datene vi drev med for noen år tilbake. En kveld i uka skulle vi bytte på å finne på en hyggelig overraskelse for den andre. Det var altså ganske mye jeg ivret over å sette i gang med i det nye året.

Om noen av disse idéene kan være inspirerende for deg, så er det supert. Men tenker du at alt dette er litt mye på en gang, så har du helt rett. Det som hendte meg, var at allerede 1. nyttårsdag ble alle forsettene begravet sammen med nysnø og kulde. For da våknet jeg med feber, og en tredjedel av januar skulle gå før jeg ble frisk av en kraftig bihulebetennelse.

Trøsten var at jeg kanskje hadde vært på nesten samme sted om jeg hadde kommet i gang med løftene mine. For skal vi tro på forskningen, så går det bare 14 dager etter nyttårsaften før tretti prosent av dem som startet det nye året med forandringer, har glidd tilbake til det gamle mønsteret. Tre uker ut i det nye året, har nesten halvparten falt fra. Der er vi nå. Og det er lett å tenke at nå er det nesten et helt år til neste sjanse. Men det er der vi lurer oss selv. For vi har nesten alltid en sjanse, alltid nye muligheter. De er ikke begrenset til datoen 1. januar.

Det er også lett at vi tenker på alt vi ikke fikk gjort i stedet for det vi faktisk får gjort. Slik var det for meg i fjor også. Jeg ergret meg over at året ikke hadde startet slik jeg hadde sett for meg og planlagt. Men så begynte jeg å se det på en annen måte. Jeg fikk ikke stått opp tidlig, og langt mindre til å danse innimellom, men jeg fikk likevel skrevet masse.

Jeg fikk ikke gått alle de fine skiturene i januarsnøen som jeg hadde gledet meg til, men jeg fikk hørt hele Jon Fosses «Septologien» på lydbok. Alt blir ikke alltid som vi har tenkt oss, men kanskje får vi noe annet i stedet.

Hvis vi skal gjøre noen endringer i livet, hvorfor skal vi absolutt gjøre dem rett etter nyttår. Når det er mørkt og tungt rundt oss, og vi kan fortsatt kan trenge julens lyslenker på trærne for å få litt lys i sinnet. Når mange kan ha behov for å være inne for seg selv og gå det nye året sakte i møte. Bruke januar til å hvile litt på juleflesket. Ligge litt på sofaen og se serier. Kose seg med bøkene man fikk i julegave og restene i kakeboksen. Men all pushingen fra endringsartiklene rundt nyttår gjør kanskje at vi glemmer å ta den roen og tiden vi trenger til å være bjørn i hiet. Hadde vi gjort det, ville vi kanskje vært mer klare til å starte på tiltakene og endringenes vei. I stedet hiver vi oss rundt, og setter i gang med altfor mye på en gang. Og når vi ikke får til det vi har satt oss fore, mister vi lett troen – både på endringer og oss selv.

Men kanskje vi bare var for tidlig ute? Det er ikke så rart at de fleste som starter å trene rett etter nyttår, gir seg etter 3 uker. Det er helt feil tid å starte på, for du har ingen hjelp av naturen.

Kanskje er det mye bedre å starte med nye vaner i februar, eller enda litt senere, når snøen begynner å dryppe fra taket, når sola står opp tidligere og skinner lenger ut over dagen. Ja, kanskje kan du bare begynne å legge planene nå. Og så starter du med endringene rett etter vinterferien.

Det du kan gjøre nå, er å tenke over hvilke endringer du virkelig har lyst til og behov for å gjøre. Ingen kan gjøre alt på en gang. Men gjør du én ting som er riktig for deg, så vil det ofte dra andre ting med. Hva er aller viktigst for deg å få gjennomført? Skal du spise sunnere? Lese flere bøker og være mindre på mobilen? Passe på å få nok søvn? Ta praten din med din kjære om hvordan dere skal fordele husarbeidet? Være mer med venner eller familie?

Det å bruke tid på å planlegge endringene, og hvordan du skal oppnå dem, kan virke som bortkastet tid. Hvorfor ikke bare begynne? Men en undersøkelse utført av psykolog John C. Norcross, viste at de som klarte å gjennomføre endringsplanene sine, hadde noe felles:

De var virkelig klare for å gjøre endringene. Avgjørelsene hadde modnet i dem lenge.

• Endringen var mer enn et ønske. Det var en beslutning.
• De trodde på at de skulle klare det.
• De hadde viljestyrke til å gjennomføre. De som ikke klarte å gjennomføre planene sine, hadde også noe felles:
• På veien mot målet var de mer oppmerksomme på hva de gjorde feil, enn hva de gjorde riktig.
• De fokuserte på problemet i stedet for på løsningen.
• De trodde at veien til målet er enklere enn den er. De utsatte og satte ikke av tid og krefter til å gjøre innsatsen som kreves.
• De gjorde for mange endringer samtidig.

Vend ansiktet mot sola når den titter frem, og la den hjelpe deg til å se fremover mot det du virkelig vil skape. For den beste tiden for endringer kommer når naturen også endrer seg. Når den åpner opp for det nye. Når bekkene vok- ser og gåsungene spretter på kvisten. Da vet du at om ikke altfor lenge titter også hestehoven frem. Da er det tid for forandring, det er da det er tid for å folde seg ut. Da kan du legge deg inntil naturens rytme, og få hjelp av den til de små og store endringer du vil gjøre.