Ta grep om friheten

Ikke lykkelig nok

Kajas utgangspunkt er at aldri før i historien har mennesker i den rike delen av verden hatt mer frihet til å velge sine liv enn nå. Frihet blir i vår tid sett på som nøkkelen til lykke. Likevel går mange rundt med hengehode og en gnagende følelse av utilfredshet. Og stadig flere får diagnosen depresjon.

– Det er en illusjon at frihet er ensbetydende med lykke, sier hun bestemt. At så mange av oss tror på denne illusjonen, gjør oss deprimerte. Vi gråter fordi vi ikke er lykkelige nok, og stiller oss hele tiden spørsmål: «Hva er det som mangler, jeg som har hatt alle muligheter til å gjøre suksess, alle ingrediensene som skal til? Hva kunne jeg gjort bedre, eller annerledes?»

Filosofens svar er at den moderne friheten for de fleste av oss rett og slett blir for mye av det gode. I boken «Den fordømte friheten» som kom ut i vår, tar hun et velbegrunnet oppgjør med det fenomenet hun karakteriserer som «dagens selvrealiseringstyranni». Hennes bok er med andre ord det stikk motsatte av en selvhjelpsbok. Den hånden hun strekker ut, ønsker derimot å bidra til et mer avslappet forhold til følelsen av egen utilstrekkelighet. Og det å være et ganske vanlig gjennomsnittsmenneske.

– Hvorfor skal gjennomsnittsmennesket føle seg som store taperen? spør hun.

– Det er jo det de fleste av oss er. Vi ønsker alle å være en del av flokken, bli likt og anerkjent. Problemet er at vi lever i et samfunn som hyller det unike og særegne. Dette går på bekostning av det alminnelige og hverdagslige, som gjerne blir sett på som kjedelig og lite verdifullt. At det skal være noe spesielt med akkurat meg er noe min generasjon, og de som er enda yngre, er lært opp til å tenke.

Les også: Slik lærer du deg å gi mer f...

Helt gjennomsnittlig A4 kan Kaja Melsom likevel ikke hevde å være. Hun kommer fra et hjem hvor moren var scenograf og kostymedesigner, og faren var utdannet kunstmaler. I likhet med de fleste som nå har rundet 40, vokste hun opp med en foreldregenerasjon som tutet henne ørene fulle om at hun kunne bli hva hun ønsket, og at verden lå åpen for henne. I bunnen lå økonomisk vekst og en mulighet til utdanning som ingen tidligere generasjon hadde vært i nærheten av. Med et slikt bakteppe kan det å velge et alminnelig rutineliv gi en følelse av utilfredshet.

– Helst ble vi oppfordret til å bli noe kreativt og «spennende», sier hun. – Det var for mange viktigere enn å søke tryggheten som et ganske vanlig hverdagsmenneske.

Resonnementet fører Kaja over til neste hovedtema, nemlig vår tids skamfølelse. Skam er et følelsesmessig ubehag som har fulgt mennesket siden tidenes morgen, men Kaja mener at det vi skammer oss over, skiftet ham en gang på slutten av 1960-tallet. Da startet så smått den store endringen for vanlige menne­sker. Frem til 1950-tallet var idealet for et fritt menneske å være en som evnet å holde styr på lyster og begjær, og sette storsamfunnet og fellesskapet over seg selv.

– Frihetsidealet var også et moralsk ideal, forklarer hun. Fellesskapet skulle bygges opp etter andre verdenskrig. Hele samfunnet var preget av dugnadsånd. Og av snusfornuft.

Filosofen understreker at det norske etterkrigssamfunnet stilte høye krav til både dyd, flittighet og konformitet. Mange opplevde at de ikke klarte å leve opp til idealene, at de egentlig hørte hjemme i skammekroken.

Det var mye å skamme seg over, ikke minst for kvinner. For eksempel måtte de som ikke evnet å ofre seg hundre prosent for familien, men ønsket en egen karriere, hele tiden begrunne sitt valg.

– Skamkulturen tok kvelertaket på den individuelle friheten, er Kajas korte oppsummering av tiden før utviklingspendelen tok en kraftig venstresving.

Test deg selv: Hvor lykkelig er du?

Utover på 1960- og 70-tallet utviklet det seg et opprør mot det Kaja omtaler som «skamkulturen». Med hippienes løsslupne livsførsel og 68-generasjonens politiske protester begynte dagens frihetsideal å vokse frem. I kraftige byks beveget idealene seg fra å dyrke fornuft og disiplin, til å slippe følelser og menneskets naturlige instinkter løs.

Også kvinnefrigjøringen, utdanningseksplosjonen og en økonomisk fremgang som gjorde Norge til et av verdens rikeste land, var med på å gi Kaja og hennes generasjon nesten uante frihetsmuligheter.

I stedet for å fryde seg, går mange og gremmer seg over at de ikke er tilstrekkelig selvrealiserte, men har jobber og en hverdag som er ganske tørr og kjedelig. Det skaper et umettelig marked for bøker hvor man kan lære lidenskap, trene opp lykkefølelsen, få bedre selvtillit og bli god til å rydde.

– Selvhjelpsbøkene forespeiler oss at det er mulig å leve et harmonisk og konfliktfritt liv. Men det virkelige livet er fullt av motsetningsfulle behov og hensyn. Det å leve i frihet innebærer å velge mellom disse, ikke å få i pose og sekk. Det kan være smertefullt. Å satse fullt og helt på karrieren vil for eksempel gå ut over barna. Velger man å være den skikkelig gode mammaen, vil man derimot savne utfordringene i arbeidslivet, sier Kaja.

Filosof Kaja tror heller ikke det er mulig å finne den gylne middelveien som i det store og hele kan gi en følelse av både trygghet og tilfredshet. Hun konkluderer:

– Den gylne middelvei finnes ikke fordi mange av våre grunnleggende behov er motstridende. Dersom vi dekker behovet for trygghet, vil behovet for spenning – med den risiko og angst det kan medføre – før eller senere dukke opp. Dette er noe av utfordringen ved å leve i frihet. 

Kajas beste råd:

Kjernen i Kaja Melsoms opprør mot selvrealiseringstyranniet kan oppsummeres i tre spørsmål:

1. Hvorfor kaste alle selvhjelpsbøker? 

Fordi selvhjelpsbøker har en tendens til å gjøre oss mindre tilfredse med tilværelsen. Du skal ikke ha rotet lenge rundt i selvhjelpsreolene for å få følelsen av ikke å strekke til – i parlivet, i karrieren, i foreldrerollen. På samme måte som motoren i skjønnhetsindustrien er at vi ikke opplever oss pene nok, er motoren i selvhjelpsindustrien at vi ikke opplever oss selvrealiserte og lykkelige nok. Selvhjelpsbøkene viser et uoppnåelig ideal, og tilbyr oppskrifter på et harmonisk og konfliktfritt liv. Men like lite som leppestiften får oss til å se ut som den fotoredigerte damen på reklameplakaten, skjenker selvhjelpsrådene oss lykken med stor L. Tvert imot risikerer vi å bli fryktelig selvopptatte og kravstore. Og lykkelige øyeblikk er gjerne forbundet med det motsatte, nemlig lave forventninger og evnen til å glemme oss selv.

2. Hvorfor bruke humor og ikke minst galgenhumor?

Den som ler av seg selv, kan omfavne egen ufullkommenhet uten å dø av skam. Men evnen til å le av seg selv er en kunst som krever trening og vedlikehold. Øv deg – gjerne sammen med gode venner – på å se det komiske i situasjoner hvor du egentlig har mest lyst til å gjemme deg under dynen og bli der.

3. Hvorfor lese greske tragedier?

Fordi tragediene viser at frihet ikke handler om å velge. Når selv mektige konger blir stilt overfor tragiske dilemmaer, hvor de gjerne må velge mellom å ofre sitt land eller sine barn, blir det lettere å forsone seg med at det å velge handler om å velge noe bort. Et eksempel fra kjærligheten: Velger du lidenskapen, må du tåle nedturer og forvirring. Velger du tryggheten, må du tåle noen doser kjedsomhet. Det er bedre å ta dette inn over seg enn å gå rundt og føle seg utilstrekkelig fordi man ikke får til alt her i livet.