"Jeg har kvittet meg med min spirituelle beskjedenhet"

Alle skap er fylt med ting og saker. Brutte drømmer om hvem vi skulle, burde og ønsker å være. Forhold deg til hvem du er akkurat nå. Så kan du kanskje merke om du kommer til å bruke disse tingene igjen. Jeg har alltid levd med mindre – for å kunne mer. Kanskje handler det mest om en ny erkjennelse, for jeg har fått øynene opp for at jeg alltid har vært og har handlet spirituelt, forteller Marianne Gammelgaard.

– Allerede da jeg var barn, merket jeg energier i rom som jeg ikke ville inn i, eller som jeg måtte møblere om før jeg kunne sove der. Men jeg stengte ned for min spiritualitet som ung, og så skjedde livet og barna.

Da jeg la lokk på spiritualiteten, ble jeg reservert overfor den.

Når jeg har vært ute hos kunder, har jeg vært redd for å skremme dem bort hvis jeg begynte å snakke for mye om energier. Men nå tør jeg endelig å stå for den jeg er og hvordan jeg jobber. Og jeg tør sette ord på at rydding gir energiene mulighet til å flyte mer fritt.

I mitt voksne liv har jeg dessverre opplevd mange dødsfall, og det er helt vanlig å bli litt mer spirituell hver gang man har døden tett på, så nå lar jeg min intuisjon, mine verdier og mitt nervesystem føre meg.

Jeg liker å sette meg på gulvet i et rom. Slik merker jeg hvilke ting som tynger. Vi plasserer ofte møbler, henger opp hyller og gamle bilder ubevisst. Kanskje får et gammelt bilde av svigermoren din lov til å se ned på deg? Eller så er det de tre jeansene som er blitt for små, som ligger forrest når du åpner skapet. Ting tynger, og når vi rydder i dem, fjerner vi vekt fra skuld rene våre. Det kan alle merke, uansett hvor spirituell du er.

Når jeg rydder hos meg selv og andre, er det for å skape plass til energier. Altfor ofte ender hjemmene våre som lagringsplasser for tingene våre, i stedet for rom vi lever i, og det er bare dårlig energi som påvirker dagen din, påpeker Marianne

– Jeg har begynt å stå opp for min egen spiritualitet. Nå har jeg fått øynene opp for at jeg alltid har hatt en unnskyldning for meg selv – både med hensyn til å leve av å rydde og med hensyn til det å være spirituell.

For ikke så lenge siden laget jeg et innlegg på Instagram der jeg skrev: «Jeg heter Marianne, jeg jobber med energier! Og jeg vil gjerne avskaffe reservasjon mot det spirituelle.» Det føltes voldsomt å si det høyt, men det var jo slett ikke så farlig som jeg fryktet.

Jeg jobber med å hjelpe folk med å rydde i hjemmene sine, men selv om det handler mye om energier, har jeg alltid prøvd å trekke det ned til noe mer konkret. Når vi er ferdige etter en dag, kan jeg si: «Kan dere merke at det er noe som har endret seg? At det er en annen, lettere stemning her?» Og så kan jeg illustrere det ved å ta en bunke med papirer, gjerne regninger, og la dem dumpe tungt ned på bordet. Jeg får selv mye energi av å rydde. Jeg blir helt høy av det. Jeg tror det er min oppgave her på jorden å hjelpe andre med å få mer rom i livene sine.

Når jeg rydder, tar jeg kontrollen tilbake. Etter at jeg har «sprunget ut» som spirituell, er det som om det har kommet på et ekstra lag. Jeg har lagt merke til at jeg kan oppnå en meditativ tilstand når jeg rydder, og for eksempel legger sammen 30 T-skjorter. Jeg har nesten akkurat «sprunget ut», og kan falle tilbake i å være en unnskyldning for meg selv. Da må jeg bare finne motet til å komme tilbake.

Når jeg kommer hjem fra en ryddejobb, er jeg helt høy på energi, og kan ikke unngå å se om jeg kan få litt mer flyt i kjøkkenet mitt. Det kan jeg alltid. Jeg lever ganske enkelt, men flytter mye rundt på tingene, plasserer dem annerledes for å se om det gjør noen forskjell.

Jeg har nettopp flyttet, og får nesten litt overtenning. Jeg vil at funksjonene i alle rom skal kunne flyttes rundt. I boligen min har jeg et stort rom med balkong, som jeg egentlig hadde tenkt skulle være soverom. I stedet for å flytte inn i det, og fordi jeg trenger å få noen nye ideer, «maler» jeg rommet. Da legger jeg et stort, rundt teppe midt på gulvet, plasserer skrive- bordstolen og skrivebordet midt på teppet, henger opp noen gardiner – jeg forestiller meg at de flagrer lett i vinden – og så ser jeg hva som vil skje i rommet. Først må jeg finne ut i hvilken retning alt skal være – jeg kan jo bare dreie teppet. Slike ting gir meg glede, forteller Marianne.
–
Jeg er introvert, så jeg bruker mye energi på å være på jobb. Og så bruker jeg tilsvarende mye tid på å restituere, gå tur med hunden min og sove. Jeg jobber i klumper, for så å ta noen dager eller en uke hvor jeg lader opp igjen. Den tiden respekterer jeg, for ellers kan jeg ikke fortsette å hente energi, avslutter Marianne Gammelgaard.