Gestaltterapi var det Marit Slagsvold hadde lengtet etter
– Jeg fikk en følelse av å komme hjem.
«Hjemkomsten» Marit snakker om, handler om hennes første runde med gestaltterapeutisk gruppesamling.
Frem til da hadde den skoleflinke sosiologen og utad så velfungerende trebarnsmammaen slitt mye med angst, depresjon og mange kvernende, eksistensielle spørsmål.
Utforske åpent
I flere år hadde hun gått jevnlig til psykolog, meditert mye, satt seg grundig inn i buddhistisk filosofi og testet ut både antidepressiva og strenge dietter.
Den helgen hun i samspill med en gruppe ble introdusert for gestaltterapi, beskriver hun som «rar, fantastisk og ubegripelig».
Aha-opplevelsen, som også er noe av kjernen i gestaltterapien, var å erfare seg selv i et ærlig møte med andre mennesker.
– Jeg kjente at dette vil jeg og dette må jeg, forteller hun. Å åpent utforske det som skjedde mellom oss, det vi vekket i hverandre og erfarte i øyeblikket, var en tilnærmingsmåte som tiltalte meg, og som jeg skjønte at jeg hadde lengtet etter å lære mer om.
«Jeg blir til i møte med deg»
Marit Slagsvold var ikke i tvil om at hun var på rett vei da hun reduserte sin forskerstilling på Høgskolen i Oslo og Akershus, og tok fatt på utdanningen til å bli gestaltterapeut.
Nå har hun allerede arbeidet som terapeut med egen praksis i åtte år, samtidig som hun har undervist på Norsk Gestaltinstitutt.
Omtrent like lenge har hun jobbet med boken «Jeg blir til i møte med deg» – en åpenhjertig og personlig beskrivelse av en reise som til tider har gått gjennom kronglete terreng.
Det vil være løgn å underslå at noe av medieoppmerksomheten skyldes at hun er gift med mannen som kan være landets statsminister etter valget til høsten.
De ble kjærester da Marit var 19 år gammel, og kan se tilbake på mer enn 30 års samliv.
Inspirere og berøre
Hun tenker seg om før hun svarer på spørsmålet om omkostningene ved å fortelle så åpent og dele så mye fra sitt eget liv.
– Jeg har skrevet ut fra perspektivet å dele «så lite som mulig, og så mye som nødvendig» for å inspirere og berøre leserne.
– Det har flere ganger kjentes vanskelig, og da har jeg vært glad for å leve sammen med et menneske som er uredd i det han holder på med. Han har ikke engstet seg for boken i det hele tatt.
– Jeg blir inspirert av hans frie måte å se verden på – og ha tillit til den.
– At jeg forteller så mye fra eget liv, skyldes mitt ønske om at det skal være mer åpenhet rundt det å være menneske med mange sider, være i utvikling og være påvirkelig. Det ville være feil for meg å skrive om dette uten å dele fra eget liv.
– At jeg selv er et menneske som har levd og praktisert det jeg skriver om, gir stoffet mer troverdighet.
Leve et liv hun selv ønsker
Marit Slagsvold bedyrer at hun heller ikke engster seg for det at offentlighetens søkelys vil komme enda tettere på enn hva det tross alt har vært de siste årene.
Hun evnet å leve et anonymt og vanlig liv gjennom de årene Jonas Gahr Støre var utenriksministeren som fartet verden rundt.
– Heldigvis er det å være gift med statsministeren ingen definert rolle i Norge, smiler hun. Jeg tror ikke valgresultatet til høsten vil medføre altfor store endringer i det som er kjernen i mitt – og vårt – private liv.
Imidlertid legger hun ikke skjul på at gestaltutdanning og relasjonskompetanse har gjort det mulig for henne å leve et liv som hun selv ønsker, så tett på politikkens verden.
Vil ikke kalle det et vendepunkt
Likevel kvier hun seg for å bruke beskrivelsen «vendepunkt» på det hun erfarte. Hun hadde vært på en lang reise både i ytre og indre landskap helt siden hun etter at en av sønnene kom til verden ble tilbudt diagnosen fødselsdepresjon.
Å få denne typen medisinsk merkelapp opplevde hun som en innsnevring av det som der og da skjedde i livet hennes. Ansvaret for små barn var overveldende, og det var en stor omveltning.
– Jeg ville ikke være begrenset til en diagnose, sier hun bestemt. Nå vet jeg at jeg i noen situasjoner tar inn mye og derfor blir overveldet.
– Gestaltfaget lærte meg til å bedre å forstå disse reaksjonene og bruke dem til noe positivt. Jeg lærte også at min verden så annerledes ut når jeg flyttet perspektivet fra «der og da» til «her og nå». Dette kan høres enkelt ut, men det innebærer en vesenforskjell. I øyeblikket er det mye godt liv.
Så stor er forskjellen at Marit Slagsvold tror at «Jeg blir til i møte med deg» også kan leses som en protest mot de mange «bør, skal og må» de aller fleste mennesker er vokst opp med.
– Disse må vi avlære og bli mer åpne for spontane responser, råder hun. Vi mennesker er laget for å utvikle – og endre - oss gjennom hele livet.
– Det handler bare om å bli mer våken og lydhør både i forhold til egne behov, og hvordan de kan dekkes i et godt samspill med våre omgivelser.