Er huden din kommet i overgangsalderen?

Hva skjer generelt med huden vår når vi blir eldre?

– Allerede i midten av 20-årene begynner mengden og kvaliteten på kollagenet å avta. Det skjer i dermis – eller lærhuden – som er hudlaget under overhuden, og gir seg utslag i at huden blir slappere og får rynker. Rynkene vises som linjer og furer, mens slappheten gjør at huden mister
fasthet og spenst, blir tynnere og danner folder.

Med årene, særlig fra 30-årene og oppover, begynner også solskadene vi har vært utsatt for å vise seg. Generelt vil konsekvensene av alt vi har vært utsatt for, synes på huden vår: klima, soleksponering, røyking, alkohol, medisiner og livsstil. Og i overgangsalderen skyter det virkelig fart, forklarer lege og PhD i dermatologi Cæcilie Bachdal Johansen.

Hvilken virkning har overgangsalderen på huden vår og hvordan kommer det til uttrykk?

– Frem mot overgangsalderen synker østrogennivået, og symptomene viser seg på huden som blir tynnere, tørrere og får flere rynker. I tillegg til den reduserte kollagenproduksjonen som startet i 20-årene, produserer vi nå også færre ceramider. Dette er et fettstoff som fungerer som en slags sement som holder hudcellene sammen.

Tørrheten fører gjerne til kløe, særlig på kroppen. Huden oppleves som mer ømfintlig fordi hudbarrieren vi hadde da vi var yngre, svekkes når ceramidene minker. Samtidig reduseres også cellefornyelsen, og de nye hudcellene bruker lengre tid på å bevege seg opp gjennom hudlagene, noe som gjør huden mer matt og livløs.

Etter overgangsalderen vil mange også merke at sårhelingen blir dårligere, siden hudens evne til å reparere seg selv svekkes, sier Cæcilie Bachdal Johansen.

Hvilke ingredienser i moderne hudpleie kan hjelpe huden vår i overgangsalderen?

– Det viktigste og mest elementære er å holde huden godt fuktet. Det er rett og slett selve fundamentet i hudpleiepyramiden. Som et minimum bør du bruke en fuktighetsgivende krem i ansiktet morgen og kveld. Det finnes flere aktive ingredienser som starter prosesser i huden.
Enkelte vegrer seg for å bruke slike, kanskje særlig hvis de opplever at huden har blitt mye sartere enn før. Hvis du likevel har lyst til å gjøre litt mer for huden enn bare å tilføre fuktighet, er det lurt å se etter aktive ingredienser som bidrar til å øke produksjonen av kollagen og ceramider. Her fungerer spesielt A-vitamin, eller retinol, veldig godt, men i begynnelsen kan den gjøre huden litt rød, tørr og irritabel.

Glykolsyre, som virker eksfolierende/peelende, øker utskiftningen av hudcellene. Dermed får matt hud mer glød og liv, og huden blir fastere. Andre, litt mildere syrer kan også være et alternativ, for eksempel melkesyre og mandelsyre.

Jeg vil også nevne ingrediensen niacinamid, som er et B3-vitamin, og som er med på å styrke nivået av ceramider i huden. Niacinamid er fint å bruke sammen med den litt sterke retinolen, siden vitaminet reduserer noen av bivirkningene, sier Cæcilie Bachdal Johansen

Vil massasje av ansiktshuden ha en positiv effekt?

– Med alderen svekkes lymfedrenasjen. Det er det som for eksempel gjør at trykkmerker etter hodeputen kan være synlige i fjesetlenge etter at du har stått opp. Ansiktsmassasje kan helt sikkert gi økt velvære og kanskje enumiddelbar glød, og det er jo slett ikke å forakte, men jeg har ikke sett noen studier som viser at massasje har en reell effekt på hudens helse, sier Cæcilie Bachdal Johansen

Er det noen andre livsstilsvaner som kan hjelpe huden min i overgangsalderen?

– Her gjelder i utgangspunktet akkurat de samme anbefalingene som ved vår generelle helse: Spis sunt og variert, stump røyken og minimer alkoholinntaket. Det er ikke nødvendig å drikke litervis med vann hver dag. Hvis du ellers er frisk og passer på å drikke når du er tørst, regulerer kroppen væskeinntaket selv. Det er bare hos svært dehydrerte mennesker man vil kunne se det på huden, for eksempel hos eldre som helt glemmer å drikke, sier Cæcilie Bachdal Johansen.

Finnes det spesielle kosttilskudd som kan virke positivt på huden i overgangsalderen?

– Jeg vil ikke anbefale spesifikke kosttilskud. Det umulig å bevise at de har en effekt som ikke like gjerne kan stamme fra andre områder av den enkelte personens livsstil. I stedet oppfordrer jeg til å følge helsemyndighetenes anbefalinger om et sunt og variert kosthold, sier lege og PhD i dermatologi Cæcilie Bachdal Johansen.