"Emosjonell spising handler om at mat brukes for å regulere følelser som stress, uro, ensomhet eller tretthet"

Jorunn Sundgot-Borgen er professor ved Norges idrettshøgskole (NIH). I mer enn 30 år har hun forsket på matvaner og spiseforstyrrelser.

Gjentatte ganger har hun rettet søkelyset mot spiseforstyrrelser blant idrettsutøvere på høyt nivå.

Men man trenger ikke drive med idrett for å utvikle et ugreit forhold til mat og kalorier. Med bekymring konstaterer professoren at det å være opptatt av mat, vekt og kroppssammensetning har eksplodert i løpet av det siste tiåret. Emosjonell spising ble etablert som et forskningsbegrep på begynnelsen av 2000-tallet, og har i de senere årene fått betydelig mer oppmerksomhet.

Studier viser at opptil 70 prosent av norske kvinner i perioder opplever redusert livskvalitet på grunn av emosjonell spising. Dette gjelder særlig de som har betydelig overvekt.

– For femten år siden snakket vi ikke om emosjonell spising, sier hun.

Fenomenet fordeler seg blant både unge, voksne og godt voksne. Mange tenker på mat og hva de kan, og ikke kan spise de fleste av døgnets våkne timer. Dette påvirker hverdagen, går ut over livskvalitet og selvbilde.

Emosjonell spising forekommer også blant gutter og menn, men kvinner er i klart flertall. Selv om årsaksmønsteret er sammensatt, ser Sundgot-Borgen en klar sammenheng i hvordan man i dagens mediehverdag overøses av forslag til dietter, treningsopplegg og så videre. Det går knapt an å åpne nettaviser eller sosiale medier uten å bli eksponert for tidens kroppsidealer.

– Det er et sterkt ytre press rundt kroppsvekt og utseende, fortsetter hun. I hvilken grad vi lar oss påvirke, avhenger av selvfølelse, kultur, påvirkning i oppveksten og hvilket miljø vi lever i.

Emosjonell spising handler om at mat brukes for å regulere følelser som stress, uro, ensomhet eller tretthet. Dette er ikke mangel på viljestyrke, men en tillært strategi som gir kortvarig lindring. Over tid kan det utvikle seg til noe som ligner automatisert adferd. Det handler om å spise for å regulere følelser, men uten de store mengder av mat eller samme grad av kontrolltap som karakteriserer overspisingslidelse. Emosjonell spising er ikke en diagnose, men en adferd mange opplever i perioder eller store deler av livet.

– Du erfarer at mange kvinner kan få et trøblete forhold til mat i overgangsalderen?
– I klimakteriet skjer store hormonelle endringer som påvirker søvn, humør, stressrespons, stoffskifte og energinivå. Samtidig står mange i livsendringer som at barn som flytter ut, nye arbeidskrav eller omsorg for aldrende foreldre. Alt dette kan gjøre at mat som følelsesregulering blir mer fremtredende.

– Betyr det at emosjonell spising i denne fasen er «tillært» adferd?
Delvis. Mange har hatt tendenser til emosjonell spising tidligere, men hormonell og psykologisk sårbarhet i overgangsalderen kan forsterke mønstrene. Det er altså ikke nødvendigvis noe nytt man «begynner med», men en adferd som nå kommer tydeligere frem.

– Også lavere forbrenning kan være en årsak til vektøkning rundt overgangsalderen?
– Ja, hormonelle endringer og gradvis tap av muskelmasse gjør at basalforbrenningen synker. Det betyr ikke at vektøkning er uunngåelig, men mange blir mer sårbare hvis aktivitetsnivået eller kostvanene ikke justeres.

– Hvorfor stoler vi mindre på kroppens sult–metthet-signaler?
– Jeg tror det er fordi vi blir bombardert med meldinger om hva vi burde og ikke burde både føle og gjøre. Ekstremt mye angår mat og hva som virker slik eller sånn. Alle disse påstandene er sjelden evidensbaserte. Hyppige dietter, høyt stressnivå og et matmiljø med mye belønningsrik mat gjør at kroppens naturlige signaler overstyres. Mange spiser også i situasjoner der de ikke er fysisk sultne, som foran skjermer eller i bil, og mister
dermed kontakten med kroppens egen regulering.