Jag depresjonene på dør

Metoden du kan lære deg å praktisere som motgrep til tungsinn og trøblete tanker er metakognitiv terapi (MCT). Den ble utviklet ved Universitetet i Manchester for 20 år siden, og har nå for alvor fått vind i seilene. Særlig har MCT gitt gode resultater i behandlingen av depresjon og bekymringsangst – noe også ferske studier fra NTNU i Trondheim kan bekrefte. 

Roger Hagen, professor ved Institutt for psykologi, ledet studien på depresjon som ble publisert i 2017. Hagen avsluttet i 2015 en treårig videreutdannelse i metakognitiv terapi ved det britiske universitet. I trondheimstudien fikk 40 personer som led av moderat til alvorlig depresjon metakognitiv terapi gjennom 10 uker. Seks måneder senere var hele 80 prosent friske. En oppfølgingsartikkel fra 2019 viser at 70 prosent fortsatt var friske et år etter at studien ble avsluttet.

Professor Hagen ser de positive resultatene som ganske oppsiktsvekkende: Depresjon er en lidelse som vanligvis har høy sjanse for tilbakefall. Av hundre pasienter som har fått ordinær depresjonsbehandling, vil halvparten få tilbakefall etter et år. Etter to år vil 75 av de 100 ha fått et depressivt tilbakefall. Det er derfor, og sett i dette perspektivet, at denne studien er så lovende. 

Den danske psykologen Pia Callesen går så langt som til å omtale terapiformen som et paradigmeskifte innen psykologien. Callesen tok doktorgrad basert på sin forskning på metakognitiv terapi. Hun har også skrevet en populærvitenskapelig bok som nylig kom på norsk: «Lev mer, tenk mindre». Den gir en lettfattelig innføring i metakognitiv terapi, og forklarer hvordan du kan slippe bort fra nedtrykthet og unngå depresjon ved ganske enkelt å droppe grubleriene. 

I kapittelet «Det er slutt på å vrenge sjelen» fastslår Callesen at metakognitiv terapi tar et endelig oppgjør med den freudianske psykoanalysen som mente å kunne behandle depresjon gjennom samtaler om vonde opplevelser i barndommen. MCT bygger på ideen om at man kan få det bedre ved å gjøre mindre – ikke mer – med tankene og følelsene. Som hun skriver: «Hvis vi bruker alle våre mentale krefter på å gruble, risikerer vi bare å holde de triste tankene i live og gjøre humøret enda dårligere. Derfor er det best å la tankene være. Vi skal ikke forsøke å tvinge dem bort, bare passivt observere tankestrømmen.»

Eller som Roger Hagen litt uhøytidelig forklarer: 

– MCT kan i all sin enkelhet beskrives som en «giblaffen»-terapi. En vanlig oppfatning av problemløsning er at vi kan tenke oss ut av problemene. Dette fører ofte til en type overtekning, en depressiv grubling, som bare gir næring til depresjonen. I MCT ligger løsningen i å la tanken være i fred. Det kan sammenlignes litt med det at å la være å klø på skrubbsåret er den beste måten å la det gro på. I dag behandles depresjon og angst ofte med medikamenter eller kognitiv adferdsterapi, 

En av de som har stor nytte av MCT i det daglige arbeidet, er Bodil Lindgaard, psykologspesialist og daglig leder ved Psykologsenteret i Bodø. Hun avsluttet sin videreutdanning i England i 2018. Tidligere praktiserte hun tradisjonell kognitiv terapi (CBT) i behandling av depresjon. Den vesentlige forskjellen mellom de to metodene forklarer hun i enkelhet slik: 

I tradisjonell kognitiv terapi jobber vi med å finne frem til plagsomme tanker, utfordre disse og erstatte dem med nye og mer hensiktsmessige tanker. Metakognitiv terapi legger ikke særlig vekt på innholdet i tankene, men hvordan man forholder seg til disse. Det handler rett og slett om å skape en økt bevissthet rundt det å ha tanker.

Bekymring og grubling kan forårsake psykiske lidelser. I metakognitiv terapi jobber vi med å øke bevisstheten rundt hvilke tanker vi engasjerer oss i. Hensikten er å redusere grublingen og bekymringsprosessen. Ved å bli mer bevisst over hvilke tanker vi går inn i, kan vi forbedre evnen til å betrakte tanker uten å engasjere oss inn i disse.Gjennom ulike øvelser kan man jobbe med å observere tanker som noe man har, og noe som kommer og går vilkårlig i sinnet. 

Lindgaard forteller at slett ikke alle som tar kontakt med Psykologsenteret har psykiske problemer. Mange søker seg til en psykolog bare for å få en samtalepartner. Det handler om å utvikle en økt bevissthet om det som skjer i hodene våre. Akseptere at tanker ikke er farlige, at de kommer og går. Det å snakke om tankene og hva de gjør med oss, kan imidlertid være nyttig i mange situasjoner. 

Ifølge Roger Hagen er det fullt mulig, og på ganske kort tid, å trene opp evnen til å la være å engasjere seg i de vanskelige tankene som strømmer på og stjeler oppmerksomhet. I stedet for å reagere med å gruble videre og tenke «hvordan føler jeg nå?», kan man jobbe med å møte tankene med det vi kaller frakoblet oppmerksomhet. Man kan prøve å se tankene som nettopp tanker, og ikke som en gjenspeiling av virkeligheten, forklarer han.

Som psykologspesialist Bodil Lindgaard konkluderer: 

– Lyset går opp for noen gjennom denne metoden. Alle mennesker grubler og bekymrer seg. Det er en vanlig, viktig og nødvendig normal del av livet. Poengeet med MCT er at du selv kan velge tiden du bruker til å bekymre deg, og ganske enkelt la noen av tankene være i fred. Hverdagen vil kjennes greiere, men det betyr ikke at sinnet blir rent og blankt og smertefritt. Vi er laget for å tenke. Det er slik hjernen vår fungerer, men vi får det bedre ved å lære oss å betrakte tankene passivt.