Fakta om den usynlige sykdommen gikt

Hva er gikt?

Hva er gikt helt konkret?

– Det finnes over 200 giktdiagnoser, og derfor er det faktisk ikke mulig å svare på hva gikt er helt konkret. For eksempel omfatter de inflammatoriske giktsykdommene blant annet leddgikt, ryggradsgikt, psoriasisgikt og muskelgikt. Og så er det jo artrose – slitasjegikt – som før eller siden kommer til oss alle. Men gikt er en fellesbetegnelse for smerter i bevegelsesapparatet – ledd, muskler, sener og knokler – som blir påvirket. Så det er det som kjennetegner gikt. Men det finnes for eksempel også muskelgikt, som typisk forekommer etter fylte 50, og her blir flere kvinner enn menn rammet. Ved muskelgikt får du smerter i overarmene, og det kan bli vanskelig å vaske hår, ta av og på klær og gjøre lignende bevegelser. Ofte kan du også oppleve smerter i hofteregionen og lårene. Den formen for giktsykdom er en av de eneste som brenner ut igjen etter cirka et år, forteller sykepleier og helsefaglig spesialkonsulent i Gigtforeningen i Danmark, Nanna Bacci Hartz.

Hvorfor får jeg gikt?

– Det vet man faktisk sjelden – det kan være mange årsaker. Det kan være noen genetiske faktorer for at du utvikler artrose tidligere i livet, som både 20-åring og 30-åring. Eller du kan ha vært elitesportsutøver i din ungdom, som også kan medføre slitasjegikt i ung alder. Du skal også vite at har du hatt skader eller forstuinger for eksempel i et fingerledd, er det typisk der artrosen springer ut fra. Kroppsvekt kan også være en faktor, fordi de vektbærende leddene blir utfordret av mange kilo. De belastes. Men man ser også at små ledd – fingerledd – utvikler artrose, fordi det generelt kan gå en prosess i gang i fettvevet, som kan medvirke til artrose i små ledd og nedbrytning av brusk og knokler.

Når får vi typisk gikt?

– Gikt kommer i alle aldre, og det kommer nok litt overraskende på de fleste, fordi en del oppfatter gikt som noe som rammer eldre kvinner, men så enkelt er det ikke. Det avhenger av giktdiagnosen. Men man kan si at artrose kan ramme alle fra 40-årsalderen, men mer typisk fra 50- til 60-årsalderen. Tok man et røntgenbilde av alle oss over 40 år, ville vi alle hatt noe artrose et eller annet sted i kroppen, men det er langt fra alle som har symptomer. På den måten er det veldig individuelt hvor mye du vil merke symptomer og uten direkte sammenheng med hvor mye artrose du eventuelt har. De inflammatoriske giktsykdommene, som leddgikt, rammer typisk i 40-60-årsalderen, og her er det viktig at du får en rask utredning for å få den rette behandlingen for å unngå permanente skader, sier Nanna Bacci Hartz.

Hvordan fordeler gikt seg?

– Den største gruppen er artrose–slitasjegikt. Muskelgikt er også en stor gruppe, og det samme gjelder urinsyregikt, som er ganske underbehandlet og forbundet med skyld og skam. Tidligere ble urinsyregikt kalt for Kaptein Voms sykdom, og hentydet til at det var menn som drakk for mye alkohol eller spiste for mye kjøtt, som utviklet sykdommen. Men slik er det ikke. Det er veldig mange som går rundt der ute med en ubehandlet urinsyregikt. Denne giktformen kommer typisk i anfall, og jo flere anfall du får, jo mer ødelagte blir leddene, og det har ikke nødvendigvis noe med livsstil å gjøre. Det finnes god behandling av urinsyregikt. De inflammatoriske giktsykdommene er også hyppige, og når det handler om leddgikt, er det en typisk kvinnesykdom, fordi to av tre som rammes av leddgikt, er kvinner.

Kan jeg forebygge gikt?

– Noe av det viktigste du kan gjøre, er å være aktiv i hverdagen. Spesielt når du er 40+. Du må ha sterke muskler for å støtte opp om de leddene som blir påvirket av gikten. Derfor er det så avgjørende at du forstår viktigheten av å holde deg i form. Du får bruk for musklene dine også på lang sikt, fordi brusken mellom knokkelendene nedbrytes langsomt, og den gjenopprettes ikke. Du kan altså forebygge ved å holde deg sterk og smidig og holde vekten. På kostsiden finnes det dokumentasjon på at middelhavskosten er god for leddene – nøtter, olje, fet fisk med mer, som kan med- virke til å dempe de inflammatoriske prosessene i kroppen.

Hva er symptomene på gikt?

– Du vil merke ubehag og smerter i bevegelsesapparatet – det vil si rygg, muskler og ledd – og nedsatt bevegelighet. Og dessuten vil du typisk oppleve at du er trett og mangler energi. Noen opplever et uønsket vekttap. Når det handler om leddgikt, skal du være oppmerksom på hovne ledd og morgenstivhet, hvor du ikke ordentlig kan knytte nevene om morgenen. Kanskje passer plutselig ikke ringene, kanskje får du influensasymptomer, og det kan altså handle om leddgikt.

Hvordan skal jeg reagere på gikt?

– Når det handler om de inflammatoriske giktsykdommene, er det viktig å komme raskt i en immundempende behandling for å dempe inflammasjonen i kroppen, slik at leddene ikke blir ødelagte. Du kan godt vurdere symptomene dine, men etter høyst et par uker bør du søke lege hvis du fortsatt opplever hovne, varme og stive ledd. Vær oppmerksom på om du kan være arvelig disponert. Legen avgjør om du skal til påfølgende undersøkelser hos en revmatolog. Artrose haster ikke på samme måte, men her kan legen hjelpe og veilede deg om livsstil og eventuelt henvise deg til trening hos en fysioterapeut.

Hvordan utvikler gikt seg?

– En medisinsk behandling av de inflammatoriske giktsyk dommene kan slå ned inflammasjonen og dempe den. På den måten hjelper behandlingen deg med å bevare et godt funksjonsnivå og en god bevegelighet. Sykdommen kan imidlertid blusse opp fra tid til annen, hvis medisinen mister effekt, eller hvis du for eksempel sliter med stress. På den måten kan det mentale også ha innflytelse på giktsykdommer. Når det gjelder artrose, blir den ofte verre over mange år, hvor det kommer og går med ulik grad av aktivitet, og kanskje også setter seg i flere av leddene. Det kan også være perioder hvor du ikke merker så mye til det.

Påvirker overgangsalder gikt?

– Det nedsatte nivået av østrogen kan gi noen av de samme symptomene, som hvis du får for eksempel leddgikt. Blant annet smerter, stivhet og tretthet. Og det kan være sammen fallende symptomer mellom overgangsalder og for eksempel slitasjegikt og leddgikt. Men vi mangler fortsatt kunnskap, og derfor er det essensielt at du snakker med fastlegen om symptomene dine, slik at du kan få en grundig utredning og en eventuell behandling.

Kan jeg bli kvitt gikt?

– Nei. Hvis du er diagnostisert med artrose eller en inflammatorisk giktsykdom, er den kronisk og følger deg resten av livet. Det er imidlertid enkelte unntak, som for eksempel muskelgikt, som ofte går over av seg selv etter noen år, og urinsyregikt, som kan behandles veldig godt med livslang medisinering, slik at du ikke får flere anfall, sier Nanna Bacci Hartz