De fleste av oss forbinder nok benskjørhet, eller osteoporose som det kalles på fagspråket, med en sykdom som spesielt rammer eldre. Men faktum er at sykdommen rammer cirka en fjerdedel av norske kvinner over fylte 50 år.
Ifølge Folkehelseinstituttet er det 240 000–300 000 nordmenn som har osteoporose etter beinmassemålinger. Årlig registreres det cirka 9000 hoftebrudd, som er den alvorligste følgen av benskjørhet, det vil si at det skjer et hoftebrudd hver time. 7 av 10 hoftebrudd rammer kvinner, og risikoen for brudd øker rundt 70-årsalderen.
Vekttrening er viktig for å vedlikeholde skjelettet. Å gå, løpe, drive med aerobic eller tennis og styrketrening er bra former for vekttrening.
© Getty ImagesSymptomer på benskjørhet
Det skumle er nemlig at sykdommen ikke gir noen symptomer. Knoklene svekkes innenfra, og det resulterer i at knoklene blir skjøre og porøse og kan brekke.
Har du benskjørhet er risikoen for brudd i hofte (lårhalsbrudd), underarm og ryggvirvel der.
I kjølvannet av det første bruddet, er man dessverre i risikosonen for et nytt brudd.
Benskjørhet - i overgangsalderen?
Man vet at østrogen virker forebyggende mot benskjørhet, og derfor er det relevant for deg å vite og forholde deg til om du er i eller rundt overgangsalderen.
Det drastiske fallet av østrogennivået i overgangsalderen fører til tap av beinmasse i årene før og etter siste menstruasjon. Hos noen kvinner ses beinmassetap på helt opp til 5 prosent i året i denne perioden. Til sammenligning er det aldersbetingede beinmassetapet på 1 prosent i året.
Etter dette stabiliserer beinmassetapet seg heldigvis. Men det er på grunn av det økte beinmassetapet rundt siste menstruasjon at man ser en kobling mellom benskjørhet og overgangsalder.
Det finnes ingen behandling som kan kurere benskjørhet, men det er mulig å bremse utviklingen. (Kilde: Helsebiblioteket.no)
© Getty Images9 risikofaktorer med benskjørhet
Ta kontakt med legen din hvis du mistenker at du er i risikogruppen. Og vær oppmerksom på at fundamentet for beinbyggingen som voksen, legges i oppveksten mens skjelettet vokser. Derfor har det også betydning om du som barn og ungdom satt inne eller var i aktivitet ute.
1. Arv: Foreldre eller søsken har benskjørhet.
2. Tidlig overgangsalder: Du har kommet i overgangsalderen før du fylte 45 år.
3. Overraskende beinbrudd: Det vil si at du har et lavenergibrudd som voksen. Et lavenergibrudd er et beinbrudd som oppstår ved vanlig belastning i hverdagen – det kan være å hoste på seg et ribbeinsbrudd eller at underarmen brekker ved et lite fall.
4. Undervekt: Har du en BMI på under 19, belastes knoklene mindre, noe som gjør dem svakere.
5. Medisin: Du tar eller har tatt binyrebarkhormon i lengre tid. Mer enn 5 mg om dagen i mer enn 3 måneder.
6. Røyking: Røyking øker faren for brudd.
7. Inaktivitet: Manglende fysisk aktivitet kan svekke knoklene. Det gjelder som voksen, men det har også betydning om du var inaktiv som barn og ungdom.
8. Mangelfullt kosthold: Det vil si at du enten er under- eller feilernært og mangler både vitaminer og mineraler. Har kostholdet vært mangelfullt i oppveksten, kan du være i risikogruppen.
9. Alkohol: Alkohol er en risikofaktor hvis du har et daglig inntak på mer enn 3 enheter.
Geniale grep som forebygger benskjørhet
1. Knokkelvennlig kost
Kalsium
Kalsium er en av de mest avgjørende byggesteinene i knoklene. Vi har 1–1,5 kilo kalsium i kroppen, som nesten utelukkende finnnes i knokler og tenner. Kalsium gjør skjelettet hardt og tett, så knoklene er avhengig av at du får i deg tilstrekkelig med kalsium. Det gjør du ved å spise og drikke meieriprodukter, grønnsaker og fullkorn. Bor du et sted med hardt drikkevann, er det på grunn mye kalsium og magnesium. Dette opptas av kroppen og bidrar til ditt daglige kalsiumbehov.
D-vitamin
Kalsium opptas dårlig fra tarmen hvis man har D-vitaminmangel. En viktig D-vitaminkilde er solen. Det er solens ultrafiolette stråler som fører til dannelse av D-vitamin i huden. Det betyr at mange av oss har et underskudd på vitamin D i kroppen i løpet av og etter en lang vinter. Det løser du ved å spise rikelig med fet fisk, gjerne daglig, og supplere med eksempelvis kosttilskudd slik at du kommer opp i et inntak på 10 mikrogram daglig, som er den mengden som Helsedirektoratet anbefaler.
Magnesium
Magnesium er avgjørende for et sterkt skjelett. Mineralet bidrar til å bygge kalk i knoklene, som er nødvendig for å vedlikeholde beinmassen.
K-vitamin
K-vitamin og D-vitamin samarbeider om å binde kalsium til skjelettet. I tillegg sørger det for en normal blodkoagulering.
Det finnes et kosttilskudd som inneholder alle de 4 komponentene. Eksempelvis Solaray Cal-Mag Citrat.
© Getty Images2. Bruk kroppen
Ha en aktiv livsstil. Du begrenser det aldersbetingede tapet av beinmasse hvis du mosjonerer daglig og bruker kroppen. Prøv deg frem og finn en treningsform som du synes er gøy. Og minn deg selv på at trim ikke bare styrker knoklene. Du får også sterkere muskler og ledd – og med en sterk kropp reduserer du risikoen for fall og mulige beinbrudd.
3. Stump røyken
Over halvparten av hoftebruddene kan forklares med faktorer som røyking, lav fysisk aktivitet og lav kroppsvekt, ifølge FHI. I tillegg har kvinner nesten dobbelt så stor hoftebruddrisiko som menn. Noe av forklaringen kan være at røykere kommer i overgangsalderen tidligere og har et lavere østrogennivå i blodet sammenlignet med ikke-røykere. Stumper du røyken, forbedrer du kalsiuminnholdet i knoklene.
4. Tell antall enheter
Tell antall enheter Følg Helsedirektoratets anbefalinger om alkoholinntak, hvis du ikke allerede gjør det. Det vil si maks 10 g alkohol per dag for kvinner. Alkohol reduserer produksjonen av fordøyelsesenzymer, og det går utover opptaket av for eksempel mineraler, blant annet kalsium. Og jo mindre kalsium, jo større risiko for at knoklene blir porøse.
Les også: Dette bør du vite om stoffskiftesykdom
