– Det er viktig at folk ikke tror det er lurt å holde seg unna. Man trenger en heiagjeng!

I 2008 ble den tidligere TV-kokken og forfatteren Gøril Wiker (60) rammet av hjerneslag. Det skjedde under et møte i Norsk Psykologforening, der hun er kommunikasjonssjef. Hun hadde hatt hodepine hele dagen under møtet, men først da møtet var over, skjedde det.

– Jeg husker at jeg reiste meg opp for å si et eller annet morsomt, og snudde meg mot en av kollegene. Så hører jeg at hun sier forskrekket: ”Gøril, du er helt skjev i ansiktet”. Deretter husker jeg kun glimt, sier hun.

Takket være kolleger som skjønte alvoret, ble ambulanse tilkalt. Gøril ble raskt tatt hånd om, og husker at hun tenkte ”nå er det jeg som ligger på båre”. Og at hun vinket til alle som så på henne. Umiddelbart ble hun fraktet til sykehus, der legene konstaterte hjerneslag.

– Det rammet som lyn fra klar himmel, uten forvarsel. Men jeg hadde høyt blodtrykk i mange år før slaget, og hadde vært til kontroll på Ullevål jevnlig og også vært godt medisinert for det i mange år. Min mor døde av hjerneblødning 64 år gammel. Det gjorde vel at jeg aldri regnet meg som helt utenfor faresonen. Men det nytter jo ikke å gå rundt og engste seg – så det har jeg aldri gjort! Jeg hadde bestandig vært nøye med å sjekke blodtrykket mitt, og det var normalt. Jeg hadde også et relativt sunt kosthold og sunn livsstil.

Viktig med rask behandling

På sykehuset kan Gøril huske at mannen hennes, Petter Gudmundseth (65), var tilstede, og at noen ber henne om å løfte venstre ben og arm. Men uansett hvor mye hun forsøker, er det ingenting som skjer. Hjerneslaget hadde ført til venstresidig lammelse.

– Når en person rammes av hjerneslag, er det viktig å komme raskt til behandling, sier professor David Russell, som var med på å arrangere 5. Nasjonale Konferanse om Hjerneslag i Oslo. Han mener det er svært viktig med kunnskap om symptomer, for å komme et alvorlig utfall i forkjøpet. Hjerneslag er en av de hyppigste årsakene til dødelighet i Norge, og årsak nummer èn til uførhet.

Gøril var heldig som fikk raskt hjelp. På sykehuset viste undersøkelser at hjerneslaget skyldtes blødning. Etter flere uker på Bærum sykehus, og et bo- og behandlingshjem og rehabilitering på Sunnaas sykehus, hadde hun ett mål for øye: Hun ville bli frisk og komme best mulig tilbake slik hun var før hjerneslaget.

– Jeg opplevde mange tunge stunder det første året, men omgivelsene betydde utrolig mye. De minnet hele tiden på at det fantes et liv der ute. Venner, familie – og først og fremst mannen min, var til stor hjelp og støtte. Det er viktig at folk ikke tror det er lurt å holde seg unna. Tvert imot. Rehabilitering er hardt arbeid, og man trenger en heiagjeng!

Tidkrevende rehabilitering

Takket være ektemannens innsats, fikk hun slippe med å være dagpasient på et bo- og behandlingshjem. Han kjørte henne til og fra behandlingshjemmet for trening og ergoterapi, og kveldene tilbrakte hun hjemme. Gradvis gikk det fremover, og omtrent ett år etter hjerneslaget var hun tilbake på jobb i betydelig redusert stilling.

– At jeg var ønsket velkommen tilbake av kolleger, og at de la forholdene til rette, slik at jeg kunne jobbe det lille jeg orket, betydde enormt. Jeg slet med konsentrasjonen og ble fort sliten. Men med tiden gikk det seg til, sier hun.

I dag er Gøril for lengst tilbake i full jobb, og hun har et klart råd å komme med til andre arbeidsgivere: Dette tar tid! Og det er viktig at den slagrammede føler seg ønsket tilbake, og at man følger opp den sykmeldte.

Mannen, de to sønnene, familie og venner var forståelsesfulle. Det varte nemlig en stund før Gøril fikk tilbake krefter og full førlighet. Den første tiden måtte hun ha hjelp til selv små ting.

– At noen rundt deg tåler at du er hjelpetrengende, har mye å si. Jeg husker for eksempel at en venninne tok seg tid til å vaske toalettet mitt. Enkle hverdagsgjøremål kunne nemlig være vanskelig. Bare det å få på seg sko var et plunder, forteller hun.

Noe av det verste ved sykdommen var å kjenne seg til bry og belastning. Men at folk rundt henne var tålmodige og ga henne tid, gjorde alt lettere.

– I de nærmeste tiårene vil antall slagpasienter øke med 50 prosent, hevder professor David Russell.

Under hjerneslagkonferansen var han med på å samle Norges fremste eksperter for å oppdatere forskning og utveksle erfaringer.

En ny behandling betraktes som et gjennombrudd: Den benyttes ved hjerneslag som skyldes blodpropp, hvor man ”fisker” ut blodproppen ved å føre et kateter inn i lysken og opp gjennom hovedpulsåren til hjernen. Metoden har vært prøvd ut i 20 år og regnes nå som sikker, ifølge overlege og nevrolog Anne Hege Aamodt ved Oslo Universitetsklinikk, Rikshospitalet.

Livreddende behandling

Kjennskap til symptomer og rask behandling kan utgjøre forskjellen mellom liv og død ved et hjerneslag. Hjerneslag skyldes enten blødning eller blodpropp. Når det skjer, oppstår skader i hjernen i løpet av kort tid. Behandling i tide er avgjørende. Ikke bare kan man spare menneskeliv, men også forhindre alvorlige funksjonshemninger.

– Høyt blodtrykk kan være et lumskt fenomen fordi det ofte ikke gir symptomer, sier professor Russell.

I mange tilfeller gir det ikke andre symptomer enn hodepine. Men konsentrasjonsproblemer, svimmelhet, pustevansker og synsforstyrrelse, forvirring og kramper kan være signaler på at blodtrykket er for høyt. Ved rutineundersøkelser sjekker vanligvis legen blodtrykket. Er man i risikogruppen, må man gjøre det mer jevnlig. Ideelt hos en voksen kvinne bør det ligge på 120/70, ifølge Russell.

Les mer om livet etter hjerneslag.

Gøril Wiker hadde sjekket blodtrykket jevnlig, og hun hadde ikke hatt noen forvarsler. Riktignok kan hun huske at hun hadde kjent seg litt svimmel og trett en tid i forkant, men hun tenkte ikke at hun var i risikosonen.

– At jeg tilhører pasientgruppen som er blitt funksjonsfrisk, er jeg ydmykt takknemlig for. Min historie er et tegn på at det er mulig. På en måte hadde jeg flaks, fordi hjerneslaget rammet mens jeg var på jobb, omgitt av mennesker som forsto alvoret og kunne ringe 113. Jeg tør ikke tenke på hva som kunne ha skjedd om jeg hadde befunnet meg et sted alene, uten muligheter for hjelp, sier hun.

Selv var hun bare litt over 50 da hun ble syk, og til da hadde hun regnet hjerneslag som et fenomen som stort sett rammer eldre. Faktum er at sjansen for et hjerneslag øker i 40-50-årsalderen. Det kan ha sammenheng med stress.

– Etter fylte 70 er det flest kvinner som får hjerneslag. Det skyldes at kvinner lever lenger enn menn, og at risiko for hjerneslag øker med alder, sier avdelingsoverlege Bent Indredavik ved slagenheten på St. Olavs Hospital i Trondheim