Å være opptatt av sitt indre liv blir av noen oppfattet som egoisme. Man prioriterer seg selv. Og ikke andre. Så enkelt er det nok ikke. For hva har du egentlig å by andre på, dersom du er full av uforløste følelser, rastløshet og undertrengt tristhet eller sinne? Når vi er «fulle av oss selv», på vondt eller godt, har vi mindre plass til andre. Det gjelder å finne balansen. Det gjelder å kjenne seg selv.
Selvmedfølelse er bra, fordi det gir oss en balansert plattform. Et greit sted å fungere fra. Et sted hvor selvpisking blir observert og forkastet. Du er helt grei, som de fleste andre. Trygt på plass i deg selv lar du deg verken hausse opp av skryt eller dytte ned i et hull av andres kritikk.
Gjennom å utforske det indre rommet blir vi tryggere på hvem vi er. Hvorfor vi reagerer som vi gjør, og hva vi faktisk trenger. Vi kjenner – og anerkjenner, og føler med oss selv. Og vi tar ansvar for å skape egenfred. Vi er indrestyrte. Selvmedfølelse er ikke egoisme, slik det kan misoppfattes. Det handler tvert imot om å likestille seg selv med andre. Og at du behandler deg selv slik du behandler andre.
For hva er logikken bak å stille strengere krav til seg selv, enn til dem du omgås? Mener du dypest sett at du er klokere, og derfor må du tåle mer? Mener du at du er et bedre menneske, og derfor skal lide i stillhet? Mener du at du er sterkere, og at du derfor skal holde ut lenger? Berge andre?
Når vi graver litt i oss selv og det som ligger under holdninger, kan vi oppdage feilkonklusjoner. Kanskje gjennom noe vi har blitt fortalt er sant og som forblir en sannhet gjennom livet – uten at vi har revurdert påstanden på egne betingelser.
Mindfulness fungerer som et verktøy til å forstå oss selv. Vi setter på oss et nytt par briller og begynner å overvåke oss selv. Oppdager mengden av tanker, hva slags tanker vi tenker, og hva denne type tanker fører til.
Oppmerksom observasjon av tankene gjør det også mulig å oppleve tomme gap. Erfare at det finnes en ro i disse gapene som det er fint å lande i. Et rom å hvile i. Tomme luker hvor vi bare er – uten sinnets kakling. Peace of mind. Men å sette seg ned og meditere – la hodet tømmes for tanker – er vanskelig for mange. For når du sitter der for første gang, vil du bli oppmerksom på hvor absurd mange tanker som holder på i hodet. Det kan føles overveldende. Kanskje til og med ubehagelig.
Derfor er det laget teknikker som passer bedre for stressede mennesker med mye uro i kropp og sinn. Du kan bruke aktive meditasjoner som for eksempel kundalini. (For mer info, google: Osho Kundalini Meditation.)
Du kan også skreddersy din egen økt, legge inn en aktivitet (løpe, danse), før du setter deg ned og følger med på pusten. Glir inn i den enkle vipassana-meditasjonen, hvor du observerer at pusten går inn og ut, hvor du slipper tankene og gir oppmerksomheten tilbake til pusten.
Pusten er i nået – og ved å gi pusten hele oppmerksomheten kan du komme ut av tankene og inn i øyeblikket.
Universitetet i Bergen har gjort en studie på studenter ved UiB og Norges Handelshøyskole. Ungdommene deltok på et toukers kurs for å få dypere innsikt i hvordan de faktisk behandler seg selv. For eksempel om de ga seg selv den samme medfølelsen som de ga andre. Om de fordømte seg selv lettere enn de fordømte andre. Og så videre.
Et spørsmål elevene skulle stille seg, var: Behandler du deg selv like godt som du ville ha behandlet en venn som opplever en vanskelig situasjon?
Professor Per Einar Binder, som holdt kurset, har tidligere forsket på bruk av mindfulness-meditasjon i terapi mot angst og depresjon, og har skrevet boken «Ikke vær så slem mot deg selv».
Kurset brukte mindfulness-meditasjonsøvelser for å bli mer bevisst på egen adferd. Elevene ble også oppfordret til å finne vennlige budskap å gi seg selv. Binder mener at det trolig er ganske vanlig å plage seg selv med en overaktiv indre kritiker. Og at et flertall i befolkningen behandler seg selv dårligere enn de behandler andre. Han mener at vi gjennom å bli oppmerksom på tendens til å være for hard med oss selv, får vi muligheten til å utvikle en mer vennligsinnet måte å behandle oss selv på. Som er spesielt viktig i vanskelige situasjoner.
Denne type kurs kan gi en skikkelig vekker, kanskje spesielt for oss kvinner, fordi vi lett er selvkritiske. Men du kan komme langt ved å gjøre ditt eget eksperiment.
Sett av en uke hvor du bestemmer deg for å følge nøye med på ditt indre liv. Ikke gjør noe spesielt, ikke endre adferd, bare observer hvordan du behandler deg selv og andre. Noter ned hver gang du dømmer deg selv. Observer når tankene berømmer, og hvem som får heiarop.
Hva er svaret? Stiller du strengere krav til deg selv enn til de rundt deg? I så fall, hvorfor det?
Land i pusteteknikken hver gang du oppdager noe nytt om deg selv. Å vite gir muligheter til å endre. Bitte små steg kan gi store forandringer over tid.
Les også: Slik lærer du deg å takle motgang
