Dette var temaet professor Bella DePaulo valgte å fokusere på da hun holdt sitt innlegg på den amerikanske psykologiforeningens kongress i Denver. DePaulo sa at hun ønsker å utfordre den konvensjonelle troen på at gifte folk er sunnere, lever lengre, og er lykkeligere enn enslige.
Hun hadde gått gjennom 800 akademiske studier fra de siste 30 årene som tok for seg singelliv, og funnet ut følgende:
Eneboere har økt selvbestemmelse, og opplever i større grad enn samboere at de utvikler seg som mennesker. Single verdsetter meningsfylt arbeid mer enn gifte og samboende gjør. Og at jo mer selvstendige man er, desto mindre negative følelser.
Bevisst valg å leve alene
Professor DePaulo, som er ansatt ved University of California i Santa Barbara, er selv singel og mener det er på tide å avlive myten om at eneboere er alene ufrivillig. Hun sa at årsaken til at stadig flere bor alene ikke er mangel på partnermuligheter, men at de tvert imot bevisst velger å leve alene, fordi livet som singel øker muligheten til å leve autentiske, meningsfylte liv.
Moderne eneboere lever ikke isolert fra omverdenen, og er faktisk mer knyttet til foreldre, søsken, venner, naboer og kolleger enn hva gifte eller samboende er, viser forskningen. Psykologiprofessoren mener derfor det er på tide man slutter å stigmatisere, marginalisere og diskriminere single. Og at man i alle fall ikke kan bruke akademiske studier til å hevde at folk som gifter seg blir lykkeligere og sunnere.
Antall eneboere er fordoblet i Norge siden 1970. Av alle ekteskap som inngås, ender 38 prosent i skilsmisse. Det oppløses 10 000 ekteskap hvert år, men det finnes ingen oversikt over hvor mange samboere som flytter fra hverandre, så antall samlivsbrudd regnes å være adskillig høyere.
Vi vet at 56 prosent av alle barn i Norge fødes utenfor ekteskap i dag, mens tallet var tre prosent på 1950-tallet. Tolv prosent fødes av enslige mødre.
Har ekteskap og samboerskap som forbilde spilt fallitt?
– Vi er blitt mer likestilte
Birgitte Gjestvang er høyskolelektor og gestaltterapeut, og jobber med individuell- og parterapi ved Oslo Gestaltsenter. Hun mener at økonomi er en viktig årsak til doblingen av enpersonshusholdninger i Norge. Vi er blitt mer likestilte, folk får studielån og har fått bedre råd til å velge fritt.
– Økonomisk uavhengighet er avgjørende for hvorvidt folk lever alene eller kommer seg ut av et dårlig forhold. Dessuten har p-pillen gitt kvinner muligheten å velge utdanning og jobb på helt andre premisser enn tidligere, sier Gjestvang.

Birgitte Gjestvang er høyskolelektor og gestaltterapeut.
– Det er utfordrende og sårbart å være tett på en annen
– De sosiale normene som sier at for å være vellykket må du ha en partner, er heller ikke like rigide som før, heldigvis. Men en annen forklaring på at flere er single, er at det er utfordrende og sårbart å være tett på en annen. I dag skal mye skje fort: vi snakker fort, spiser fort, elsker fort og skifter partnere fort. Kjærlighet med samme partner over tid krever også langsomhet, og da kommer man ikke utenom sårbarheten. Du møter deg selv i døren: alle dine svake sider. Det er ikke så lett. Et godt kjærlighetsliv krever både tid og prioritering, og ikke minst at man er villig til å se på eget bidrag – og gjøre noe med det.
Birgitte Gjestvang mener det finnes nok av par som blir værende i destruktive forhold uten å jobbe med det. Og at det ikke er uten grunn at vold og mord nettopp skjer i nære relasjoner.
Men kan angsten for å bli ensom gjøre at man velger å bli, uansett hva som skjer innenfor husets fire vegger?
Å bli kjent med ensomheten
– Ja, det tror jeg absolutt. Vi mennesker bærer alle en dyp eksistensiell ensomhet i oss, som vi fort kan forsøke å døyve gjennom rus, mat, tvitring, overtrening, jobb – eller å klamre oss fast i et destruktivt forhold. Å bli bedre kjent med denne ensomheten – lære seg å møte angsten, gjør en ikke bare i stand til å kunne leve et godt liv som singel – men er også nødvendig for å skape et godt kjærlighetsforhold. Singellivet kan ha mange fordeler, og da er det synd hvis du klorer deg fast til en kjæreste som ikke er bra for deg.
– I min praksis møter jeg ofte single som ikke forstår hvorfor de ikke får seg kjæreste, samtidig som de er lite bevisste sitt eget bidrag til at det blir slik. For eksempel er det ikke uvanlig å avvise for å slippe å bli avvist selv. Det kan være en god beskyttelse, men ingen god strategi hvis du samtidig ønsker deg en partner.
Mange måter å leve på
Er det å være enslig forbundet med skam?– Ja, for noen tror jeg dessverre at det fortsatt er slik. Selv om det i dag er mer aksept for å være singel, er det nok av filmer og reklame med budskap om at parforhold og kjernefamilien er det eneste rette. Sånn er det jo ikke. Det finnes så mange måter å leve et liv på, og ikke minst går livet i faser.
Så hva velger vi? Å bli, gå, leve alene eller leve i hop med flere?
I delingsøkonomien har det vokst frem andre og nye måter å bo og leve på. Noen velger å være mer i bevegelse, og leier ut i perioder, eller bytter bolig med fremmede. Andre danner bofellesskap som ikke nødvendigvis inkluderer familien, men kollektiv for likesinnede. I Nederland er det ikke uvanlig at studenter flytter inn hos gamle og danner nye fellesskap.
Arv og tradisjon har mindre grep over oss. Vi er blitt mer bevisste forskjellen på egne og andres forventninger. Vi har fått mer frihet, nå er spørsmålet heller hva vi bruker den til.
Øvelse:
Når vi roer ned følelser og tanker blir det lettere å få øye på underliggende saker vi ikke er bevisst. Det kan være et mønster eller en strategi vi bruker i hverdagen, som ikke er gunstig lenger. Dette kan hjelpe til å se det ulne: Sett deg godt til rette et sted du er helt uforstyrret. Lukk øynene et par minutter og observer passivt hva tankene holder på med. Skriv deretter ned det du ser. Ved å gjenta kan du bli oppmerksom på understrømmer i sinnet.
Kilder og mer informasjon:
independent.co.uk, ssb.no, oslogestaltsenter.no.