Alle kommer til å dø, og vi alle kommer til å kjenne på sorg. Det er viktig å huske på at delt glede er dobbelt glede, og delt sorg er halv sorg. Følelser er ikke farlige, og i sorgen vil vi kjenne på de fleste av dem, sinne, frustrasjon, tristhet og håpløshet.
Det å bli liggende i sengen uten å komme seg ut av den, er vanlig. Følelser er bare følelser, men det er viktig å kjenne på dem og sette ord på dem, slik at de ikke tar bolig i kroppen din. Da vil du gå dypere og dypere ned, og følelsene blir tunge som et lodd som gjør at du ikke kommer deg opp.
Det er viktig å ta sorgen på alvor, og snakke helt til du har snakket deg tom. Det finnes samtalegrupper, venner, prester, terapeuter, og det finnes ulike mennesker du kan snakke med. Ta frem bilder og gråt, for det betyr at den du mistet var elsket, at det var et viktig menneske som satte sitt avtrykk her på jorden.
De døde vil at du skal bli glad igjen, og for at du skal bli det, må du ta sorgen på alvor. Trampe, gråte, snakke og finne din vei ut av den. Da mannen min døde, ble Hjertefred min vei ut av sorgen, for det å hjelpe andre var helt magisk.
Jeg visste at han aldri kom tilbake igjen og at jeg måtte fortsette min ferd her på jorden. Jeg trengte den indre styrken slik at jeg kunne fortsette å være mamma, og den fikk jeg da jeg bestemte meg for å lage en dag i året hvor jeg og alle andre som har en sorg, kan minnes dem vi savner. Hjertefred er på allehelgensdagen, den første søndagen i november, og det ble min redning å lage et vakkert rom med lys og kjærlighet som møter den som sørger.
Jeg hadde aldri klart det uten alle de frivillige, bare i Sandvika er det 150 som hvert år bidrar til arrangementet, og etter hvert har Hjertefred spredt seg til over 20 steder i Norge. Det å stå sammen med andre mennesker hvor alle bidrar, ga meg den indre styrken som jeg trengte. En annen ting som hjalp meg, var fokus på takknemlighet.
Når du kjenner kloa rundt hjertet, gråt litt og så kan du tenke om det er noe i livet ditt du er takknemlig for. Kanskje det er kaffekoppen du drakk i morges, solen som skinner, mennesker du har i livet ditt, eller gode minner etter den du har mistet.
Takknemlighet gjør at noe magisk skjer – du ser hva du har og ikke bare hva du har mistet. I jødisk tradisjon sier de at mennesker dør to ganger. En gang fysisk, og en gang til den siste gangen noen sier navnet til vedkommende. Tanken på å bli glemt, er vond. Ta frem bilder og snakk om den du savner. Jeg vet hvor vanskelig det kan være med høytidsdager.
Nylig snakket jeg med en mamma som hadde mistet sønnen sin i selvmord. Hun fortalte at på bursdagen hans valgte de å dra og rafte, fordi hun visste at det ville gledet ham. Og på julaften er det lov å dekke på også til den personen som ikke lenger er der, kanskje med et bilde på tallerkenen for å hedre vedkommende.
Jeg vet at når du er i dyp sorg tror du at du aldri kommer til å våkne og være glad igjen. Da håper jeg at fremtids-deg kan komme og fortelle deg at livet stadig er i endring. Jeg skulle ønske at fremtids-deg om to eller tre år, kunne gitt deg en klem og sagt at det er så mye fint i fremtiden. Nå skal du bare puste, kjenne på sorgen og alle følelsene, trampe, føle sinne – og så lover jeg at alt kommer til å bli bra.
