Når vi sammenligner oss med andre, blir vi mindre glade. I en studie ble 100 kvinner samlet i et rom. De fikk tildelt et glossy magasin, samtidig som de ble spurt om hvor de var på en lykkeskala fra en til ti. Gjennomsnittet var på åtte.
De trodde de skulle sitte der og vente på noe, så de begynte å bla i bladene med bilder av modeller og superstjerner. Etter en time ble de på nytt spurt om hvor de var på lykkeskalaen. Nå hadde tallet dalt til fem.
For det å sammenligne seg med andre, betyr at vi sammenligner oss med noe vi tror er perfekt. Men hva er perfekt? Kan du definere det? Hvordan definere om en løvetann er mer perfekt enn en rose, om en rose er mer perfekt enn en lilje – eller om en lilje er mer perfekt enn en blåklokke? De alle er perfekte på sin måte.
Akkurat sånn er det med oss mennesker. Alle snakker om at vi har ulike fingeravtrykk, men det er heller ingen andre som har akkurat den stemmen du har. Den dagen du dør og noen hører et lydopptak ti år senere, gråter de når de hører stemmen din igjen. Ingen andre har ordene eller tankene dine, eller akkurat den humoren du har. Heller ikke måten å gå, jogge eller spise på, eller fortelle en historie på. Også ansiktet, puppene og proporsjonen er forskjellig hos oss alle. Skjønner du hvor unik og perfekt du er?
«Ja, men», sier noen, «Vi har jo også dårlige sider». Men du ble født perfekt, og så har du kanskje tilpasset deg verden og funnet et mønster for å overleve når du har blitt fortalt at du ikke er bra nok. Du begynte å dimme lyset ditt, men jo mer du kommer tilbake til den du var, jo mer perfekt er du. Og når du skrur opp lyset i deg selv, får du selvtillit – for lyset er egenkjærligheten. Da trenger du ingen til å bekrefte deg
Jeg er en løvetann, du er kanskje en blåklokke. Vi er alle perfekte blomster. Så se deg selv i speilet. Det er bare en av deg i verden. Jeg håper alle kan begynne å lyse sterkere og sterkere ved å innse at de er perfekte akkurat slik de er.
For å helbrede sårene skapt av andre, trenger vi terapi, eller selvrefleksjon gjennom bøker. Jeg får bedre innsikt i meg selv gjennom å skrive tre sider med løse tanker hver morgen. Når noe skjer, tenker jeg: «Hva kan jeg lære av dette?» Og husk: «When you lose, don’t lose the lesson.» Sakte, men sikkert kommer du tilbake til den du egentlig er.
For husk – du er perfekt!
