Rettigheter ved sykdom
Livet byr både på oppturer og nedturer, og er det en ting jeg har tatt for gitt, så er det helsen min.
Etter å ha opplevd alvorlig sykdom i mitt nærmiljø, har jeg innsett at god helse ikke er en selvfølge, men lett å glemme i hverdagen.
Rammes du av en alvorlig sykdom, kan livet plutselig bli snudd opp ned. Det kan være tungt og vanskelig. Når man i tillegg må forholde seg til en rekke ulike krav, søknader og instanser, kan det fort bli en jobb som påvirker helsen negativt.
Mange baserer sin livsstil på to inntekter. Hvis en av disse blir borte, kan mange få økonomiske utfordringer om de blir ufør eller alvorlig syk. Det samme gjelder for husholdninger med én inntekt.
Derfor kan det være lurt å forberede seg på en hendelse man håper aldri inntreffer, før det er for sent. Et viktig steg i denne forberedelsen er å gjøre seg kjent med sine rettigheter ved sykdom.
Dersom du blir sykmeldt har du rett på sykepenger. Sykepengene skal kompensere for tapt arbeidsinntekt ved sykdom, og skal utgjøre 100 prosent av din tapte arbeidsinntekt. Men sykepengegrunnlaget per år kan ikke overstige 6G (folketrygdens grunnbeløp som tilsvarer 111 477 kroner).
Det betyr at de som har en årlig inntekt opptil 668 862 kroner, vil få full lønn under sykeperioden. De som har en årlig inntekt over dette beløpet, vil få redusert sin inntekt. Dekker ikke sykepengene din faktiske lønn, kan du ha rett på utbetaling av differansen mellom sykepengene og full lønn av arbeidsgiver.
Hva som gjelder på din arbeidsplass, ville jeg undersøkt allerede i dag.
Hva er formålet med arbeidsavklaringspenger?
Etter 52 uker opphører retten til sykepenger. Er du syk mer enn 52 uker kan du søke andre tiltak, som arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd.
Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for de som på grunn av sykdom har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten. Et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger er at du bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Det kan være at du får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe deg eller beholde arbeid. For noen kan det bli en krevende og langvarig prosess som strekker seg over flere år. Under denne prosessen vil du få 66 prosent av inntekten din inntil 6G.
Har du for eksempel en årsinntekt på 600 000 kroner, vil du få en årlig utbetaling på 396 000 kroner. Forsørger du et barn i tillegg, ytes det et barnetillegg. Har du gjennomført hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen, men det viser seg at inntektsevne er varig nedsatt, kan du søke om uføretrygd.
For å få rett til uføretrygd må evnen til å utføre inntektsgivende arbeid være varig nedsatt med minst halvparten. Dersom du mottar arbeidsavklaringspenger når du søker om uføretrygd, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er varig nedsatt med 40 prosent.
Overgangen til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd kan medføre betydelig nedgang i inntekt for noen.
© Getty ImagesSatsen på uføretrygd
Uføretrygdens sats er heller ikke noe å juble over. Den beregnes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt i de fem siste kalenderårene før du ble syk, og ytes med 66 prosent av grunnlaget. Deretter er det gjennomsnittlig inntekt i de tre beste inntektsårene som legges til grunn.
Det betyr at uføretrygden vil utgjøre 66 prosent av gjennomsnittsinntekten de tre beste av de fem siste årene før du ble syk. Inntekt over 6G tas ikke med i beregningen av uføretrygden. Du vil også her motta barnetillegg for hvert barn du forsørger.
Med andre ord vil overgangen til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd medføre betydelig nedgang i inntekt. Derfor kan det være lurt å se gjennom forsikringsalternativene dine samt høre med arbeidsgiver om de har ordninger og forsikringer som hjelper deg hvis det verste skulle skje.
Spør deg selv om du er godt nok sikret ut fra din inntekt og gjelden du har i dag. Å bli syk er ikke bare en fysisk og følelsesmessig belastning, det er jo også dyrt. Derfor er det viktig å vurdere ditt behov for forsikringer som kan gi ekstra beskyttelse for livets uventede hendelser.
«Spør deg selv om du er godt nok sikret ut fra din inntekt og gjelden du har i dag. Å bli syk er ikke bare en fysisk og følelsesmessig belastning, det er også dyrt»
Hvilke forsikringer trenger du ved sykdom?
Det finnes et hav av ulike forsikringer som kan gi deg handlefrihet til det som er viktig for deg i en slik situasjon. Livsforsikring, sykeforsikring, uføreforsikring, ulykkesforsikring og behandlingsforsikring for å nevne noen. Hvilke forsikringer du trenger, avhenger blant annet av din alder, sivilstatus, gjeldsbyrde, om du har barn og om du har forsikringer gjennom jobben.
Vi håper alle at vi ikke blir alvorlig syke, men å håpe på det beste er ikke en plan. Å være forberedt på hendelser vi håper ikke vil skje, kan gi oss en trygghet og gjøre det mulig for oss å konsentrere oss om det som betyr mest dersom alvorlig sykdom skulle inntreffe – nemlig oss selv og vår helse.
Les også: Slik motiverer du deg selv
