arveoppgjør
© Getty Images

Arveoppgjør: dette har du krav på

Visste du at arveloven skiller mellom ektefeller og samboere? Og hva betyr egentlig å sitte i et uskiftet bo? Bli bedre kjent med dine arverettigheter.

17. juni 2022 av Derya Incedursun

Arvelovens regler

Arv kan være et vanskelig tema for mange å ta opp, men det er svært viktig å ta samtalen før det verst tenkelige skjer. 

Et testament gir en forutberegnelighet som kan være god hjelp i en vanskelig situasjon samt dempe unødvendige konflikter. Særlig viktig er det for samboere og ektefeller med særkullsbarn å opprette et testament. 

Arveloven regulerer en fordeling av dine verdier, men det er ikke gitt at denne fordelingen stemmer overens med dine ønsker. Derfor er det viktig å kjenne til arvelovens regler om fordeling av arv. 

Reglene er slik at du står fritt i å råde over din formue i levende live, og kan gi hva du vil til hvem du vil. Men ved dødsfall er det begrensninger. 

Du er nemlig bundet av blant annet barnas pliktdelsarv, som i dag er 2/3 av det du etterlater deg, eller minst 15 G (1G = Folketrygdens grunnbeløp – 106 399 kr per mai 2021), som utgjør rundt 1,5 millioner kroner per barn, som indeksreguleres hvert år. Det sistnevnte vil være aktuelt for de med store formuer og som ønsker å begrense pliktdelsarven.

Arveloven hva har du krav på?
© Getty Images
Råd om arveoppgjør
© Thomas Qvale

Derya Incedursun

Alder: 35 år. 

Bor: I Oslo, er opprinnelig fra Stavanger. 

Sivilstatus: I et forhold. 

Utdannelse og yrke: Master i rettsvitenskap, advokat og forbrukerøkonom i Nordea. 

Aktuell: Som Taras økonomi-spaltist. 

Ektefeller og arv

Er du gift, har du som gjenlevende ektefelle krav på 1/4 av avdødes formue dersom ektefellen hadde livsarvinger, altså barn eller barnebarn.

Videre har du rett til å ta over felleseiet uskiftet, det vil si at arveoppgjøret etter avdøde helt eller delvis utsettes og at du som lengstlevende får disposisjonsrett over eiendelene og midlene. Uskifteboet vil for ektefeller omfatte alt hva dere hadde, unntatt avdødes særeie, med mindre du får samtykke av avdødes arvinger eller det fremgår av ektepakt at også særeie skal inngå.

Har dere felles barn, kan du velge å sitte i uskiftet bo uten å måtte innhente samtykke fra barna. Men dersom avdøde også hadde barn fra tidligere forhold, altså særkullsbarn, kreves det samtykke fra disse. Får du ikke samtykke, kan du ikke sitte i uskiftet bo med den delen av arven som tilfaller særkullsbarna. Det kan føre til at du som gjenlevende ektefelle må selge felles bolig for å frigjøre midler til gjennomføringen av skiftet. For mange med dine, mine og våre barn er dette en stor bekymring.

Det er viktig å være oppmerksom på at barnløse ektepar ikke arver hverandre fullstendig hvis de har foreldre eller søsken i live. Det betyr at dersom avdøde ektefelle ikke har livsarvinger, vil halvparten av arven gå til gjenlevende ektefelle. Den andre halvparten går da til avdødes foreldre eller søsken. I slike tilfeller må det opprettes testament hvis det er ønskelig med en annen fordeling. Dersom din avdøde ektefelle kun etterlater seg fjernere slektsarvinger enn foreldre og søsken, tilfaller hele arven deg som gjenlevende ektefelle.

«Mange samboere er fortsatt uvitende om at de har få eller ingen arverettigheter ved dødsfall»

Samboere og arv 

Stadig flere velger å være samboere fremfor å gifte seg, men dessverre har vi ingen lov som tilstrekkelig beskytter samboere ved død. Mange samboere er fortsatt uvitende om at de har få eller ingen arverettigheter ved dødsfall. 

Hovedregelen er at du har ingen rett til arv etter din samboer hvis dere ikke har felles barn, uavhengig av samboerskapets varighet. I praksis betyr dette at halve verdien av det dere har kjøpt sammen, inklusive bolig, må betales ut til din samboers arvinger, for eksempel en søster eller nevø. 

Hvis dere har, har hatt eller venter felles barn, vil du kun ha rett til en arv på 4G, som tilsvarer ca. 400 000 kroner. Har dere felles barn, kan du også på visse betingelser sitte i uskiftet bo med felles bolig, bil og fritidseiendom som dere begge har disponert. Ønsker dere en annen fordeling enn det som følger av loven, må det opprettes et testament. La oss si at du og samboeren din har levd sammen i 20 år og har to felles barn. Det samme har naboparet som har vært gift i 10 år. Samboeren din og naboens ektefelle dør. Naboen får sitte i uskiftet bo med alt ektefellen etterlater seg, du får ikke. Den økonomiske tryggheten og beskyttelsen naboen får gjennom loven, gjelder ikke for deg. 

Som du ser, er samboere på ingen måte likestilt med ektefeller når det kommer til arverett etter arveloven. Ønsker dere å sikre hverandre økonomisk ved død, er det dermed svært viktig å opprette et testament. 

Dersom dere ikke har felles barn men samboeren din har særkullsbarn, og dere har vært samboere i fem år eller mer, er det adgang til å fastsette en arv på 4G gjennom testament som går foran særkullsbarnas pliktdelsarv. 

Dersom dere verken har særkullsbarn eller fellesbarn, står dere fritt via testament til å fastsette størrelsen på arven som skal gå til hverandre.

Arv og rettigheter
© Getty Images

Fallgruver og arv 

Det er også noen fallgruver innenfor arv du må være obs på. 

Mange tror at det å sitte i et uskiftet bo er bra. Det er det i mange tilfeller, men det avhenger av flere forhold. Du må ta hensyn til alder, inntektsforhold, verdien av formue og gjeld, barn, forsikringsutbetalinger og annen arv som vil inngå i dødsboet. 

Velger du uskifte, bør du være klar over at alt du senere blir eier av, for eksempel gjennom inntekt eller arv, vil inngå i uskifteboet. Du tar også over ansvaret for avdødes gjeld, og dersom din avdøde ektefelle eller samboer hadde mer gjeld enn verdier ved dødsfallet, bør du vurdere å skifte. 

Er du ung når din ektefelle eller samboer dør, og det kan være en mulighet for at du på et senere tidspunkt kanskje vil gifte deg eller bli samboer på nytt, bør du også vurdere å skifte med en gang. Dette skyldes at man på et fremtidig tidspunkt i forbindelse med inngåelse av nytt ekteskap eller samboerskap som har vart i mer enn to år, eller der samboerne har fått barn sammen, uansett kan bli nødt til å skifte. Dersom verdiene du sitter på har steget i verdi i denne perioden, vil også disse verdiene være gjenstand for deling. 

En annen ting du må være oppmerksom på, er avgifter. Arveavgiften forsvant i 2014. Det betyr at du ikke skal betale arveavgift, heller ikke av arveforskuddet, men det er likevel andre avgifter som påløper og som du må passe deg for. 

Dersom du overfører fast eiendom til barn som gave eller som forskudd på arv, utløses full dokumentavgift på 2,5 prosent av eiendommens markedsverdi. Det er når barn mottar arv etter at du har falt bort, at det er aktuelt å få fritak for dokumentavgiften. 

Som du ser, passer arveloven veldig godt for A4-familien som er gift og har felles barn, men i dagens samfunn er det mange som ikke passer inn i den rammen. Derfor er det viktig at du kjenner til dine arverettigheter og har et gyldig testament på plass.

Du vil (garantert) også like

Kanskje er du også interessert i...