Å flytte sammen er et naturlig og spennende steg i et forhold, og samboerskap er blitt svært vanlig i dag. Så vanlig at cirka 20 prosent av hele den norske befolkningen mellom 16 og 79 år er samboere, men loven sidestiller ikke ekteskap og samboerskap. Derfor er det viktig å kjenne til hva som gjelder i ulike livshendelser og hvorfor en samboeravtale er viktig.
For samboere er det nemlig ikke lovregulert formuesfellesskap. Det vil si at dere eier egne eiendeler og er ansvarlig for egen gjeld, og det som blir opparbeidet under samlivet, deles ikke ved et eventuelt samlivsbrudd.
«Så enkelt», tenker du kanskje, men hadde det bare vært så enkelt. Etter noen års samboerskap med felles innkjøp og nedbetaling av ulike gjeldsposter, kan uenighetene fort oppstå. Og det er ikke bare økonomiske spørsmål som skaper konflikter, det er også mange følelser som styrer handlingene våre. Det sistnevnte kan komme i veien for en fredelig og rettferdig fordeling av verdier. Jeg har vært vitne til par som krangler om eierskapet til en Ikea-lampe og en badematte av ubetydelig verdi.
Det er flere ting du må tenke på når du skal skrive en samboeravtale. Dere må avklare hvilke eiendeler som eies alene og hva som eies i fellesskap. Hvor stor eierandel hver av dere har i felles bolig, og ansvar for gjeld internt mellom dere. I tillegg til hvem som dekker hva av fellesutgifter og hvordan eiendeler og felles bolig skal fordeles ved et eventuelt samlivsbrudd.
La oss ta for oss et scenario: Du flytter inn i boligen til kjæresten din og dere får to barn sammen. 15 år senere går dere fra hverandre. Under hele samboerskapet har du brukt dine penger på felles utgifter som mat, strøm, sosiale aktiviteter og klær til barna.
Samboeren din derimot, har brukt sine penger på å nedbetale gjelden på boligen som han eier og som har huset hele familien. Mens samboeren din har investert pengene sine på varige midler, går du tomhendt ut av forholdet. En rettferdig fordeling? Nei, mener jeg. Det er slike ting som bør avklares i samboeravtalen, og det er viktig å tenke «hva hvis» tidlig i forholdet.

SPALTIST: Derya Incedursun er advokat og forbrukerøkonom – og nå også Tara-spaltist. Hun vil gi oss sine beste råd om penger og økonomi.
© Thomas QvaleDerya Incedursun
Alder: 35 år.
Bor: I Oslo, er opprinnelig fra Stavanger.
Sivilstatus: I et forhold.
Utdannelse og yrke: Master i rettsvitenskap, advokat og forbrukerøkonom i Nordea.
Aktuell: Som Taras økonomi-spaltist.
«Jeg har vært vitne til par som krangler om eierskapet til en Ikea-lampe og en badematte av ubetydelig verdi»
Alle samboerforhold er forskjellige, og hva som er nødvendig å inkludere i samboeravtalen vil derfor variere avhengig av behov.
Det er også viktig å ta frem samboeravtalen fra tid til annen og se om den er oppdatert på deres aktuelle livssituasjon og økonomiske stilling. Det kan være aktuelt når det skjer større endringer i de økonomiske forholdene hos en av dere, eller begge to, eller hvis det har gått såpass lang tid at det kan være hensiktsmessig å revidere avtalen.
Vær oppmerksom på at en samboeravtale kun kan endres eller oppheves dersom begge parter er enige. Dette innebærer at du ikke ensidig kan bestemme deg for å gjøre endringer eller oppheve avtalen, dette kan kun skje ved enighet mellom deg og partneren din. Det er derfor viktig å tenke seg godt om når du skal signere på innholdet i en slik avtale.
Samboeravtalen vil også være veiledende overfor arvinger. Et samboerskap vil på et vis alltid bli avsluttet og samboeravtalen vil komme til anvendelse. Enten ved at man inngår ekteskap, ved samlivsbrudd eller ved den ene partens død.
Samboeravtalen regulerer ikke fordeling av arv ved den enkeltes død, dette må fastsettes i et testament. Men avtalen sier derimot noe om fordelingen av eiendeler og gjeld mellom samboerne, og vil derfor være viktig for å avklare hva som inngår i dødsboet til avdøde samboer. Er dere gift, kan også en skilsmisse være komplisert rent økonomisk.

Det å ha gode avtaler på plass kan forenkle potensielt vanskelige situasjoner i tillegg til å gi deg en trygghet for fremtiden.
© Getty ImagesMange tror at de får med seg halvparten av ektefellens formue ved en skilsmisse. Det er en myte. Det er viktig at du setter deg inn i lovens skjevdelingsregler og hvordan disse reglene kan slå ut for deg. Kort fortalt sier regelen at du kan holde visse verdier utenfor deling, såkalte skjevdelingsmidler. Dette er typisk arvede midler og verdier du har med deg inn i ekteskapet.
Men vær oppmerksom på at skjevdelingsmidlene må være i behold. Arver du for eksempel 1 million kroner under ekteskapet, bør du tenke over hvordan du bruker disse.
Bruker du pengene på rent forbruk, mister du midlene. Plasserer du midlene i fast eiendom eller andre spareformer som fond, får du med deg disse verdiene ved skilsmisse.
Hovedregelen er at det som er skapt under ekteskapet, deles likt. Ønsker du og din ektefelle at verdiene skal fordeles på en annen måte enn lovens delingsregel, bør dere opprette ektepakt. Denne vil ha betydning både under ekteskapet, særlig overfor kreditorer, og ved opphør av ekteskapet. Her kan dere for eksempel avtale at den enes eller begges formuer, eller deler av disse, skal unntas fra deling, altså en særeieavtale.
Er du den i forholdet som har jobbet redusert på grunn av små barn og dermed gått glipp av betydelige inntekter og sparemuligheter, mens ektefellen din har fått muligheten til å jobbe fullt og spart jevnlig, ville jeg tenkt meg godt om før jeg signerte en ektepakt som gir ektefellen særeie på verdier som er opparbeidet under ekteskapet.
Det er ikke akkurat fremtidige problemer du ønsker å tenke på når du lever i et godt og stabilt forhold, men å ha gode avtaler på plass kan forenkle potensielt vanskelige situasjoner samt gi deg en trygghet for fremtiden.