Eksperten: – Her er alt du trenger å vite om oransjevin

Oransjevin er en ypperlig stil som matvin. Som en mellomting av rød- og hvitvin med lette tanniner, balanseres smakene.

Dette er oransjevin
© Produsenten

Har dere hørt om oransje vin? Vintypen inntok Norge for ca. 10 år siden, og ble satt i hyllene på Vinmonopolet sammen med hvitvin. Fargen var riktignok gyllen og smaken var ukjent. Hva slags vin var dette? Noen syntes oransje viner var spennende, andre mente det var feilvare.

Introduksjonen av oransjevin skjedde samtidig som stadig flere fikk økt interesse for økologiske, biodynamiske og naturlige viner. Man ville ha vin med «adresse», smake vindruenes opphav, gjerne fra et land med lange tradisjoner, som Georgia.

Fremstilling av oransjevin

Hva er oransjevin?

Rød, hvit og rosé, men hva er oransjevin? Kort forklart er oransjevin en type hvitvin som fremstilles slik som man lager rødvin. Hvitvinsdruer får ekstra lang skallkontakt, som betyr at mosten ikke siles av umiddelbart, men får trekke ut smaks og aromastoffer fra skallet. Dette er rødvins metoden, men da med blå druer, hvor lang skallkontakt gir rødvin og kort skallkon takt gir rosévin. Når man lager hvitvin, er det kort eller ingen skallkontakt.

Det sitter mye smak og aroma i skallet, og produsenter av hvit vin har de siste tiårene eksperimentert med mer eller mindre skallkontakt for å tilføre vinene mer smak. Dette har banet veien for «nyoppdagelsen» av oransjevinene.

Hva smaker oransjevin?

Det er flere stiler etter hvilken druetype som benytters og hvor lenge vinene har hatt skallkontakt. De letteste oransjevinene kan minne om «vanlig» hvitvin, men med mer smak. Har oransjevinen hatt flere måneder med skallkontakt, gir det noe snerp (tannin), og aromaer med slektskap til marmelade, te, kvae, furunål, appelsinblomst og fersk sopp. Perfekte vinsmaker på senhøsten, som passer til sopp, lyst kjøtt og lam. Nam nam.

oransjevin i Georgia

GAMMEL VINKULTUR: Georgia, verdens eldste vinland med 8000 års historie, lagrer ofte vinene i leirkrukker (qvevri). Her sitter Gunnhild foran noen gamle utgaver på en vingård i Georgia

© Gunnhild Bjørnsti

Oransjevin og farger

Nyansene varierer. Oransjeviner kan være alt fra lyst grønngule, som vanlig hvitvin, til lakserosa, som rosévin, eller dyp oransje. Variasjonene kommer fra de ulike fargestoffene som ligger i skallet til druene, og hvor lenge skallet får trekke med vinen.

Tanniner

Den tørrende munnfølelsen av tannin (garvestoff) i oransjevin varierer fra å være et ørlite grep til markant snerpende som en fast rødvin. Skall, stein og stilk er kilden til tannin, og mengden tannin varierer en del med druetyper. Tanninene er med å gjøre oransjeviner til ypperlige matviner, de takler også lyst kjøtt, en del krydder og urter, og ofte rikt og fett tilbehør. Oransjeviner er derimot ikke din nye terrassevin, når du bare ønsker noe friskt og leskende. Oransjeviner roper etter mat, og blir best når ganen smøres med sjømat, grønnsaker og kylling. Spennende, ikke sant?

Oransjevin

PÅ VINGÅRDSBESØK: Gunnhild rører i leirkrukker (qvevri) på reise i Georgia.

© Gunnhild Bjørnsti

Verdt å vite om oransjevin

Vindruer er mye mindre enn spisedruene man finner i matbutikken. Omtrent 15 prosent av vindruens vekt er skall, rundt 5 prosent er stein og resten er druekjøtt. Det er i druekjøttet du finner mesteparten av vann, syre og sukker. Men det er i skallet det meste av druens aroma sitter. Så hvorfor ikke bruke skallet for hva det er verdt? Georgia har laget oransjeviner i 8000 år, og landene Iran, Armenia, Syria og Tyrkia har også lange tradisjoner. Å la skall og stein fra druene være med under gjæringen var praktisk, og det gjorde vinen mer holdbar og mer smaksrik, uansett om druene var blå eller grønne. Tiden med skallkontakt beskyttet vinen i en tid hvor svovel som konserveringsmiddels ikke fantes.

Oransjeviner i dag

Georgia regnes fortsatt som best i klassen av mange, de har lang erfaring med vin-produksjon i leirkrukker (qvevri). Det lages riktignok veldig bra oransjevin i flere øst-europeiske land, som Kroatia, vest-europeiske land som Frankrike og Italia, og Chile i Sør-Amerika. Prøv en flaske med dine vinvenner og se hva du synes.

VELKOMMEN: Veralda er en familieeid vingård i Istria i Kroatia, som man kan besøke for
vinsmaking.

© Produsenten

Oransjevin fra Kroatia

Ferielandet Kroatia lager utmerkede viner, men de er ikke så kjent utenfor landets grenser. Mange produsenter holder til på øyene og med begrenset produksjon. Volumet etter hver vinhøst rekker kun til de lokale restaurantene.

Jeg var på seilferie fra Split i sommer, og smakte deilige hvite viner på druer som het posip og grk, for sistnevnte må du ta fart for å uttale tre konsonanter i ett! Malvasia-druen er riktignok mer kjent, og dyrkes i større omfang. Og sannelig har det til Norge kommet en lekker vin fra området Istria, en stor halvøy som strekker seg ut fra det nordvestre Balkan i Adriaterhavet mellom Triestebukten og Kvarnerbukten ved Rijeka. I Vest-Europa har ikke malvasia anerkjennelse for å lage store viner, men i oransjeviner i Øst-Europa kommer den til sin rett.

Familieeid vingård i Istria i Kroatia

Familieeid vingård i Istria i Kroatia.

© Produsenten

Veralda Winery er familieeid, og ligger i det mest kjente området for vindyrking i det nordlige Istria, i de berømte Buje-åsene som strekker seg mellom Buje og Brtonigla. Deres familietradisjon begynte i 1938 med ti dekar land som inkluderte vinranker og oliventrær. Veralda regnes for å være driveren for innovasjon i utviklingen av stedegne druer, og satser på autentisitet, tradisjon og nytenkning.

– Vi streber etter å produsere friske viner, med overraskende lang smak for en total nytelse. Med bare en slurk kjenner du disse intense følelsene, og i motsetning til andre viner, vil du prøve våre viner igjen, frister Veralda-familien, og fortsetter:

– Karakteren til våre viner kommer ikkebare til uttrykk i måten de produseres på, men den kommer også fra det spesielle terroiret til Buje-åsene. Et terroir av fortreffelighet fanget i en langvarig nytelse.

Det var poetisk forklart! Vineriet har fine lokaler for tilreisende som kan smake på et utvalg av vinene og få en omvisning. Husk det neste gang dere planlegger ferie til Kroatia.

Før avreise, smak på vår utvalgte vin fra Veralda. En elegant økologisk Malvasia, med fin moden stil fra 2019, delikat preg av appelsinskall, sitroner, gule epler og aprikos. Nydelig, rett og slett.

TIPS: Prøv gjerne denne for å sette deg inn i oransjevinens herlige mysterier av nye lukter og smaker

Bli kjent med oransjeviner i basisutvalget

Månedens vin: Veralda AMBRA 2019

© Produsenten

Til både kjøtt og fisk

13182101 Veralda AMBRA 2019, Istria, Kroatia, 219,90 kr (BU)

Middels dyp gyllengul vin på malvasia-druen, lagret 6 måneder på gjærceller i store eikefat, 14 % alkohol.

Lukt: Sammensatt aroma av steinfrukt, marmelade og sitrusskall, innslag av nøtt, te og tørket urt. Smak: Saftig og fast med nyansert preg av fersken, aprikos og kandisert sitrus, litt nøtt og krydder. Prøv gjerne til fisk,skalldyr, lyse kjøttretter, grønnsaker, oster og som et glass til dessert. I Kroatia nyter de vinen til gulasj, trøffel- og soppretter, ville asparges samt tradisjonsrike kjøttretter som ovnsbakte oksekjaker med poteter.

Oransjevin lett variant
© Produsenten

Oransje light

15747801 Viña Altos del Itata Orange 1556, 2021, Chile, 204,40 kr (basis)

Lys oransje vin av muscat de Alexandria-druen, med 20 dagers skallkontakt og kun 11,6 % alkohol, fra Chile. Nydelig appelsinduft av både frukt og skall samt noter av aprikos og urter. Appelsin på smak, med preg av urter, epler og te, skaper en interessant vinstil for alle som ønsker å teste ut en enkel oransjevin. Passer til fisk, skalldyr, grønnsaker og lyst kjøtt.

Medium oransjevin
© Produsenten

Oransje medium

15749001 Wildmakers Brisas Orange 2022, DO Itata, Valle de Itata, Chile, 229,90 kr (basis)Dyp gultone på farge, laget på druen muscat de Alexandria, gjæret med skall i 30 dager, 13 % alkohol. Duft av fersken, aprikos og eple, innslag av appelsinskall, tørket urt, blomst, te og kamfer. På smak bitre appelsiner og sitronskall samt fin friskhet. Fin matvin, prøv til fisk, skalldyr og lyst kjøtt.

Sterk oransjevin
© Produsenten

Oransje strong

15664301 Vina Siegel Naranjo 2022, Valle Central, Chile, 249,90 kr (basis)En dypere oransje vin på viognier-druen,12 dager skallmaserasjon, og med 14 % alkohol som gir mer fylde. Intens duft av naturvin med fersk stil, samt krydrede noter, litt tørkede aprikoser og nøtter. Helt tørr smak, med tørkede frukter, litt sviske og fiken, lett tanninpreg, fin matvennlig stil. Passer til fisk, skalldyr, grønnsaker, kylling og svinekjøtt.

Ekstra sterk oransjevin
© Produsenten

Oransje extra strong

15882401 Vina Frankovic Aron Malvazija Istarka 2020, Istria, Kroatia, 259,80 kr (basis)Gyllengul vin på malvasia-druen, spontanfermentert fat og amfora, 4 måneders lagring på gjærceller og 14,5 % alkohol. På duft har den tydelig naturvinstil, med utviklet preg av sitrus, modne gule epler og plommer samt hint av kvae, vanilje og urter. Balansert smak, fast og saftig preg av eple, gule plommer, honning og urter. Vinen har flott fylde, og alder, og kan harmonere med rikere matretter av lam, svin og lyst kjøtt.

Fransk oransjevin
© Produsenten

Fransk oransje

15860001 Domaine Torredemer-Mangin Vin Orange 2022, Frankrike, 184,80 kr (basis)Økologisk vin på muscat blanc-druer, 14 dager skallmaserasjon, lagret på ståltank, og litt mattere dyp oransjetone. 14 % alkohol. Sval og litt krydret aroma av aprikos, kandisert sitrus og pære, litt tørket urt, barnål og floralt preg. Delikat smak av milde sitrusnoter fra appelsin/sitron/lime, med fin konsentrasjon, helt tørr stil. Ypperlig matvennlig vin, til sjømat av mange slag og lyst kjøtt. PLUSS: God pris!